Vera Krohn Svaleng ny kunstnerisk leder for barneteatret ved Teatret Vårt

Svaleng er utdannet teaterviter og har jobbet både som dramaturg og regissør ved ulike teatre i Norge. Nå blir hun ny kunstnerisk leder for barneteatret i Ålesund etter Cecilie Lundsholt som går av til sommeren.

Gratulerer med ny jobb. Takk!

Hvorfor har du lyst til å være kunstnerisk leder for avdelingen Scenekunst for barn og unge på Teatret Vårt? Fordi avdelinga i Ålesund er, som del av et regionteater, en unik satsning i Norge. Jeg har selv vokst opp med et bredt spekter av scenekunst, og fått kjenne på kroppen hvilke betydninger det har hatt for meg. Dessuten har jeg arbeidet mye med sceniske fortellinger og uttrykk for unge publikummere. Jeg har lenge hatt et ønske om å arbeide mye mer med det. Det må også hele det norske scenekunstfeltet. Mange aktører er dyktige på dette området, men vi må tenke større. Jeg føler meg veldig heldig som ble valgt til denne stillinga, og har stor respekt for oppgavene som venter.

Hva tenker du er avdelingen for barn og unge ved Teatret Vårt sin viktigste oppgave? Det er mange viktige oppgaver å ta av. Avdelinga må samarbeide og holde dialogen i gang med andre aktører i feltet. Ved siden av å ha et program som er rettet mot alle alderstrinn innenfor 0-15 år, bør vi fortsette letingen etter hva scenekunst for disse målgruppene kan være. I dette ligger den aller viktigste oppgaven: Å se barn og unge, og ta dem på alvor. Men vi må også forholde oss til at det i mange tilfeller er foreldre, barnehager og skoler som tar med barna til teatret. Derfor må vi kontinuerlig aktualisere oss og formidle hva vi holder på med.

Hvordan vil publikum se at det er du som er kunstnerisk leder? De romlige, fysiske og visuelle faktorene kan få større plass. Jeg ønsker meg mer figurteater og pantomime. Men disse faktorene er til stede i det repertoaret vi har sett til nå, og det må nesten fortone seg etterhvert hva som karakteriserer min programmering. Som Cecilie Lundsholt er jeg opptatt av at våre yngste publikummere skal få oppleve teater for akkurat dem, her og nå. Samtidig ser jeg arbeidet som en investering i scenekunstens levekår. De fysiske møtene og opplevelsene som teater kan gi barn og unge, konkurrerer med skjermen og vår digitale samtid. Skal teatret være fysisk, åndelig og intellektuelt stimulerende også for framtidige generasjoner må vi jobbe med saken. Vi må våge å tenke publikumsutvikling også i disse målgruppene. Da kan vi ikke sette alle pengene våre på familieforestillinger i enorme teaterrom – der er jeg enig med Suzanne Osten. Forestillinger som spesifikt henvender seg til barn og unge, i mindre scenerom, kan også gi en opplevelse for hele familien.

Har du et kunstnerisk manifest for barne- og ungdomsteatret og Møre og Romsdal? Vi skal ha flere tanker i hodet samtidig. Motsetninger er fruktbare. Avdelinga i Ålesund skal være kunstnerisk kompromissløs og samtidig søke pedagogisk innsikt i barns utviklingstrinn. Vi må både speile hva barn og unge er opptatte av, og samtidig gi dem noe som er annerledes. De skal kjenne seg igjen i det vi viser, men også oppdage noe uventet. Samtidig som jeg vil videreføre det gode arbeidet med deltagende eller interaktive forestillinger, er det viktig at tilskuerne får mulighet til å sitte i ro og iaktta det som foregår. Utover disse punktene kan jeg ikke utferdige noe manifest uten å involvere dyktige folk landet rundt som arbeider iherdig med scenekunst for barn og unge.