Den norske ambassaden i Berlin Foto: Foto: UD

UD svarer på kritikken

– Å være synlige for norske kunstnere ute er en del av oppdraget – men vi kan ikke være overalt.

I starten av desember møttes ulike kunstnerforbund og kulturseksjonen i UD til debatt om norsk utenrikskulturelle strategi på Litteraturhuset.

Da Scenekunst.no omtalte debatten tidligere denne uka sa Peder Horgen i Norske Dansekunstnere  at han etterlyser mer deltakelse fra utenriksstasjonene. Han mener de omtrent er usynlige for utøvere som er i utlandet, og mener UD må oppsøke kunstnerne – ikke motsatt.

Cecilie Willoch er avdelingsleder for kulturseksjonen hos UD. Hun mener utenrikstjenesten ikke kan være tilstede på alt:

– Heldigvis er det slik at det i de fleste sentrale land skjer så mye med norsk deltakelse at norske ambassader ikke kan være til stede på alt – det skal de heller ikke. De skal også drive politisk og økonomisk virksomhet, og de skal kjenne godt til kulturlivet og dets aktører der de er. Å være synlige for norske kunstnere ute er en del av oppdraget – men vi kan ikke være overalt. Som dere vet har utenriksdepartementet delegert utdeling av reisestøtte til profesjonelle organisasjoner i Norge – Danse- og teatersentrum er den aktuelle organisasjon for dansere.

  – Organisasjonene skal informere ambassadene om hvem som har fått reisestøtte til hva etter hver tildelingsrunde – dette følges nå opp av alle, så vidt jeg har kunnet konstatere. Utenriksstasjonene skal bidra til å spre kunnskap om tiltaket i forkant der det er naturlig, og dette er mye lettere når kunstneren selv også tar kontakt med ambassadene når de skal ut. Det skal stå i alle tildelingsbrev om reisestøtte. Så er kunstneren velkomne til å ta kontakt der det er nyttig og rimelig. Alle norske ambassader treffer årlig en rekke norske kunstnere – enten på konsert, utstilling eller i en ambassadebolig der det for eksempel arrangeres en middag eller mottakelse for å styrke nettverk og spre kunnskap, skriver Willoch, men erkjenner at de kunne gjort mer:

 – Men det kan godt hende vi burde treffe flere og gjøre mer ut av det – det er kapasitet det står på, skriver hun.

Horgen foreslår å lage en portal hvor kunstnere i utlandet selv kan plotte inn sine arrangementer, slik at alle aktører kan ha en enkel oversikt. Hva synes du/dere om denne ideén?

– Jeg er tilhenger av alle tiltak som faktisk virker – om det er dette som vil virke må jeg få tenke litt på. Det finnes en portal der alle musikere og musikkorganisasjoner som deltar i kulturbistanden deler informasjon – dette er en aktørportal – utviklet og drevet av Rikskonsertene. Den er ganske ny – har virket et års tid – vi skal se litt på hvordan den bidrar til informasjonsflyt – kanskje er det noe å lære her. Så driver MIC et godt og meget omfattende og informasjonsarbeid for eksempel. Det finnes ideer og arbeidsmetoder i de ulike kunstfelter som vi gjerne vil skal flyte mellom de ulike organisasjonene – og så er det sikkert rom for forbedringer.

– Norsk kultur er viktig for omdømmet
– Har vi en norsk utenrikskulturell strategi, tenkte jeg da jeg ble invitert til debatten, sa Horgen i samme intervju.

— Etter 11 år som danser, hvor jeg har reist hele tiden, har jeg jo mottatt UD-midlene som det er snakk om, uten å føle meg som en del av Norges utenrikskulturelle strategi, forklarer han.

Willoch svarer at Norges utenrikskulturelle strategi har to hovedelementer.

– På den ene siden skal vi bidra til internasjonaliseringen av norsk kultur – støtte norske utøveres muligheter til å delta i sin kunstforms arenaer internasjonalt. Dette er viktig for kunstnerne selv, det er viktig for norsk kunstliv, det er viktig for Norges omdømme og det er et viktig internasjonalt bidrag fra norsk side. Omdømmemessig er det veldig positivt at norsk litteratur, musikk, dans, drama, design deltar og er synlige der ute. Det bidrar til å styrke bildet av Norge som en moderne og nyskapende nasjon. Bred norsk deltakelse målbærer også en del sentrale norske verdier – som fri meningsutveksling, likestilling – men alle kunstnere som får støtte til internasjonal virksomhet arbeider selvfølgelig helt på egne premisser, skriver Cecile Willoch i en mail til Senekunst.no

– Fra min egen tid i København var det slående hvor mye presseoppmerksomhet norsk kultur fikk i dagspressen – særlig litteratur og musikk – og da Operaen sto ferdig ble det også mye større fokus på norsk arkitektur. Det var klart mer omtale av norsk kultur enn av norsk politikk – det er nok ikke ulikt situasjonen i mange andre land, sier Willoch som tidligere har vært ambassaderåd ved Norges ambassade i Danmark.

Kultur og bistand
Hun skriver at ett stikkord for UDs virksomhet for å støtte norsk kultur i utlandet er langsiktighet:

– Det vi gjør skal gi resultater ikke bare i dag men legge til rette for arbeidsmuligheter i framtida. Med profesjonalitet mener vi at vi støtter opp under profesjonelle utøvere i profesjonelle kanaler – og utenrikstjenesten er i det store og det hele ikke selv profesjonell kulturarrangør. Med lokal forankring mener vi at best resultat oppnås det har lyktes med å skape lokal etterspørsel etter norsk deltakelse der det skjer – vi kan godt bidra til at slik interesse skapes. Og så skal vi være målrettet – dette er nesten selvforklarende – men henspiller også på at vi kan ha ulike mål med ulike tiltak – da er det viktig å styre etter den målsettingen. 

Et annet hovedelement, skriver Willoch, er støtten til kultursektoren i sør:

– Dette er en del av bistanden og målet her er å bidra til kompetanseheving, institusjonsbygging bidra til å styrke rettigheter, utveksling – alt med det mål altså å styrke kultursektoren i sør. Dette er en viktig del av vårt arbeid og mange norske institusjoner er involvert i dette. Under diskusjonen på Litteraturhuset dreide faktisk mye seg om dette siste arbeidet – særlig arbeidet med å styrke kunstneres rettigheter internasjonalt. Mange av interesseorganisasjonene i norsk kulturliv er også opptatt av hvordan de kan bidra til at søsterorganisasjoner styrkes – her har vi en felles, veldig spennende agenda.

– Fremtiden skapes i samtaler der ute
Hvor viktig er det for "brandingen" av Norge, og ha et blomstrende kulturliv utover Norges grenser?

– Jeg er ikke så opptatt av ordet branding – men hvis du spør om det er viktig for Norge at norsk kunst er en del av den internasjonale samtalen og forestillingen der ute – så ja – det er veldig viktig. Kulturlivet er et viktig aspekt av hvem vi er – det er viktig for Norge å være kjent som nyskapende, likestilt, pålitelig, interessant. Kulturarbeidet skaper kontakter og innsikt, kan åpne dører. I disse tider behøver vi ikke minne om at verdier og politiske tanker kommuniseres også gjennom kultur – i mange situasjoner først gjennom kultur eller tydeligst gjennom kultur. Retten til å delta i sin kultur er en grunnleggende menneskerett – det er også et aspekt. Og: Fremtiden skapes i den store samtalen der ute – her hjemme – her hører norsk kultur selvfølgelig med sine stemmer. Så ja – det er viktig for Norges-bildet der ute – men også utover hensynet til Norges-bildet litt begrenset sett er det viktig at norsk kultur er synlig ute.

– Blir en spennende debatt
Årlig deler UD ut 11 millioner kroner i reisestøtte, hvor 2,4 millioner kroner går til utøvere innenfor scenekunst. Kunstnerne selv er fornøyde med ordningen, men skulle ønske det var mer penger for norske kunstnere til å vise seg fram i utlandet.

For 2010 var det 110 som søkte om reisestøtte igjennom DTS, noe som tilsvarte 5,1 millioner kroner. Potten består av 2,4 millioner – dermed var det bare 73 mottakere.

 – I min stilling arbeider jeg med de penger Stortinget mener vi skal bruke og forsøker å få dem til å rekke så langt som mulig. Det har vært en økning på henholdsvis 70 prosent og 15 prosent på bevilgningene i de siste fem år. En diskusjon om hvor mye det bør være hører med i alle politiske områder – det er kanskje mindre av det på det utenrikskulturelle området enn på mange andre?

Debatten på Litteraturhuset, som ble arrangert av Kulturforum – et forum innenfor Arbeiderpartiet- var den første av sitt slag. Ikke tidligere har kunstnerne og Utenriksdepartementet møttes for en meningsutveksling.

— Dette er ikke på noen måte et første møte mellom UD og kunstnerne selv – vi møter kunstnere og institusjoner og organisasjoner absolutt hele tiden. Men dette er første organiserte møte med interesseorganisasjonene som jeg har vært med på – altså i løpet av det siste året. Og det var veldig nyttig. Vi kommer til å ha noen møter på vårparten der også disse organisasjonene er meget velkomne. UD har bestilt en gjennomgang av de ulike reisestøtteordningene – for å se på om det er naturlig å gå videre som vi gjør i dag eller om det bør komme justeringer. Vi ser fram til en god dialog om dette når evalueringen foreligger på seinvinteren. Det blir en spennende debatt, sier Willoch.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER