Scenen i Kanonhallen Foto: Kanonhallen

Veldig uvanlig

Det finnes penger utenfor Kulturrådet, også for frie scenekunstgrupper, men privat sponsing er ikke utbredt på feltet, forteller organisasjonene.

I går skrev Scenekunst.no om kompaniet Flukt som får midler fra Selvaag via Kanonhallen til å lage en ny produksjon.

Hvor vanlig er slik støtte på det frie feltet?

— Det er veldig uvanlig, så uvanlig at jeg knapt kjenner til noen, mener Peder Horgen, leder i forbundet Norske Dansekunstnere.

Har du noen tips til andre grupper om hvordan de kan få liknende avtaler?

— I tilfellet Flukt ser vi jo at "finansøren" har likt de de har sett, da de så Flukts forrige produksjon. Så det viktigste er å lage produkter med bra kvalitet. Et generelt råd for å få til sponsoravtaler tror jeg må være å tenke at det dreier seg om en toveis utveksling, snarere enn tradisjonell støtte. For eksempel kan gruppen tilby kompetanse tilbake, i form av workshops eller lignende.

Kunstnerisk frihet

Hva bør utøverne tenke på om de skal inngå slike avtaler?

— Å beholde betingelseløs kunstnerisk frihet, slår Horgen fast.

Hvordan reagerer Kulturrådet på søknader med ekstern, privat finansiering? Vil de kunne tenke at denne gruppen ikke trenger offentlig støtte fordi de finner privat støtt e på egen hånd?

— Jeg er ikke kjent med at det eksisterer noen slik holdning i Kulturrådet. Min opplevelse er at Kulturrådets behandling fokuserer skarpt på kvalitet, med et lite blikk til geografi, sjangerbredde og sånt. Ekstern finansiering tror jeg da snarere er et pluss enn et minus, dersom kvaliteten først er god nok, sier Horgen.
Statens ansvar

Leder i Danse- og Teatersentrum (DTS), Tove Bratten, er i utgangspunktet positiv til at det finnes andre finansieringsmuligheter enn det offentlige, men understreker at det ikke kan bety at staten kan gi mindre penger til scenekunsten.

— Det er viktig at staten har et ansvar for produksjoner utenfor institusjoner. Disse står for en betydningsfull del av scenekunstfeltet i Norge, og det har mye å si at det finnes produksjonsmuligheter så tett knyttet til kunstnerskapet.

DTS-medlemmer som får problemer med kontrakter med sponsorer eller samarbeidspartnere, kan få hjelp av organisasjonen, men Bratten ber utøverne om å ta kontakt med dem så tidlig som mulig i konflikten.

— Ofte kan vi hjelpe før vi henter inn dyre advokater.

Overrasket

Kulturforsker og BI-professor Anne-Britt Gran forteller at forskerne ble overrasket da de i 2009 gjennomførte en sponsorundersøkelse på scenekunstfeltet. Blant annet ble medlemmene i DTS spurt. Forskerne fant at så mange som 17 prosent oppga at de hadde opplevd tap av sponsorinntekter i kjølvannet av finansekrisen.

— Det var jo bevis på at noen grupper på det frie feltet faktisk har private sponsorer.

Gran er opptatt av å tydeliggjøre hva sponsing faktisk betyr.

— ”Sponsing” innebærer at aktører fra andre sektorer er inne med støtte, for eksempel den lokale sparebanken. Et samarbeid eller en koproduksjon er noe annet. Om en frigruppe får bruke en scene på Nationaltheatret, er ikke det sponsing, slik vi bruker begrepet.
Gran forklarer at de ikke foreligger noen egen forskning på sponsing på det frie feltet.
— Men jeg husker fra søknadene da jeg satt i Kulturrådet at det var flere som klarte å skaffe seg midler utenom det offentlige.
Hva har en eventuell privat (del)finansiering av et prosjekt å si for gruppens søknad?

— Den type ting skal ikke slå ut på søknadsbehandlingen i Kulturrådet. Det skal ikke skules til ekstern finansiering. Vurderingen skal se på kvalitet – bare kvalitet, forteller Gran.

Bra for boligprisene

— Jeg syntes det er særdeles interessant at Selvaag sponser Flukt på denne måten, er Skuespillerforbundsleder Hauk Heyerdahls reaksjon når Scenekunst.no viser ham kompaniets pressemelding.

— De ønsker selvsagt å trekke mest mulig folk til kanonhallen, slik at Løren blir et levende sted også kveldstid. Det kan påvirke boligprisene. Men jeg ser det som veldig positivt.
Heyerdahl forteller at det ikke er vanlig for frilansskuespillere å få private penger.

— Vi har få eksempler på frigrupper som mottar private sponsor midler. Men det er selvsagt viktig å ha klare avtaler, er det et bestillingsverk? Hva kreves tilbake? Legges det føringer for den kunstneriske prosessen? For øvrig tenker jeg at kulturrådet bør være positivt innstilt til grupper som greier å skaffe private sponsorer. Kulturrådet fullfinansierer sjelden produksjoner. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER