S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Hanne Bernhardsen Nordvåg – 19. mars 2014

Vil løfte dansen


Publisert
19. mars 2014
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Nyheter

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/vil-lofte-dansen/
Facebook

Foto: Hanne B. Nordvåg

– Fram til nå har dansere ofte blitt sett på som enten skapende eller virtuose, sier Suzanne Bjørneboe, dekan for Balletthøgskolen på KHiO. – Slik er det ikke lenger, og da må teori og praksis forenes. 1. februar i år fikk Kunsthøgskolen i Oslo grønt lys for å starte et masterstudium i dans.

I Rom for dans’ lokaler på øvre Grünerløkka starter dagen med rungende rytmer, lidenskapelige svev og spagater.

– Kjenn velbehaget av å ha åpne baner i kroppen!

Jazzpedagog Siv Gaustad sier ikke bare ordene – hun drar dem ut i rommet med armene og hendene sine. Rundt henne står om lag tjue unge mennesker, høyt på tå og med armene i været. De er alle profesjonelle dansere, som for de fleste betyr at de etter mange års hardt arbeid har en bachelor i lomma som sier at de kan danse.

Utdanningsmessig har denne bacheloren også vært veis ende for den som ikke har ønsket å bli koreograf eller pedagog, da det i Norge ikke har eksistert noe oppfølgende masterstudium for utøvende dansere. Med større krav til både teknisk, teoretisk og kreativ kompetanse hos dansere, har det fra flere hold blitt bemerket at en treårig bachelorutdanning ikke har plass til å romme alt det en danser burde kunne.

Derfor ønsker nå Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) å tilby en master i dans, med det formål å tilby en fordypningsmulighet og bredere kompetanse. Siden 2011 har arbeidet med utviklingen av graden foregått, og 1. februar falt vedtaket hos NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) på at utdanningen blir godkjent. Etter all sannsynlighet vil det bli opptaksprøver våren 2015 og oppstart av studiet i august samme år.

Forening av teori og praksis I et formålsskriv fra KHiO heter det at ”et masterstudium for dansere, foruten selvsagt å heve kompetansen og kunnskapen hos den enkelte student og danser, [skal] kunne bidra til at dansefeltet får en større og mer differensiert kompetanse der ulike praksiser og arbeidsmetoder kan utforskes gjennom at danserens kunstneriske strategier og materiale står i fokus”. Kort oppsummert betyr dette at denne masteren skal skape enda dyktigere og helhetlige dansere, som vil heve nivået i norsk dans.

– Slik man i stor grad har sett på dansen fram til nå, så er man enten skapende eller virtuos. Det er et slags skille mellom refleksjonen og det fysiske – og disse må nærme seg. Det er ikke lenger sånn at det bare skal være koreografen som skaper dansen – danseren er i stor grad blitt medskaper. Og da må teori og praksis forenes. Det er der de virkelig interessante og gode danserne oppstår, sier Suzanne Bjørneboe, dekan for Balletthøgskolen på KHiO.

– For å få til dette kreves det kunnskaps- og kompetansebygging, og det er dette som utdanningsmessig per dags dato mangler på et høyt nivå i Norge.

Bare et steinkast fra Rom for dans sitter Bjørneboe i sitt kontor på KHiO, i den gamle Seilduksfabrikken ved Akerselva. I naborommet vitner lyden av metallsåler som treffer gulvet om at arven etter Gene Kelly og Fred Astaire ikke er død. Dansenorges fremtid skal også lære gamle kunster før de er klare til å gå ut i arbeidslivet.

Bjørneboe sier at de i fakultetet gikk mange runder og spurte seg om det var behov for et masterstudium i dans – et studium som satt på spissen ikke gir noen egentlig ny kompetanse, siden det er en forutsetning at man allerede er en habil danser for å kunne ta det. Det er med stort engasjement for faget sitt hun forklarer at ”jo, dette trenger man”.

Mer status enn reelt behov Man skal dog ikke lenger enn litt ned i gangen før man finner noen som er mer skeptiske.

21 år gamle Harald Andreas Beharie går andre året på bachelor i moderne dans og samtidsdans, og han synes at det i utgangspunktet er rart med en master i bare dans, uten noen spesiell emnefordypning eller fagfelt.

– Jeg har ikke satt meg så veldig mye inn i planen for den nye masteren, men for meg kan det virke som om denne handler mer om status for skolen enn det reelle behovet for den, sier Beharie.

– Jeg kan se for meg at en master kan være et ledd i å skape mer helhetlige dansere, ja, men det vil fortsatt være innenfor en gitt ramme. Tre år på en bachelorutdanning er ikke nok til å ferdigutvikles, men som danser blir en heller aldri utlært. I tillegg kan visse ting rett og slett ikke læres, men de må erfares av å jobbe ute i feltet.

Beharie mener det kunne være like tjenlig å utvide bacheloren med ett år, hvor utveksling til et dansekompani integreres i det fjerde året. Han ser allikevel for seg at det nok er mange som vil søke på masteren, men han tror ikke han kommer til å være en av dem.

– Utifra det jeg vet om masteren nå, ville jeg nok ikke søkt på den, sier han.

Så ung som mulig? Også på Rom for dans er meningene delte.

– Jeg tror ikke jeg hadde sagt ja, selv om KHiO hadde sagt ”vær så god” og gitt denne masteren til meg, sier Ragna Løvskar, der hun sitter og tøyer i en sofa utenfor dansestudioet.

22-åringen gikk ut fra danselinjen på Bårdar Akademiet i fjor sommer, og føler ikke at hun har tid til å skulle utdanne seg mer.

– Jeg har inntrykk av at arbeidsmarkedet vil ha så unge dansere som mulig, så jeg føler at jeg må kjappe meg. Jeg er redd for at flere år på skole vil gå på bekostning av potensielle jobber, sier Løvskar.

– Og til syvende og sist, når du står på audition, så er det talent som gjelder. Da kan du ha så mange papirer du vil – det hjelper ikke.

26 år gamle Margrethe Salmi Marjavara sier også at hun føler seg for gammel til å søke nå, men at hun nok hadde vurdert det da hun var ferdigutdannet fra Universitetet i Stavanger i 2010.

– Noen føler kanskje ikke at de trenger mer etter en bachelor, mens andre kjenner behovet for mer struktur. Jeg, for min del, hadde søkt om jeg hadde hatt dette tilbudet tidligere, sier Marjavara.

– Jeg tror masteren heller vil skape flere arbeidsplasser enn å stjele dem. Og med en slik utdanning tror jeg du vi stå sterkere i deg selv når du er på audition.

Bjørneboe kan bekrefte at dette er en viktig målsetning for studiet.

– Vi lykkes jo ikke hvis masterstudentene som går ut ikke har en erfaring som ikke synes i deres dans. Til jobber etterlyses det ofte erfaring, refleksjon, språk og skapende evner – hvis vi ikke kan tilføre dem dette, utover det fysiske aspektet ved dansen, så har vi feilet, sier Bjørneboe.

Må innfri Bjørneboe understreker også at den kunnskapsutviklingen de tar sikte på gjennom masterstudiet er viktig, ikke bare for å styrke de individuelle danserne, men også dansefeltet i sin helhet – et felt som inntil nå kanskje er å anse som litt lillebror hva angår scenekunst i Norge.

Danseviter og kritiker Sidsel Pape sier seg enig i dette.

– Dersom det kommer ut dansekunstnere som faktisk har redskaper for å forene analytisk teoretisk arbeid med kroppslige uttrykk, kan det antakelig skje ting, sier hun.

Pape presiserer samtidig at da må studiet holde det det lover, samt innhente ressurser utenifra de KHiO allerede benytter seg av, for å kunne tilby en bred nok plattform.

– Men hvis den innfrir, er det absolutt behov for denne masteren, mener Pape.

Forbundsleder i Norske Dansekunstnere (NoDa), Peder Horgen, ser også at denne mastergraden kan ha nytte for seg. Både i det at man blir en bedre kunstner i egen kropp, men ikke minst håper han at masteren kan være med å styrke selve arbeidsfeltet.

– Om staten gjennom dette tar ansvar for å styrke utdanningssiden for dans, forventer jeg også at de styrker arbeidsmarkedet i den andre enden, sier Horgen.

– I Norge er det kun Carte Blanche og Nasjonalballetten som gir dansere mulighet for fast ansettelse – og på de 25 årene siden Carte Blanche startet opp har det faktisk ikke kommet til en eneste ny arbeidsplass. Det har blitt økt interesse for dans de siste årene, både i befolkningen og på utøversiden, men Staten henger igjen på det å tilby gode rammer å jobbe innenfor. Jeg stiller meg positiv til denne masteren, men det man gjør på utdanningssiden bør henge sammen med det man gjør på arbeidsfeltet. Så det forventer jeg, men om det blir er realitet er en annen sak.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no