- Svikter ikke studentene

I debatten som omhandler kunstneres levevilkår refereres det i en artikkel i Scenekunst.no den 25. april til Sigrid Røysengs forskning på området. Det vises til lav lønnsomhet i kulturnæringene og utdanningsinstitusjonenes manglende fokus på kommende kunstneres fremtid som selvstendig næringsdrivende.

Som leder for Norges nyeste, og eneste private kunsthøyskole, har jeg lyst til å kommentere dette siden vi på NISS er svært opptatt av de økonomiske mulighetene nyutdannede kunstnere har, og hvordan de best mulig kan benytte sin kompetanse som kunstner, produsent, administrator, formidler eller annet som grunnlag for inntekt de kan leve av.

Skal man lete etter grunner til den lave lønnsomheten i kulturnæringene må man se litt tilbake i tid. Det har de senere tiår ikke vært god takt og tone å snakke om kunstnerisk virksomhet som næring, eller kommersiell virksomhet. Det å tjene penger på kunst har i vide kretser ikke vært noe man snakket høyt om, og ord som næring, produkt og profitt har vært skjellsord.

Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. All kunstnerisk produksjon leder selvsagt frem til et produkt som har en verdi og som selges for penger som skaffer levebrød til kunstneren og aktørene i feltet for øvrig. Når man erkjenner dette vil også økonomien i den kunstneriske produksjon bli en faktor som gis betydning, og verdsetting av det kunstneriske virke og resultatet av dette blir stilt i et litt annet lys.

Selv om kunstnere heldigvis som regel har andre mål med sin kunst enn materiell rikdom, kan man likevel ikke fristille seg fra de økonomiske realiteter. Det er til syvende og sist verdien på det som skapes som gir den inntekt kunstneren skal leve av. Dette oppfatter vi at våre studenter også ser. De ønsker å profesjonalisere seg og de ønsker å kunne leve godt av sin kunst. Det er en klar holdingsendring å spore blant yngre mennesker som ser for seg en fremtid av og med sin kunst.

Vi mener at den tid er forbi da man kan se på kulturnæringene som noe annet enn andre næringer når det gjelder krav til økonomisk bærekraftig drift. Det er helt nødvendig for kulturnæringene at de ser på seg selv som vanlige forretningsmessige virksomheter. Først da blir man målt på de riktige parametre og de kunstneriske produkter får en verdi de fortjener. I dag er det altfor mange kunstnere som leverer arbeider til for lav pris og ikke får lønn som fortjent. Dette handler om en profesjonalisering og bevisstgjøring av hele kunstfeltet på den økonomiske siden av virksomheten. Ikke bare kunstnerne selv, men kanskje vel så mye blant formidlere, arrangører og andre som kjøpere av kunstnernes arbeider og tid.

På NISS utdanner vi kunstnere, produsenter, teknikere og ledere til de fleste profesjoner innen kunst- og kulturfeltet. Det er svært viktig, som Røyeng også er opptatt av, at studentene får kunnskap om hva som venter dem i arbeidslivet. De fleste vil i større eller mindre grad leve i en freelance tilværelse, gjerne i kombinasjon med andre oppdrag for næringslivet, innen utdanning eller annet. De kan forvente at de må skape sin egen arbeidsplass, etablere seg selv som produsent og tilbyder og drive sitt eget foretak.

Dette er vi opptatt av å bevisstgjøre studentene på. Skolen har fokus på studentenes hverdag etter endt studium. Vi har studenter som ønsker å rette seg mot et oppdragsbasert marked etter endt studium, mens andre fokuserer på den mer tradisjonelle kunstnerrollen. Derfor har høyskoleutdanningene ved NISS et fokus på den virkelige verden fra første studiedag. Studentene trenes i å kunne forholde seg til oppdragsbaserte oppgaver samtidig som de forventes å skulle produsere egne arbeider og ideer som de veiledes på.

Emner som presentasjonsteknikk, portefølje, bransjekunnskap og entreprenørskap inngår i alle studiene, og mange studenter er på utplassering i bedrifter og på arrangementer i løpet av studieåret.

Vi er også opptatt av at studiene rent faglig skal være relevante i forhold de krav som stilles til kompetanse i kunst- og kulturfeltet slik dette arter seg i dag. Dette er vesentlig forskjellig fra bare få år tilbake, og tverrfaglighet er stikkordet. Det er minst like viktig som bevisstgjøringen på det økonomiske, at utdanningene gir kompetanse som blir verdsatt og derigjennom gode inntekstmuligheter i et vidtfavnende og til dels utradisjonelt arbeidsområde i skjæringspunktet mellom næringslivet og det store antall organisasjoner, institusjoner og aktører som finnes i kunst- og kulturfeltet.