Meg nær av Arne Lygre er nominert til Heddaprisen for beste scenetekst. Foto Øyvind Eide. Scenografi og kostymedesign: Katrin Nottrodt. Lysdesign: Agnethe Tellefsen

Utvanning av Ibsenprisen

Teatersjef på Teater Ibsen i Skien, Thomas Bye, skriver i dette debattinnlegget at når nominasjonene til Heddaprisen for beste scenetekst bare omfatter original scenetekst, kan det føre til en utvanning av Ibsenprisen.

Nominasjonene til Heddaprisen for Beste Scenetekst gikk lenge til tekster som faller utenfor Ibsenprisens kriterier. Det har i stor grad dreid seg om oversettelser, bearbeidelser, dramatiseringer,– kort sagt: Alt annet enn originaltekster. Dette har blitt kritisert av dramatikerne, som tydeligvis føler seg forbigått. I år har Heddajuryen latt seg presse til å endre på denne, etter mitt syn, meget velfungerende oppdelingen mellom Ibsen- og Heddaprisen – og utelukkende nominert originaltekster. Juryen selv skriver: «Når juryen i kategorien «Beste scenetekst» har landet på tre originaltekster skrevet for teater, er ikke det uttrykk for protest, men for at vi mener disse tre er de beste i sitt slag. Det går altså an!» Men har Heddajuryen virkelig lest alle scenetekstene som har blitt skrevet i sesongen 2018/2019? I så fall har de gjort den samme jobben som vi som sitter i Ibsenpris-juryen.

Jeg ønsker normalt å være nyansert, veie argumenter frem og tilbake, men her kjenner jeg et behov for å være entydig: Norge er et altfor lite land til at det er behov for to like dramatikerpriser!

Ibsenprisen har blitt delt ut siden midten av 1980-tallet, og spør man norske dramatikere så ser man at det er en ære å bli nominert. Juryen består utelukkende av fagpersoner, og vi leser altså alle tekster som har blitt profesjonelt oppført på en scene (radioteater inkludert) i løpet av den gjeldende sesongen. I år var også tekster spilt inn som podcast en del av de vurderte tekstene. Jeg kan vanskelig se at ikke originaltekstene er meget godt ivaretatt med denne prisen.

Jeg likte derfor svært godt at Heddaprisen valgte å innføre en kategori som favner alle de tekstene som ikke kan bli nominert til Ibsenprisen. Begrepet «scenetekst» er vidt og i stor utvikling, og det er viktig å premiere de som bidrar til denne bredden og utviklingen, for her har det vært forsømmelser i årenes løp.  Personlig mener jeg for eksempel at Halldis Moren Vesaas og André Bjerkes oversettelser tilhører noe av det største som er gjort innen norsk tekstarbeid, uansett sjanger. De ville aldri kunne bli nominert til Ibsenprisen for dette arbeidet; de hadde trengt Heddaprisens (potensielt) mer utvidede forståelse av ordet «scenetekst».

Årets Heddanominasjon er en utvanning av Ibsenprisen, og et smått frustrerende bevis på at Rolv Wesenlund hadde helt rett i sin ironiske kommentar: «Slapp av, alle får!».

KOMMENTAR
  • Thomas Bye :

    Hei Øystein!

    Ja, vi leser alle tekstene som blir meldt inn til oss. Så vidt meg bekjent mottar alle teatrene mail om at de «må» sende inn alle urpremierer de har hatt i løpet av sesongen. Det er dessverre en del som ikke gjør dette. Det hender at vi i juryen etterlyser tekster som vi vet mangler.

    Generelt har juryen savnet en rekke nyskrevne tekster som har blitt spilt i DKS. Det mangler også ofte tekster fra frie grupper.

    Normalt leser vi mellom 45 og 70 tekster.
    Det er Skien Kommune som deler ut prisen, så det burde finnes informasjon på deres hjemmeside.

    Mvh Thomas.

  • Øystein Ulsberg Brager :

    Hei Thomas!

    Du sier i kronikken din at dere leser “alle tekster som har blitt profesjonelt oppført på en scene (radioteater inkludert) i løpet av den gjeldende sesongen”.

    Jeg må beklage at jeg ikke kjenner godt nok til hvordan Ibsenprisen fungerer, og at jeg dessverre var under den feiloppfatning at noen måtte nominere deg for at du skulle bli vurdert.

    Når det nå viser seg å være sånn at dere leser (eller ønsker å lese?) alt, så lurer jeg på: Har dere lest de nye scenetekstene som Akershus Teater satte opp i sesongen som gikk? Hvordan fikk dere i så fall tak i disse? Skulle vi ha sent manus til dere for å være med i vurderingen?

    Akershus Teater produserer hvert år en rekke urpremierer. Det gjelder tekst utviklet til våre forestillinger for barnehagebarn og for DKS, og vi har også gjennom UNG TEKST en satsning på dramatikere i etableringsfasen, der flere har fått sine tekster profesjonelt oppført. I fjor gjaldt dette Nora Bryde med “Bumpy” og Maria Nygren med “Jeg er Kolibri”. Sistnevnte kan sees i Jon Tombres regi på Heddadagene om kort tid.

    Jeg klarer ikke finne informasjon på nett om hvordan man sender inn manus til Ibsenprisen, og håper derfor på en oppklaring!

    Øystein U. Brager
    Dramaturg, Akershus Teater

  • Thomas Bye :

    Kjære Jan H Landro!

    Er det virkelig tenkelig at Hedda-juryen ikke har fått med seg den til dels sterke kritikken som tidligere juryer har fått, når det ikke har vært noen originaltekster blant de nominerte? I såfall er det underlig at dere har valgt å kommentere selv at årets nominasjon “ikke er en protest”…
    At jeg leser dette som en aldri så lite knefall for kritikken får vel stå for min egen regning. (Og så er det jo morsommere med en debatt med litt fart i, syns du ikke?)

  • Solrun Toft Iversen :

    Gode Thomas Bye.
    Takk for dine betraktningar rundt nominasjonane for beste scenetekst. Det er gledeleg at nominasjonane vekker engasjement, det seier noko om at vi har ein relevans for bransjen.
    Du reiser spørsmålet om årets nominasjonar i kraft av sin tyngde på originaltekst vert ein reiskap for å svekke Ibsenprisen sin standing. Eg tolkar deg slik at du er uroleg for inflasjon i prisane sin verdi på grunn av overlappingar i nominasjonar og vinnarar. Du uttrykker også uro for om Ibsenprisen sin eksistens kunne verte truga av den yngre og breiare Heddaprisen for beste scenetekst. Det siste ville eg synes var veldig uheldig. Vi er mange i norsk teater som gjerne slår ring rundt Ibsenprisen. Den er høgt ansett og godt forankra i bransjen.
    I fjor var ingen originaltekstar nominerte til Heddapris. I år er dei alle tre nettopp det. Nett no kan den likne ein rein dramatikarpris. Men det er framleis forskjellar mellom dei to prisane. Ibsenprisen sitt juryarbeidet er i mykje større grad spissa mot originalteksten sin eigenverdi og der ligg andre kriterium til grunn for kva tekstar som skal vurderast. Heddaprisen sitt scenetekstomgrep er tettare knytt til iscenesettinga og famnar både omsetjing og omarbeiding. Dette gjer at vi til saman utgjer eit godt og representativt spenn. Dei to juryane sitt arbeid famnar til dels overlappande og til dels ulike grupper av kandidatar. Til sist men ikkje minst er Ibsenprisen også eit stipend. Det er ikkje Heddaprisen sin agenda å fordrive ei gjev utmerking i norsk teater. Vi treng Ibsenprisen.
    Då vil du kanskje spørje; «Om det stemmer, kan Heddaprisen då ikkje vere gode å ekskludere originaltekst frå sine nominasjonar?» Til det vil eg seie nei. Eg er ikkje einig i ditt premiss om at desse to prisane ikkje kan eksistere side om side eller at landet er for lite til to årlege utmerkingar. Eg meiner heller ikkje at det er problematisk om vi nokre år har overlappande nominasjonar. Om noko, treng vi å løfte viktigheita av sterke skrivande krefter si avgjerande rolle i eit vitalt scenekunstfelt. Dramatikarane har sin naturlege plass i Heddafamilien saman med alle dei andre skapande krefter bak og i ei framsyning. Å ekskludere originaltekst frå kategorien ville vere heilt galt overfor ei så avgjerande gruppe kunstnarar i norsk teater og i scenekunsten i det heile.
    Jan H. Landro har i tråden presisert kva kriterium juryen sitt arbeid navigerer etter. Mellom dei finns ikkje kvotering, politiske omsyn, geografisk / institusjonell spreiing eller andre balanseøvingar. Det er kunstnarleg kvalitet og eigenart som er i sentrum for deira vurderingar. Her har dei sterk integritet. Og slik skal det vere.
    For scenetekstkategorien har juryen sitt arbeid hatt særs ulike utslag. Pendelen har svinga frå ytterpunkt til ytterpunkt. Mellom vinnarar er det både dramatikarar, skrivande instruktørar, par- og lagkonstellasjonar og omsetjarar. Personleg synes eg det er gledeleg at vi i år feirar et teaterår med så markante og tydelege urpremierar, eg gler meg saman med og over dei nominerte. At dei alle er nominerte for originaltekst burde ikkje svekke Ibsenprisen sin prestisje.

    Solrun Toft Iversen
    Dramaturg, Teatersjef og leiar for Heddakomiteen.

  • Jan H. Landro :

    Manglende integritet?
    Det er forståelig at Thomas Bye, på vegne av Ibsenprisen, føler at juryen for Heddaprisen går Ibsen i næringen ved bare å nominere originale scenetekster til kategorien «Beste scenetekst». Men han skyter langt over mål, og gjør seg selv litt liten, når han ikke bare antyder, men sier rett ut at vi har latt oss presse. Tilliten til vår integritet er tydeligvis ikke høy, eller er det bare frykt for «utvanning av Ibsenprisen» som midlertidig har fratatt Bye gangsynet?
    Det skal åpenbart være dramatikerne som har presset oss til årets nominasjoner. Det såkalte presset har ingen av oss merket noe til, ei heller har vi hørt noe direkte fra dem som skal ha utøvd presset. Og hadde de forsøkt seg, noe de selvsagt er altfor kloke til, ville slike fremstøt naturligvis blitt kontant avvist.
    Juryens utgangspunkt, i år som tidligere år, har vært kriteriene som Hedda-komiteen (altså ikke vi) har definert. Ifølge dem skal prisen gå til «Beste scenetekst, herunder originaltekst (min utheving), nyskrivinger, bearbeidelser, nedstrykninger og oversettelser, skal skille seg fra andre gode scenetekster
    – enten ved å fremme eller utfordre scenetekstens egenart
    – og/eller ved å være original i valg av materiale
    – og/eller ved å være nyskapende i utvikling, bearbeiding eller tolkning av materialet
    – og/eller ved å være spesielt spillbar, utfordrende og inspirerende»
    Thomas Bye, som må antas å ha lest også de nominerte tekstene, har neppe problemer med å se at de tre nominerte med solid margin faller innenfor disse kriteriene. De ble nominert, i ganske hard kamp med andre, også ikke originale scenetekster, fordi vi mente de var de beste.
    Det er rett som Thomas Bye skriver, at vi lever i et lite land, hvor produksjonen av original scenetekst er begrenset. Men skal Hedda-juryen se fullstendig bort fra de originale scenetekstene, må Hedda-komiteen først endre kriteriene tilsvarende.
    Komiteen er altså riktig adresse for klagen, men da helst uten grunnløse insinuasjoner om manglende integritet.
    Jan H. Landro, hedda-juryens talsperson

  • Malmfrid H. Hallum :

    Takk, Thomas Bye, for gode og kloke refleksjoner. Jeg har tidligere argumentert for at Heddaprisen til originaltekst og Ibsenprisen kan eksistere side om side. Men når du advarer mot en utvanning, så lytter jeg.

    Ibsenprisen har et uttalt mål om å fremme norsk dramatikk og har vært av stor betydning for å løfte fram nye tekster og både debuterende og etablerte dramatikere i over 30 år. En unik kvalitet ved Ibsenprisen er at en høyt kvalifisert jury vurderer dramatikerens skriftlige arbeid, uavhengig av produksjonen.

    Men så kommer jeg til det som er mitt hovedsakelig poeng: Ibsenprisen er også en sårbar konstruksjon. Den er sjenerøst blitt skjenket oss av Skien kommune siden 1986, men er likefremt en post på et kommunebudsjett, som kan strykes over med rød penn. Like viktig som noe annet, er at i det øyeblikket Ibsenprisen selv ser seg som utvannet eller mindre relevant, er det fare på ferde, for Ibsenprisen kan med et pennestrøk legge seg selv ned. Da står vi uten en dramatikerpris som utelukkende vurderer originaltekster overhodet. Dit må vi ikke komme.

    Malmfrid H. Hallum,
    dramatiker og tidligere mottaker av Ibsenprisen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER