UiO kan miste musikkvitenskap

Tidligere denne uken skrev Scenekunst.no om Institutt for musikkvitenskap (IMV) ved Universitetet i Oslo som står i fare for å bli omgjort til et rent teoristudium.

I dag møtes Fakultetsstyret ved HF i Roma for å diskutere musikkvitenskapens fremtid ved Universitetet i Oslo.

Samtidig gjør de ansatte det klart at det ikke er aktuelt med kutt i den praktiske undervisningen og at løsningen enten er en sammenslåing med NMH eller at Kunnskapsdepartementet endrer sin bevilgningspraksis og anerkjenner studiet som et kunstfag. Det vil gi betydelig høyere bevilgninger.

Enige om dårlig økonomi Instituttet og fakultetet er enige om at den økonomiske situasjonen ved instituttet ikke er holdbar. Men der slutter også enigheten.

– Da det er lite å hente på generelle innsparinger ved IMV nå, må det andre virkemidler til. Det er mest nærliggende å se på studiesiden, da det er her brorparten av inntektene og kostnadene genereres. Studiet har en oppbygging som skiller seg sterkt fra samtlige andre programmer ved HF. Det skiller seg også fra majoriteten av andre HF-studier i det at det benyttes opptaksprøver hvor potensielle studenter faller fra, eller unnlater å søke, da de ikke har de nødvendige forkunnskaper og ferdigheter, forklarer fakultetet sin holdning i en rapport. Rapporteringsarbeidet er ledet av prodekan og professor Einar Lie.

Fakultetsstyret ønsker med andre ord et bredere tilgjengelig studium uten opptaksprøver og uten dyr individuell, praktisk undervisning på instrumenter og tid i studio.

Fakultetet mener at instrumentalstudenter kan få praktisk undervisning ved andre institusjoner

– Musikkstudier på universitets/høgskolenivå gis ved flere norske institusjoner, deriblant NTNU, UiB, Norges Musikkhøgskole, UiS og UiT. Disse har i motsetning til UiOs utdanning en klarere profil mot det å utdanne utøvende musikere.

Kutt i studietilbud Konklusjonen til arbeidsgruppen kan derfor bli konklusjonen i dagens fakultetsstyremøte:

– IMVs økonomi kan realistisk sett kun bringes i balanse gjennom kostnadsreduksjoner og endringer i studieopplegget og emnetilbudet.

Det betyr i klare ord at musikkvitenskapstudiet mister den praktiske delen av undervisningen og blir et teorifag.

Professorene ved IMV har tatt til motmæle.

– Det er en allmenn erkjennelse at utdanning med vesentlige kunstfaglige elementer er kostnadskrevende. Det er også studietilbudet ved IMV, forklarer instituttleder Svein Bjørkås.

Kunstfag Professor Anne Danielsen, administrativ leder Ellen Wingerei og instituttlederen mener at Kunnskapsdepartementet bør vurdere instituttet som et kunstfag og gi midler deretter.

– Fra Kunnskapsdepartementets side er faget historisk plassert i samme finansieringskategori som rene teorifag. Ettersom de humanistiske fagenes økonomi generelt er kommet under press, framstår musikk som særskilt ressurskrevende. Andre musikkutdanninger med vesentlige kunstfaglige komponenter er i departementets finansieringsmodell plassert i andre kategorier. Dette representerer en erkjennelse av at kostnadsnivået i slike utdanninger er høyt.

I dag får instituttet kr 82 000,- per studieplass. Hadde instituttet blitt finansiert som for eksempel Norges Musikkhøgskole, hadde de fått kr 168 000 eller kr 248 000 kroner per studieplass (avhengig av hvilken kategori faget plasseres i, red.anm.).

– Det ”unormale” ved kostnadsstrukturen for musikkvitenskap i en HF-kontekst er høyst ”normal” om den sees i en musikkfaglig sammenheng. Sett fra et internt musikkfaglig synspunkt, er flere av instituttets virksomheter i dag kuttet til et for lavt nivå. Instrumentalundervisningen, undervisningen i samspill, improvisasjon osv. er gjennom flere år blitt redusert. Undervisningen i satslære er redusert i den nye bachelor-utdanningen. Driftsressursene rundt studiofasiliteter og laboratorier er i tillegg bekymringsfullt lave, mener instituttet.

Nei til kutt i praktisk undervisning De ansatte ved instituttet motsetter seg på det sterkeste et kutt i den praktiske undervisningen.

– Instrumentalundervisningen en sentral rolle både i seg selv og som en udiskutabel læringsforutsetning for en rekke av de øvrige emnene som tilbys ved instituttet.

Den mest utbredte måten å kutte kostnader på ved HF er gjennom inndragning av stillinger ved naturlig avgang. Instituttet har allerede budsjettert med kutt her, og de ansatte mener at de ved å kutte kraftig i antall ansatte, fjerne den praktiske undervisningen og utflytting av Norsk folkemusikksamling kan spare rundt 13 millioner kroner, mens det i virkeligheten kreves et kutt på over 25 millioner.

De står derfor igjen med to mulige løsninger: En oppgradering av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet slik at musikkvitskap finansieres som andre kunstfag, eller en sammenslåing med NMH.

Fusjon med musikkhøgskolen – Det er åpenbart at en vellykket samordning mellom de to institusjonene vil ha potensialer som kan framstå som et godt faglig-strategisk alternativ til en nedbygging av musikkvitenskap ved UiO. I hvilken grad en fusjon vil være aktuell, vil en først kunne ta stilling til når det er gjennomført en grundig utredning, skriver de ansatte ved IMV i rapporten.

Innenfor det vitenskapelige området er det først og fremst på forskningsfeltene musikkpedagogikk og musikkterapi at NMH har sterke fagmiljøer, mens de ser behov for å styrke de øvrige musikkvitenskapelige fagfeltene.

– En flytting av instrumentalundervisningen fra IMV til NMH har også vært drøftet. Et slikt tiltak er fra begge sider vurdert som lite gjennomførbart, først og fremst på grunn av nivåforskjellene når det gjelder krav til ferdigheter og negative effekter for studiemiljøet ved IMV, forklarer instituttansatte.

Tjener egne penger: De eksterne inntektene til instituttet har gått opp fra 4,4 til 11,5 millioner pr. år. Det er en oppgang på 261 %. Grafen er hentet fra instituttets rapport. Instituttets antall publikasjoner i nivå to-kanaler, som er de mest anerkjente publiseringsstdene, ligger over HF-gjennomsnittet, Tallene anerkjennes av fakultetet, men endrer ikke deres konklusjon om at det må kuttes i studietilbudet.