Teater mot apartheid

Året er 1987. Apartheid-regimet er under økende press med opptøyer og politisk uro internt, og internasjonalt er de i økende grad utstøtt. Apartheid-sensorene, som hadde som jobb å stoppe ytringer som var skadelig for regimet, fikk da en vanskelig sak å håndtere. Market Theatre i Johannesburg ville sette opp Othello av William Shakespeare.

Apartheid-regimet ville svært gjerne assosieres med nettopp Shakespeare. De så på seg selv om en truet utpost for europeisk sivilisasjon, og Shakespeare var jo for mange selve definisjonen av europeisk høykultur.

Men det var et problem: Othello handler om en kjærlighetshistorie mellom en svart krigshelt og en hvit dame. Og ikke bare det, men svarte Othello er en anstendig, bra mann, som blir manipulert og forrådt av sin hvite venn Iago. Tragedien Othello handler på sett og vis om hvordan dyp kjærlighet mellom en hvit dame og svart mann blir ødelagt av krefter utenfor deres kontroll. Skuespillet passet derfor ikke helt med det verdenssynet apartheid-regimet ville fremme.

Oppsetningen av Othello ble likevel ikke stoppet. Apartheid-sensorene klarte ikke å få seg selv til å sensurere Shakespeare.

«Theatre of the struggle» Market Theatre ble etablert i 1976 i sentrum av Johannesburg. Fra begynnelsen av testet de grensene for hva som var lov under apartheid. Ofte gikk de også langt over disse grensene. Flere av forestillingene de satte opp var i direkte opposisjon til datidens styresmakter i Sør-Afrika. Market Theatre ble fort den ledende kulturinstitusjonen i kampen mot apartheid, med kallenavnet «the theatre of the struggle».

Market Theatre spilte en del klassikere, men ble særlig kjent for iscenesettelser av ny sør-afrikansk dramatikk. Dramatikeren som i stor grad forbindes med både Market Theatre og med kampen mot apartheid er Athol Fugard.

Market Theatre og Athol Fugard Fugard hadde jobbet noen år i det enorme apartheid- byråkratiet som skulle skille svarte og hvite fra hverandre i alt fra arbeidslivet til kjærlighetslivet. Basert på sine erfaringer derfra, og ofte i samarbeid med svarte skuespillere (deriblant John Kani, som noen tiår seinere spilte hovedrollen i Othello) skrev han en rekke skuespill som fikk sin uroppføring på Market Theatre. Fugards dramatikk får ofte fram de til dels absurde måtene som folk måtte leve sine liv under apartheid, så vel som de store menneskelige kostandene.

Utover på 1980-tallet oppnådde både Athol Fugard og Market Theatre stadig økt internasjonal anerkjennelse for at de førte kampen mot apartheid på hjemmebane fra innsiden av Sør-Afrika. Særlig i USA ble de kjent for at de brukte sin kunstart for å kjempe mot et urettferdig og rasistisk system. (Og Fugard fikk for noen år siden den amerikanske teaterverdenens høyeste utmerkelse, da han ble tildelt en Tony-ærespris for «lifetime achievement».)

Motstand fra apartheid-regimet Men jo mer internasjonal anerkjennelse de fikk, jo vanskeligere gjorde apartheid-regimet livene deres. Fugard og hans familie ble i mange år spionert på og trakassert. Hans pass ble konfiskert, det var jevnlige politirassiaer hjemme hos ham midt på natta, alle telefonsamtaler ble avlyttet, og alle brev ble åpnet og lest. Skuespilleren John Kani ble banket opp av apartheid-politiet slik at han nesten døde og mistet synet på det ene øye.

På Market Theatre ble noen få forestillinger stengt av styresmaktene etter premieren. Men de fleste– selv mange av dem som var eksplisitte i sin motstand mot apartheid – fikk likevel lov til å gå sin gang. Myndighetene kunne ha stengt teatret helt, men det gjorde de aldri. Market Theatre forble et fristed fra apartheid, hvor svarte og hvite minglet både på scenen og som publikum.

Johannesburg En grunn til at teatret overlevde, var at det var midt i Johannesburg sentrum. Som så mange andre storbyer, er Sør-Afrikas økonomiske og kulturelle hovedstad betydelig mer liberal enn resten av landet. Det var i sentrumsbydeler som Hillbrow og Yeoville at apartheid-regimet først mistet kontrollen over å holde hvite og svarte strengt adskilt. (Og det er kanskje ikke tilfeldig at to av det tjuende århundrets mest bejublete ledere – Nelson Mandela og Mahatma Gandhi – begge vokste fram som prinsippfaste ledere i nettopp Johannesburg under apartheid).

Fram til apartheid falt i 1994 fikk Market Theatre aldri noen midler fra det offentlige og var helt avhengig av økonomiske bidrag fra velstående enkeltpersoner og bedrifter i det rike Johannesburg-området.

Og kanskje er det noe med teatrets egenart som gjorde det vanskelig for myndighetene å sensurere Market Theatre. For alt som var skriftlig var lett å sensurere. Det samme med LPer og CDer ettersom det var endelig, ferdige produkter, som sensorene kunne si ja eller nei til. Men teater er en mer levende kunstart ettersom det tross alt er levende mennesker som står på en scene, og hvis det for eksempel er mye improvisasjon i en forestilling, vil det som spilles på en teaterscene være forskjellig fra kveld til kveld.

Othello i 1987 Othello- oppsetningen i 1987 ble en stor publikumssuksess. Forestillingen vakte internasjonal oppmerksomhet, og aviser som Washington Post, New York Times og Chicago Tribune skrev lange reportasjer.

Forestillingen fikk både strålende og litt mer blandede kritikker. Selve ideen – å sette opp Othello som en slags protest mot apartheid – fikk mye applaus. John Kani, som spilte Othello, fikk også mye skryt. Men flere var kritiske til regi-grepet hvor Iago ble en slags overtydelig personifisering av apartheid, et grep som gjorde at flere av nyansene i både Iagos karakter og hele stykket forsvant.

Market Theatre idag Market Theatre lever i dag i beste velgående. I dagens Sør-Afrika feires teatrets historie som en stolt del av kampen mot apartheid, og de siste tiårene har de fått økonomisk støtte fra det offentlige. Athol Fugards anti-apartheid-stykker er blitt klassikere i Sør-Afrika og settes jevnlig opp. Men, akkurat som da teateret først ble etablert, er hovedfokuset til Market Theatre i dag fremdeles på ny sør-afrikansk dramatikk som kan si noe om sin egen samtid.