Til deg som skal sitte i teaterhøgskolejury

For deg som endelig har kommet deg i maktposisjonens godstol, kan det være smart å tenke på en ting eller to. Her er et brev til deg som skal sitte i juryen og være med å bestemme hvem som kommer inn på Teaterhøgskolen, som igjen har påvirkning på hvordan norsk teater vil se ut om noen år.

1. Ikke kast alle dine idealer i det sekundet du kommer i en maktposisjon. Mennesker med makt viser seg (som de fleste) å være hyggelige når man først blir kjent med dem. Stå likevel inne for kritikken du kom med, skjerp den gjerne, men ikke dyss den ned. Den er helt riktig og like viktig i år som i fjor.
2. Det er viktig å huske at du sitter i juryen for en skole, en utdanningsinstitusjon. Ikke en pris eller et talentshow på TV2 Zebra. Å ”ha en karismatisk personlighet” bør derfor ikke være et kvalitetskriterium man flagger som et ”tips” for å komme inn på skolen.
3. Husk at skolen du skal finne elever til, allerede har drevet med kvotering i mange år. Like mange gutter som jenter kommer inn, til tross for at søkerantallet viser at det er mange flere jenter enn gutter som søker. Ha tro på at skolen de skal inn på, kommer til å lære dem noe, og ikke vær redd for kandidater som i utgangspunktet ikke passer inn i malen.
4. Ikke si deg fornøyd med verden! Blindcasting med tanke på hudfarge, kjønn og dialekt er ikke vanlig. Selv om Kjersti Horn lager forestillinger som motbeviser dette, er det ikke slik at vi i Norge er ”… forbi det punktet nå.” La lutte continue! Det holder ikke å tenke at vi kanskje snart får en tid hvor dialekter og hudfarge ikke har noe å si. Du som sitter i juryen, har mulighet til å endre dette. Du har sjansen!
5. Selv om du nå har fått makt, prøv å unngå hersketeknikker. Ha i bakhodet at de som søker sannsynligvis kan tenke selv, at de har snakket med vennene sine om teater og googlet flere teaterhøgskoler. Fremfører de egenskreven tekst, er det fordi de mener at den er god og riktig for dem. Ta utgangspunkt i at det de viser deg, er et resultat av bevisste valg. Tips om hva som ”lønner seg” når man søker en skole, vil nok bare føre til en mer homogen søkermasse. Og det vil vi vel ikke? Eller er det akkurat det vi vil?
6. Sist men ikke minst: aldri skriv brev med tips.