kunstkritikk

– Vi ønsker langt flere statlige stipend

Kritikerlaget oppfordrer Kulturdepartmentet til å bruke 1 % av bevilgningene til dansekunst til kritikk av den.

– At vi nå er tre kritikere som mottar arbeidsstipend i år, mot ingen i 2006, ser jeg som en anerkjennelse av kritikerrollen. Rent personlig betyr det selvsagt også mye, ikke minst økonomisk. Med arbeidsstipend i ett år kan jeg ta noen sjanser jeg ellers ikke kunne tatt, samt konsentrere meg om kritikerjobben uten å være bekymret for hvor pengene til neste husleie skal komme fra, svarer scenekunstkritiker Anette Therese Pettersen på spørsmål fra Scenekunst.no om hva det betyr for henne som kritiker å motta et statlig ettårig arbeidsstipend.

I fjor var ett av to stipendene øremerket kunstkritikk. Kritikerlaget arbeidet for å fjerne øremerkingen, og lyktes i møte med Kulturdepartementet. I år er øremerkingen fjernet og ett stipend er lagt til.

– Et av våre argumenter for å fjerne øremerkingen var at kritikere innenfor Teater, Musikk, Dans – TMD – i Kritikerlaget dermed kom dårligere ut fordi de også er den seksjonen i laget med færrest medlemmer. Vi ønsker langt flere statlige stipend, og vi oppfordrer våre medlemmer og andre til å søke arbeidsstipend, for på den måten vises behovet, forklarer Anne Schäffer, leder for Norsk kritikerlag.

Hva betyr det for en kritiker å få et slikt stipend?
– Det betyr mulighet til fordypning, til å spisse kompetanse, til å skrive enda bedre kritikker. så godt som alle kritikere i Norge er kritikere på frilansbasis. Et arbeidsstipend betyr mulighet til å kjøpe tid til kompetanseheving og mulighet til å skrive kritikker man eller ikke hadde mulighet til. Det eksisterer ingen reisestøtte for kritikere f.eks. Og avisene er lite villige til å betale for kritikker som også fordrer reisepenger, forteller Schäffer.

Hva betyr det for scenekunsten at det finnes midler til uavhengig og kritisk kunstanmeldelse?
– Det betyr alt: Flere, bedre frie og uavhengige anmeldelser.

Hvilke andre uavhengige instanser for kvalitetssikring av kunst utenom kritikerne har vi i Norge?
– Den frie og uavhengige kritikken er – hvis den er der i tilstrekkelig grad! – en løpende evaluering og kvalitetssikring av kunst. De ulike kunstnerorganisasjonene har sine faglige råd. Norsk Kulturråd har sine fagutvalg. Norsk kritikerlag arbeider for å utvikle og heve nivået på den frie og uavhengige kritikken gjennom arbeidet for stipend og gjennom seminarer, debattinnlegg og diskusjonsfora, eller kritikersalonger, som del av den offentlige demokratiske samtalen, sier Schäffer (på foto t.v.).

Norsk Kritikerlag anmodet i fjor Kulturdepartementet om at Staten bør ha som mål å bruke 1 % av de statlige bevilgningene til dansekunst til kritikk av den. Bakgrunnen for forslaget var at en strategiplan for dansekunst 2012-2015 skal utvikles. Hva er deres kommentar til dette?
– Strategiplanen for dansekunst er under utarbeidelse og alle innspill og forslag til tiltak vil bli vurdert i prosessen med å utforme planen. Det er imidlertid for tidlig å si noe konkret om hvilke tiltak planen vil inneholde, svarer politisk rådgiver i Kulturdepartementet (KUD) Kjersti Stenseng

Har dere planer om å utvide stipendordningen for kritikere slik at flere kunstsjangre dekkes?
– Spørsmålet om en eventuell utvidelse er både en budsjettsak og en faglig vurdering som må foretas i forbindelse med de årlige prosessene rundt kvotefordelingen. Det må tilføyes at det kan være søkere som går under definisjonen "kritikere eller kunstskribenter eller kulturjournalister" i andre grupper også, først og fremst i gruppen for journalister og i gruppen for faglitterære forfattere og oversettere.

Dere har økt antall arbeidsstipender for kritikere. Er dette uttrykk for at KUD kommer til å satse mer på kunstkritikk i årene fremover?
– Kunstkritikken spiller en viktig rolle for kunstens synlighet i en allmenn offentlighet og er et viktig bindeledd mellom kunsten og publikum. Departementet mener at det er behov for å stimulere til kunstdebatt i offentligheten. Satsingen på stipend til kritikere og styrkingen av tilskuddet til kunstkritikk.no i inneværende års budsjett er et uttrykk for dette, svarer Stenseng til Scenekunst.no.

Kan kunstkritikk være en måte å kvalitetssikre KUDs bevilgninger til kunstfeltet?
– En opplyst debatt om kvalitet i kunsten vil kunne bidra til å styrke arbeidet med å forvalte offentlige midler til kunstfeltet, sier den politiske rådgiveren.

Kritiker Anette Pettersen understreker det opplyste mangfoldet som følger av å ha flere kritikerstemmer i offentligheten.

– I likhet med kunstnerne har kritikerne ulik bakgrunn og ulik tilnærming til kunsten, noe som er en berikelse og som skaper et mangfold av stemmer som ikke alltid roper i kor. Jeg tror ikke man kan sette automatisk likhetstegn mellom kritikerrollen og den uavhengige kvalitetssikreren. Men kritikerne har en kompetanse innenfor faget sitt og kan vurdere kunstens kvalitativt – samtidig som man ser kunsten innenfor en kontekst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER