Til minne om Augusto Boal

Augusto Boal døde 2. mai i år. Han utviklet forumteatret, skjult
teater og teater for de undertrykte, og også nordnorske teaterfolk
fikk gleden av å møte ham, i februar 2007, skriver Elin Danielsen i
minneord over Boal.

Til minne om Augusto Boal

My name is Augusto Boal…. I was born on 16
March, very early in the morning, on a summers day, in my parents
bed…. My star sign is Pisches, in Hot Sands…. A very strong sign! A
long time ago… In 1931… in the Penha-Circular… in Rio De Janeiro…
Brazil… Brasil…brèsil…. …One day, I saw myself in the mirror and
realised that

I was alive… How strange… From that day on, I have never been able
to stop living… never…ever…never…”

(Augusto Boal: “Hamlet and the baker`s son. My life in theatre and
politics”, 2001)

I Rio de Janeiros tidlige morgentimer 2. mai i år, døde
teaterkunstneren og grunnleggeren av Theatre of the Oppressed (TO);
Augusto Boal. Forkjemperen for samfunnets svake, vår venn og
inspirator, ble 78 år gammel.

Augusto Boal var kjemikeren som ble de fattiges
og undertryktes forkjemper gjennom sitt livsprosjekt Theatre of the
Oppressed. Den verdensomspennende teaterbevegelsen har bl.a.
utviklet forumteater og skjult teater; samfunnsengasjerte
teaterformer som i dag brukes i store deler av verden. Augusto viet
livet sitt til overbevisninga om at alt teater er politisk. I sine
prosjekter rev han ned ”den fjerde veggen” mellom scene og sal, og
lot publikum, eller ”spect-actors” (”til-skue-spillere”), som han
kalte det, ta aktivt del i forestillinga. For Augusto var teatret
en ”generalprøve på virkeligheta”, noe som skulle vekke folks
bevissthet og føre til handlinger som kan skape endringer i
samfunnet, her og nå.

Å jobbe politisk under Brasils militærdiktatur på
1970-tallet var farlig. Diktaturet anså Augustos teaterarbeid som
en trussel mot sitt regime. En regntung kveld i 1971, etter jobb,
ble Augusto kidnappet og arrestert. Han ble utsatt for trusler og
tortur flere ganger i løpet av de tre månedene han satt i fengsel.
Da nyheten om kidnappinga nådde internasjonale medier, publiserte
Arthur Miller et brev i New York Times, med krav om løslatelse.
Hundrevis av forfattere og kunstnere skrev under på oppropet.
Augusto ble løslatt etter tre måneder.

Etter løslatelsen levde Augusto i eksil i
Argentina, Portugal og Frankrike. Han fortsatte arbeidet sitt og ga
bl.a. ut boka ”Theatre of the Oppressed” (1974). I dette verket
argumenterer han for sitt syn på tradisjonelt teater som overmaktas
verktøy for å passivisere massene. Men han beskriver også motsatsen
til dette; hvordan teatret kan bli et våpen mot undertrykking,
gjennom å gjøre den passive tilskueren til en aktiv
”til-skue-spiller”. Boka er i dag oversatt til flere titalls
språk.

I 1986, etter militærdiktaturets fall, flyttet
Augusto tilbake til Rio de Janeiro. Her etablerte han senteret
sitt; ”Theatre of the Oppressed”. En grunnleggende tanke i Augustos
teaterarbeid, var å skape politiske endringer gjennom å spørre folk
hva de selv ønsket, ikke fortelle dem hva de burde gjøre, slik som
1960-tallets dogmatiske politiske teater ofte gjorde. –Law is
always someones Desire. When will it be ours? Skriver han i boka
“Hamlet and the baker`s son”.

Augusto Boal ble en levende legende som også
mange nordnorske teaterfolk fikk gleden av å møte og lære av. Med
takknemlighet – og vemod – ser HATS tilbake på februaruka i 2007,
da vi var vertskap for Augusto og hans sønn Julian under den
politiske teatersatsinga vår; ”Prosjekt: Forumteater” på Nordland
Teater. Det er med ydmykhet og pågangsmot vi og andre skal føre
arven hans videre.

-End. I do not believe in that word: nothing
ends, you can be sure. Believe me. Nothing ends…. Ever!

(Augusto Boal)

Våre tanker går til Cecilia, Fabian og
Julian.

Elin Danielsen, teaterfaglig konsulent i HATS,
Tromsø

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER