Foto fra Mia Habib Produksjoner sin forestilling A Song to.... Foto: Jon Filip Fahlstrøm og Yaniv Cohen

Svar på åpent brev til Rådet

Kulturrådet, ved leder Tone Hansen, svarer her på det åpne brevet de faglige utvalgene for dans og teater sendte i går.

DEBATT+

Rådet søker årlig staten om økninger til Kulturfondet basert på de utfordringer og behov som identifiseres i de ulike kunst- og kulturfeltene. Det har aldri skjedd at rådet har fått innvilget søknaden i sin helhet. Det er imidlertid ikke uvanlig at Kulturfondet tildeles øremerkede midler det ikke er søkt om spesielt. Det at det i årets budsjettforslag er bevilget 7 millioner friske midler til en ordning rådet ikke direkte har søkt om støtte til, er altså ikke enestående. I 2017 fikk Rådet for eksempel midler til en kunstnerassistentordning, i 2015 ble det øremerket 10 millioner kroner til korfeltet i ensemblestøtteordningen, og i 2010 ble det øremerket midler til en ordning for regionale kompetansesentra for dans.

Det er på Scenekunst.no og i ulike private tråder på Facebook stilt spørsmålstegn ved rådets beslutning om å gi støtte til to ekstra kompanier i årets tildelingsrunde til basisfinansiering av frie scenekunstgrupper. Alle kompanier som scenekunstutvalgene hadde innstilt til støtte har fått det. Rådet har av prinsipielle årsaker likebehandlet de to kompaniene som i øyeblikket har vært støttet gjennom basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper gjennom tolv år, Verdensteatret og Jo Strømgren kompani. Dette er gjort i påvente av nye retningslinjer for denne ordningen som nå er under vurdering. Så langt har det vært en hovedregel om tolvårs grense for støtte fra denne ordningen. Rådet vil ikke forskuttere resultatet av revisjonen av ordningen, og ønsker at fagutvalgene skal arbeide uavhengig av rådet med sin innstilling.

Rådet har ansvar for å legge til rette for langsiktighet og forutsigbarhet hos ulike aktører i kunstfeltet. Rådet ønsker ikke å la noe kompani leve i usikkerhet lenger enn nødvendig. Slik sett er økningen over statsbudsjettet svært kjærkommen. Bevilgningen gjorde det også mulig å løfte et nytt kompani inn i ordningen, og valget falt på Mia Habib. Valget ble gjort på bakgrunn av vurderingen og presentasjonen som fremkom i innstillingen fra Faglig utvalg for scenekunst og Faglig utvalg for dans, selv om det er Rådet som fatter den formelle beslutningen. Rådet er svært stolte over å ha kunnet legge til rette for en styrking av et så sterkt, etablert og nyskapende kunstnerskap som Mia Habib.

Scenekunstfeltet har utviklet seg enormt de siste 12 årene, og basisfinansieringen av frie scenekunstgrupper har vært en av suksessfaktorene sammen med andre støtteordninger. At det nå må utarbeides støtteordninger som innbefatter de mer etablerte kompaniene, kan neppe være en overraskelse. Innenfor Kulturrådet skal det være rom for både de etablerte og for nye aktører. Hvordan vi kan sikre både dynamikk og fornyelse, forutsigbarhet og kontinuitet er en diskusjonen som alltid må føres. Den vil fortsette også etter at nye retningslinjer for basisordningen er vedtatt. Diskusjonen vil foregå i hele scenekunstfeltet og i utvalgene, og rådet kommer til å lytte til innspill.

På vegne av rådet

Tone Hansen (rådsleder)

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Kai Johnsen :

    Kjære Tone Hansen,

    I påvente av ditt/deres svar på spørsmål som har vært reist av en rekke relativt toneangivende representanter (bla Faglig utvalg for dans og Faglig utvalg for teater i Norsk kulturråd) i scenekunstfeltet, slår det meg at du enda ikke har besvart, spesielt inngående, et helt vesentlig spørsmål. Det tok meg (men ikke bla fagutvalgene og til dels tidligere scenekunstkonsulent Melanie Fieldseth), dessverre, litt tid å bli klar over denne utelatelsen. Jeg legger det til min tidligere liste av spørsmål, som et spørsmål: 1 B.

    Du redegjør for at det som har skjedd i denne runden av basis er absolutt helt som det skal og bør være. Sett i lys av Lov § 5 om Norsk kulturråd, hvor det eksplisitt står: «Rådet kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd» – hvem er det da som eventuelt misforstår denne lovteksten? Jeg legger her til grunn at det ikke kan herske noen som helst fornuftig tvil om at departementet i sin ekstrabevilgning adresserer, eller burde vi vel egentlig for alle praktiske formål si «instruerer», støtte til Jo Strømgren Kompani (og kanskje også Verdensteatret, men det er en annen sak) – som jo rent faktisk også får presist det tilsiktede resultat. Jo Strømgren Kompani var ikke innstilt av fagutvalgene til basisstøtte. Han fikk det. Dette er ikke «en kor-ordning» eller en «kunstneraspirantordning», som du henviser til, vil jeg meget bestemt mene.

    Er det departementet/statsråden som her, lite kamuflert, prøver å omgå norsk lov? Nå er vel ikke du akkurat jurist, så kanskje noen andre evt kunne bidra til refleksjon rundt dette? Hvis så – er ikke dette en sak for Stortinget (som jo vedtar norske lover)? De kan vel ikke leve helt bra med at man vedtar lover som ikke blir fulgt? Så kan du vel kanskje si: Ja, dette må du evt ta opp med Stortinget Johnsen. Hvis du mener dét – ja, så får man jo sette i gang da. Jeg vil derimot mene at dette evt skulle være Kulturrådets oppgave – å høvisk gjøre noen på Stortinget oppmerksom på at de holder seg med lover som ikke respekteres av statsråd og departement. Gitt en slik alternativ vurdering/analyse av sakskomplekset – er det ikke da mer enn oppsiktsvekkende at Kulturrådet innvilger støtte, på tvers av faglig innstilling, til Jo Strømgren Kompani? Da ville man jo evt kunne, for å prøve å muntre deg med en formulering, si: Er Kulturrådet, og et helt kunstfelt, tjent med at man får bananrepublikkaktige tilstander i Norge? Her er jeg helt sikker på at du er enig med meg. Hvorfor har man da gitt basisstøtte til Jo Strømgren Kompani?

  • Chris Erichsen :

    Jeg var bidragsyter i Telemarksforsknings evaluering av bf-ordningen, på bestilling fra Kulturrådet. Den rollen jeg spilte var vagt definert, men jeg endte opp som et slags faglig alibi kanskje. Muligens på siden av det uklare mandatet mitt, og Telemarksforsknings mandat, benyttet jeg anledningen til å komme med en dissens overfor anbefalingen om å videreføre ordningen: I stedet anbefalte jeg å gå videre med, og utrede, et forslag om å opprette en ny finanseringsordning under, ikke Kulturrådet, men Kulturdepartementet, som kunne fange opp bl.a. levedyktige og kvalifiserte kompanier som var ute av bf-ordningen. En ordning som for eksempel Grenland Friteater allerede befinner seg i. En sånn ordning vil måtte vurdere støtten utfra litt andre og flere kriterier enn Kulturrådet. Ikke bare utfra det kunstneriske og nyskapende. Man kunne tenke seg at kriterier som historie, kunstnerisk tradisjon, betydning for lokalmiljøet, evne til å rekruttere nye krefter inn i feltet osv. kunne veie vel så tungt som det spesifikt kunstneriske.

    Dette ble ikke, og blir ikke, diskutert en gang! Kanskje utfra en eller annen flytende definisjon av armlengdes avstand-prinsippet. Men det som nå har skjedd tar jo fullstendig rotta på det prinsippet uansett! Et annet motargument fra Telemarksforsknings folk handlet om institusjonalisering av det frie feltet. Noe jeg ikke kan se er noe argument i det hele tatt.

    Jeg mener at forslaget, i en eller annen form, er det eneste riktige svaret på den knipen som bf-ordningen har satt Kulturrådet, og oss alle sammen, i. Hvordan og hvorfor 12 årsregelen kom er det ingen som har noe klart svar på. Å bare utvide bf-ordningen, eller den ad hoc/lappverks-løsningen som rådet har kommet med nå på uttalt eller uuttalt ordre fra kulturministeren, løser ingenting og spiser opp midler som kunne gått til en masse spennende – og billige – prosjekter. Kulturrådet blir kastet ut i et mudrete farvann som også departementet plasker rundt i. Og det nesten verste av alt er at dette er en såkalt varslet katastrofe, som man i 12 år har valgt å ikke se og ikke høre.

  • Melanie Fieldseth :

    Med fare for gjentagelse:
    Jeg savner svar på de prinsipielle spørsmålene Faglig utvalg for dans og Faglig utvalgt for teater stilte i brevet sitt til Rådet. Jeg oppfatter at de spør: 1) om rådsmedlemmer kjente til at regjeringen kom til å tilrå friske midler før budsjettproposisjonen ble lagt frem, 2) om det har vært dialog om en mulig tilrådning i budsjettproposisjonen, og om Jo Strømgren Kompani som tilskuddsmottager i den forbindelse, mellom rådsmedlemmer og KUD, enten embetsverket eller politisk ledelse, i forkant av offentliggjøringen av budsjettproposisjonen og i etterkant av offentliggjøringen, og 3) hvorfor Rådet valgte å handle hurtig i selve rådsmøtet i stedet for å legge til rette for en ekstraordinær utlysning av de friske midlene som kunne ha fulgt vanlig saksgang. Inntil disse spørsmålene blir besvart vil spekulasjonen fortsette og tilliten til Kulturrådet svekkes unødig.

    Så kan man snakke om det krevende arbeidet med å lage ordninger som ikke bare treffer det frie scenekunstfeltet i dag, men også tenker fremover på hvor behovene er på vei. Dette tror jeg må gjøres med utgangspunkt i den eksisterende avsetningen for scenekunst i Kulturfondet, for det er lite sannsynlig at det kommer store økninger i fremtiden. Det betyr at man må tenke på nytt på hvordan ordninger er innrettet og hvilken type langsiktighet og forutsigbarhet det er mulig å legge til rette for når midlene nødvendigvis er begrenset. Hvis ordningen for basisfinansiering har vist oss én ting, er det at små klatter med penger plutselig blir store summer som er bundet opp i lang tid. Hva gjør man hvis de friske midlene, selv de små dryppene, tørker opp? Verken ordningen for basisfinansiering eller en eventuell ny ordning bør evalueres eller utarbeides i isolasjon. Man bør se på de ordningene man allerede har (og eventuelt har lyst på) i sammenheng. Å legge en ny ordning på toppen av de eksisterende løser ikke problemet, så lenge den totale avsetningen til scenekunst i Kulturfondet er mer eller mindre stabil.

    Til slutt vil jeg nevne at jeg både har arbeidet i Kulturrådets administrasjon og vært utvalgsmedlem, og mener Kulturrådet er en viktig og nødvendig institusjon. Jeg ytrer meg med dette som bakteppe.

  • Tormod Carlsen :

    Til Kai -for ordens skyld. Det er ikke oss i faglig utvalg for scenekunst som behandler basisfinansieringen, det er det faglig utvalg for dans og faglig utvalg for teater som gjør. (Har forsøkt å minne deg på dette før.)

  • Tormod Carlsen :

    Godt at det endelig kommer en redegjørelse, men det er fortsatt mye som er merkelig i denne saken, men det kommer kanskje når dere får samlet dere.

    Basert på at det er prinsippet om likebehandling til 12-års regelen og langsiktighet for lang og tro tjeneste som ligger til grunn, får vel vi som kjenner feltet bare gratulere Goksøyr/Martens, Winter Guest, Ingun Bjørnsgård Prosjekt med videre støtte også? – for i likebehandlingens navn var det vel 12-års regelen som ble brukt som argument mot disse også, med eneste unntak at de har en allerede stående støtte neste år – det burde vel bety at rådet, i likebehandlingens navn, anså at ett års støtte ville vært nok for Jo og Verdensteateret også for å sikre langsiktighet? Eller er det slik at alle disse kompaniene, nå kan regne med støtte til Jo ikke lenger får støtte? Er slik at vi må få politisk ledelse til forklare dere dette? Poenget her er at vedtaket ikke speiler den holdningen dere uttrykker.

    For selv om dere sikkert får mange penger for å styrke ulike potter, er det fortsatt like merkelig måten dere basert på det bestemte dere for å konsulterte noen frammøtte medlemmer av fagutvalgene, uklart på hvilken bakgrunn. At dere ikke gjorde en vurdering av deres egen kjennskap til feltet, og hvor denne informasjonen kommer fra. Altså med hvilken kompetanse, perspektiv og informasjonsgrunnlag dere ser saken. For med all respekt, en faglig vurdering av dette, ville kunne påpekt både at deres og motstående perspektiver er tilstede – uavhengig av det vil denne runden av basisfinansieringen og avgjørelsene som nå kommer leses som et signal til feltet omkring en utfordring som er prekær for mange. Det er uklart hvilken og hvordan kulturpolitiske initiativ skal skal sørge for en stabilitet for etablerte kompanier og kunstnerskap som har vokst fram i det frie feltet. (Noen lurer også på om dette er kulturpolitikken, i det minste Kulturrådets ansvar). At dere nå signaliserer at dere skal gjøre det er gledelig! – men da burde dere være kloke nok til å kalle 7. mill. fra departementet en fornærmelse av en alvorlig situasjon for mange i feltet vårt.

    At dere samtidig uttrykker at dere vil vente på en evaluering av ordningen, er ikke bare utydelig, men også med på å skape tvil om deres egen posisjon og å konfundere arbeidet til de som jobber med dette.

    For, med all respekt, om dere hadde vært tydeligere på dette i utgangspunktet ville vi unngått mye mistillit. Det merkeligste av alt er at dere ikke forutså dette, og så snart møtet var ferdig puttet hodene i sanden og lot feltet gyve løs i alle retninger og forsøke å tolke hva dere mener. (Kan jeg anbefale dere å i det minste legge en kommunikasjonsplan neste gang dere skal foreta dere slike kreative manøvere?) Ikke bare er dette en grov ansvarsfraskrivelse, det sår tvil om motivene og grunnlaget for handlingene deres er så rene som dere uttrykker? Om dere rett og slett har forhastet dere og handlet på uklart grunnlag? Eller om dere bare er veldig klønete i hva dere forsøker å formidle?

  • Kai Johnsen :

    Kjære Tone Hansen,

    Takk for ditt engasjement og ditt tilsvar. Og dét er oppriktig ment. Inntil for et døgn siden kunne man få det inntrykk at Norsk kulturråd ikke ville uttale seg om denne saken før om ca 1 mnd, og at rådet fremsto uten ledelse. Takk altså.

    Men du etterlater noen, etter min mening, viktige spørsmål, som det kunne være fint om man fikk svar på. Jeg skal gjøre dem så korte som mulig, og noen av spørsmålene har du kanskje helt utmerkede svar på. Og noen steder her tar jeg kanskje feil ift noen prosedyrer/konklusjoner etc. (som du sikker selv har merket: til og med for mennesker med stor kunnskap om NKR kan det av og til være vanskelig å være korrekt/presis ift regler/fremgangsmåter etc.). Jeg dytter også inn noen små egne kommentarer.

    1. Evaluering av Basisstøtten (og derved også en slags evaluering av tilliggende problemstillinger): Når mener du at dette arbeidet burde ha kommet i gang? Selv ville jeg kanskje ment at det burde begynt for ca 5 år siden, og blitt konkludert for 3 år siden. Da ville man ha unngått mye usikkerhet, tvil og svekket tillit.

    2. Gitt at alt, slik du skriver, har foregått etter regler, sedvane og alminnelig forvaltningspraksis: Hvorfor tror du både Danseutvalget og Scenekunstutvalget i NKR er så oppbragte (for det må det kunne gå an å si at de er)?

    3. Når du synes å være av den oppfatning at man løser noen avgjørende hovedutfordringer gjennom å ”løfte” noen (eller alle?) de kompaniene som ligger inne i basisordningen inn i en ny og ”sikker” (?) ordning – det ville jo fordre en masse nye penger, ville det ikke? Og, gitt at disse pengene evt. fantes (noe jeg selv kan tillate meg å betvile); Hvilket ”hovedspørsmål” er det da dere har stilt dere ift utfordringer som både disse kompaniene og det norske scenekunstfeltet står overfor? Min kommentar: Denne ”ordningen” er i hovedsak tilpasset en ca 10 år gammel feltforståelse hvor det vi kaller ”BIT-nettverket” og ”EU-nettverket” spilte en mye viktigere rolle enn de kan sies å gjøre i dag.

    4. Legger du/dere til grunn at de 7 millionene dere fikk i ”friske penger” ifm disse spørsmålene – kommer til å bli ”lagt oppå” den samlede støtten til scenekunstformål også for de to neste årene? Hvis ikke kan man vel virkelig, virkelig si at man er ille ute?

    5. Så det mest kompliserte spørsmålet (som kanskje er umulig å følge for folk som ikke er spesielt innvidd, og kanskje jeg til og med tar feil): Det Scenekunst- og Danseutvalget gjorde, akkurat i denne runden, var ikke det å avslå støtte til Jo Strømgren Kompani, og å ”bruke” midler fra Prosjektstøtteordningen for å prioritere Verdensteatret? Dette ”frigjorde” (gjennom ekstrabevilgningen), tilsynelatende, ca 3 mill pr år, som da gikk til basisttøtte til Mia Habib? Hvis dette er tilfelle; er det ikke slik da at man har minsket prosjektmidlene med ca 3 mill pa i minimun 2 år? Hvis det er slik, og det håper jeg virkelig ikke, så vil det, så vidt jeg kan forstå, bety at ca 5 – 10 prosjekter, hvert år, av f eks folk som Ingeleiv Berstad, Kristin Ryg Helgebostad, Trond Reinholdtsen, Pia Maria Roll, Helle Siljeholm, Suzie Wang (noen av disse jobber jeg med, skylder jeg å opplyse, og, ja, dessverre, for egen del (men rimelig kvalifisert til å gjøre slike vurderinger må jeg kunne sies å være) må jeg si at jeg holder dem høyere enn Mia Habib – men det trenger ikke andre være enig i) – ikke vil bli gjennomført? Dette er for øvrig kunstnere på svært høyt nivå som av ulike grunner ikke nødvendigvis ønsker å befinne seg innenfor Basisstøtteordningen – slik så mange, mange av de beste vi har i dag ikke har noe ønske om (midler vil de jo behøve, men ikke på den måten!). Dette vil jo evt gjelde også en rekke andre svært interessante scenekunstnere/kompanier som jeg ikke tar med i min litt korte liste, kjenner til, eller som er under opprettelse.

    6. Selv om jeg evt skulle ta helt spesifikt feil ift denne rundens innstillinger/tildelinger etc – deler du bekymringen, som dine utvalg synes å gjøre, om at man ser en stadig ”dreining” inn mot Basisstøtteordningen på bekostning av vitaliteten i feltet, ressursbruken generelt, og publikums nye krav? Se her evt spørsmål 3, som rommer noen av de samme problemstillingene.

    Jeg, og jeg tror jeg har ganske mange andre med meg, ville sette stor pris på å få besvart disse spørsmålene.

    Og, som avsluttende kommentar: Uansett, jeg tror, dessverre kunne man kanskje si, det finnes betydelige utfordringer og muligheter i dagens norske og internasjonale scenekunstfelt som Norsk kulturråd nå står svekket i forhold til å adressere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER