- Vi lager døgnfluer

Uttalelsen falt i et samtaleintervju i Haugesunds Avis mellom Nilssen, reiselivssjef Tore Gautesen og leder Simon Næsse i Haugaland Kunstverk.

Temaet for samtalen var delt inn i tre punkter:

• Hva kan kunsten og det kreative arbeidet bidra med for å påvirke virkeligheten?
• I en by der behovet for realfag og parkeringsplasser på Raglamyr er altoppslukende – hva med idealet om refleksjon og tenkning?
• Står det på fantasien eller motet at kulturlivet fortsatt snakker om bygg og øvelseslokaler?

–Det er for få som våger å kritisere innad i kulturlivet eller det som skjer i institusjonene. Vi kan være engstelige for å miste økonomisk støtte og opparbeidet godvilje. Vi føler vi sitter på syltynne gjerder, sa Birgit Amalie Nilssen.

Janteloven

Nilssen var i sin tid med å «grave ned» janteloven utenfor Festiviteten.

– På tide å grave janteloven opp igjen, kanskje?

– Nei, fordi den lever fortsatt. Vi klarer fortsatt ikke å bygge hverandre opp, sier Nilssen.

– Men blir man ikke uangripelig ved å vise til janteloven hver gang en blir utsatt for kritikk?

– Jo, og det er nok for få stemmer som våger å stille spørsmål som fører til endring, sa teatersjefen, som altså innrømmer at Haugesund Teater lager døgnfluer.

I et innlegg i Haugesund Avis noen dager seinere utdypet Nilssen sine synspunkter:

Merkevare

“Min høyeste ambisjon for Haugesund Teater er at vi skal bli en merkevare med stor nok tillit hos publikum til å makte å ta dem med oss inn i ukjent farvann. Mitt utsagn om at vi i dag skaper døgnfluer, er knyttet til dette, og har ingen ting med påstått jakt på kassasuksesser å gjøre.

Norsk Gallup har foretatt en undersøkelse som viser at 59 prosent av innbyggerne i Haugesundsregionen ikke kjenner til Haugesund Teater. Ytterligere 20 prosent tror vi driver med andre ting enn det vi faktisk gjør.

Dette er et problem fordi vi på lang sikt ønsker å få publikum til å våge å bruke tiden sin på stykker og scenekunstnere de ikke har hørt om. Skal vi opparbeide slik tillit, må folk vite hvem vi er, hva vi gjør, og hva vi ikke gjør.

Publikumstall

Dersom vi i dag spiller en populær musikal, ender vi med et publikumstall på rundt 10.000. Spiller vi et populært teaterstykke med et par trekkplaster, kommer rundt 4.000. Spiller vi nyskapende og spennende dramatikk uten lokal forankring, er vi heldige om 400 personer kjøper billett. Slik var ståa for fem år siden, og slik vil den fortsatt være om fem nye år om vi ikke makter å gjøre noe med selve merkevaren vår.

Dette vil jeg gjøre noe med! Derfor ønsker jeg meg blant annet et eget hus med Haugesund Teaters navn på døren. Gjennom dette huset, vil vi lettere kunne bygge en tydelig identitet og skape teater med et langsiktig mål for øyet.”

Birgit Amalie Nilssen avsluttet innlegget med følgende:

“Bystyret kan ikke vedta skaperkraft. Vi utøvere må skape både på grunn av, og på tross av rammebetingelsene. Om vi ikke ønsker å sprenge rammene, er vi ambisjonsløse. Om vi ikke jobber for å påvirke dem, blir vi fort ubetydelige”.

Les hele innlegget Her