Kari Ramnefjell. Foto: Unge Viken Teater

– Vi må lytte, lytte og lytte

1. august tar Kari Ramnefjell over som teatersjef for Unge Viken Teater. Vi har snakket med henne om den nye jobben.

Kari Ramnefjell tar over jobben som teatersjef for Unge Viken Teater 1. august 2021 etter Bo Anders Sundstedt. Hun har i en årrekke vært skuespiller og daglig leder for Teater Joker, et fritt teaterkompani som lager teater for barn og unge og har levert mye til Den kulturelle skolesekken. Unge Viken Teater skiftet navn fra Akershus Teater da fylkene på Østlandet ble slått sammen til storfylket Viken. De er et turnéteater med kontorer i Lillestrøm. Ramnefjell svarer her på Scenekunst.nos spørsmål om den nye jobben og slår et slag for grundighet i å vite hvem man møter når man lager teater for barn og unge:

Hvorfor har du lyst til å bli teatersjef på Unge Viken Teater?

Det er jo ganske enkelt fordi scenekunst for barn og unge er det jeg brenner for. Det er det som er kjernen i alt jeg gjør. Det er mitt hjerte, min kunstneriske drivkraft, motivasjon og det som inspirerer meg som kunstner og menneske. Unge Viken Teater er et kjempespennende teater som har valgt å satse på det unge publikummet fullt og helt. De har tatt noen strategiske valg de siste årene som jeg synes er spennende og viktige, og det gleder jeg meg til å være med å være med å utvikle videre.

Du har tidligere vært skuespiller og daglig leder for Teater Joker som har levert mye til Den Kulturelle Skolesekken. Hva blir den store forskjellen i den nye jobben?

 Den største forskjellen er at Teater Joker, der jeg har jobbet i snart 20 år, er et fritt scenekunstkompani som ikke mottar fast støtte, men søker støtte fra prosjekt til prosjekt. Det er den essensielle forskjellen, men kjernen er den samme. Begge har et bankende hjerte for det unge publikummet. I Teater Joker har jeg også gjort alt mulig og hatt mange hatter, som alle har i det frie scenekunstfeltet. Når jeg går til Unge Viken kan jeg være teatersjef og bygge sten på sten. Her er det jo en stab, en fantastisk gjeng som er med og drar det lasset.

Hva mener du er Unge Viken Teaters viktigste oppgave?

Det er å utvikle å presentere scenekunst for barn og unge av den ypperste kunstneriske kvalitet. Det skal være kjernen i alt teatret gjør. Og så skal Unge Viken Teater fokusere på det som er nytt og nyskapende. De har det nyskapende som sitt kjerneprinsipp. Jeg vil fremheve to prosjekter: idéutvikling og ung tekst-programmet. Unge Viken Teater satser på ny dramatikk for barn og unge i tillegg til å løfte frem unge dramatikere. Det er spennende også for hele feltet at unge dramatikere kan få en stemme, en lekegrind som er trygg, men som også utfordrer og får dem til å strekke seg lengre. Det er også viktig å inspirere til at det skrives mer av en yngre generasjon, at de tør mer, men også hegne om det frie ordet. Det ser jeg på som veldig viktig. Utviklingen handler om å skape rom til å forske i nye konsepter og ideer og at teatret kan være fødselshjelper for nye prosjekter og forestillinger.

Hvordan vil publikum merke at det er du som er teatersjef?

Det er et innfløkt spørsmål. Jeg har lang erfaring med å jobbe med barn og unge i alle alderssegment som utøver, jeg har bikket 2000 spilte forestillinger, men også som prosjektleder og produsent. Jeg har også jobbet mye internasjonalt og har vært med på prosjekter og bygget nettverk. Og jeg bringer med meg et veldig stort og solid nettverk og en bred erfaringsbakgrunn fra det frie feltet. Det vil være med å prege mine valg som teatersjef. Det tror jeg publikum vil merke. Men jeg vil også fremheve at Unge Viken Teater er tydelige på at de vil samarbeide med aktører i det frie feltet, og det appellerer til meg og ligger mitt hjerte nært. Jeg er opptatt av at teatret også skal skape egne forestillinger, men jeg har lyst til å løfte frem prosjekter som ligger i det frie feltet. Det ser jeg på som en gjensidig styrking. Den kulturelle skolesekken har skapt en rikdom i kompetanse som har gjort seg bemerket utover landet, og som teatersjef blir det viktig å sikre mangfoldig bredde.

Den siste tingen jeg vil nevne er at det for meg er viktig at vi skal skape noe som er relevant og trigger nysgjerrigheten til det unge publikummet. Målgruppen er jo stor, fra 0 til 25 år, og det er jo nesten hele livet, men hva er det som gjør at de vil oppsøke teatret selv? Da er jeg veldig opptatt av at vi skal knytte til oss de ulike målgruppene tidlig i prosessen. Vi skal rett og slett bringe ekspertisen som er barn og unge inn som en aktiv del gjennom workshops, referansegrupper og pedagogisk arbeid sånn at de på sett og vis er kunstnerisk medskapende gjennom hele prosessen. Vi skal ikke bare invitere dem til teatret, men oppsøke dem der de er på skolen, fritidsklubber, asylmottak, barne- og ungdomshjem og barneavdelinger på sykehuset. Barn og unge er et mangfoldig og sammensatt publikum både individuelt og som gruppe. De er i bevegelse hele tiden. Det er også viktig at de er publikum her og nå. Vi tenker jo ofte på de unge som fremtidens publikum, men vi skal først og fremst treffe dem som publikum her og nå.

Hva er ditt kunstneriske manifest for de unge menneskene i Viken fylke?

 Manifest høres så voldsomt ut og kanskje spesielt når man skal jobbe med barn og unge fordi da må man hele tiden være i bevegelse og våge å kaste manifestene sine over ripa hvis det ikke funker. Vi må hele tiden lytte, lytte og lytte. I møte med barn og unge er det spesielt viktig å speile samfunnet. Vi skal utfordre og stille spørsmål, vi skal begeistre og skape diskusjon. Vi skal tørre å gå utenfor vår egen komfortsone. Jeg er også opptatt av at vi gjennom det at vi utfordrer skal gi håp, og vi skal samtidig utvide rommet deres for fantasi og empati. Når vi jobber tett på målgruppene skal vi lete etter nye historier som har relevans som de kan reflektere rundt og som kan berøre dem. Jeg er også veldig interessert i å kunne binde sammen ulike kunstsjangre og våge å trekke inn forskere og fagpersoner.

Hovedmandatet blir jo ekspertisen som ligger hos barn og unge selv. En ting jeg selvfølgelig er veldig opptatt av er at barn og unge trenger teater som en motsats til den digitale verdenen. Teater er umiddelbart og involverer alle sansene. Det er en form for magi som oppstår mellom  sal og scene i det fellesskapet man skaper sammen. Men det er noe med at teater, selv om det er en motsats til det digitale, så må vi tørre å innlemme det digitale i arbeidet for å gjøre det mer tilgjengelig for de som ikke er så vant til å på teater. Istedenfor å velge det helt bort kan vi se på muligheter for å inkorporere det. Hvis vi ser på hvordan spillverdenen er bygget opp, kan man se at interaktiveten kan påvirke scenekunsten på en positiv måte.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER