S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Redaksjonen – 4. januar 2012

Stradivarius tapte i blindtest


Publisert
4. januar 2012
Sist endret
26. mai 2023

Nyheter

En Stradivarius er en fiolin lagd av Antonio Stradivari, en av historiens mest berømte fiolinmakere. Antonio Stradivari ble født i Italia i 1644. Han kan ha vært læregutt hos Nicola Amati, av fiolinbyggerfamilien Amati i Cremona. Antonio Stradivari startet for seg selv i 1680 og var en aktiv instrumentbygger helt til han døde i 1737, men hans tidlige fioliner blir generelt oppfattet som dårligere enn de som ble bygget i gullperioden mellom 1698 og 1720. De spillbare eksemplarene fra denne perioden er høyt priset av musikere i verdensklasse og pengesterke samlere.

Det antas å eksistere omtrent 650 ekte Stradivariuser i dag, og kun få av disse er ikke gjort rede for. De mest kjente eksemplarene har individuelle navn, ofte etter berømte musikere som eide eller trakterte dem. Et eksempel er Ole Bull fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institution i USA.

En Stradivarius ble ved offentlig auksjon i juni 2011 solgt for 9,8 millioner britiske pund, den høyeste pris et instrument noen gang er solgt for.

En teori om Stradivariusens unike klang er at tettheten i treverket, som virker inn på vibrasjonene og frembringelsen av lyd, er langt jevnere i disse enn i andre instrumenter. Kilde: Wikipedia


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/stradivarius-tapte-i-blindtest/
Facebook

Men proffene mener fortsatt at de eldste er de beste.

I en blindtest utført av et fransk forskerteam ved Universitetet i Paris hvor 21 fiolinister testet to Stradivari, en Guarneri og tre moderne fioliner. Resultatet viste at bare 8 av de 21 foretrakk en av de gamle fiolinene. Musikerne ble «blindet» av forskerne med spesialtilpassede sveisebriller. En dæsj parfyme på hakestøtten gjorde at duften av gammelt treverk ikke rakk fram til fiolinistnesene. Testingen ble utført i et relativt tørt hotellrom (i februarutgaven av musikmagasinet The Strad kan du lese en mer detaljert gjengivelse, red.anm.)

Bare tre av de 21 svarte korrekt da de ble bedt om å gjette hvem som hadde laget fiolinen de hadde foretrukket i testen.

Elise Båtnes, første konsertmester i Oslofilharmonien, er Stradivarius’ dager talte?

— Jeg har hørt om testen og har diskutert den med andre musikere. Jeg er på en måte ikke så overrasket for jeg tror ikke det vil gi så store utslag når du spiller alene på et instrument, spesielt ikke hvis klangen i rommet er god. Testen virker litt oppkonstruert.

Båtnes er selv en begeistret Stradivarius-bruker, og holder på at det i hennes sammenhenge er den beste fiolinen.

— Jeg kan bare snakket ut fra egen erfaring, og jeg opplever at forskjellen fra et nytt instrument og min, som er fra 1689, er at den har en egenklang. Fiolinen resonnerer utrolig mye på egenhånd, og det ahr jeg aldri opplevd at et nytt instrument har gjort. Det får du maksimalt igjen for i en sal som gir lite, som har dårlig akustikk. I domkirken i Trondheim vil for eksempel det meste klinge bra på grunn av akustikken. Det er litt som å synge i dusjen. Klangen er bra. Men det behøver ikke å bety at du skal synge i Operaen, ler Båtnes.

Førstekonsertmesteren er spesielt glad i Stradivariusen når hun spiller i tørre saler og i et stort ensemble.

— Da bidrar instrumentet til at du kommer gjennom resten av lydbildet når du har en solo. Og det får du ikke målt i en blindtest når du spiller alene.

Kan en Stradivarius vise seg å ha en begrenset levetid?

— Min er 300 år gammel, og jeg kan ikke se at den skal bli utdatert i nærmeste framtid. Jeg har en kollega med en bass fra 1500-tallet, og den klinger fantastisk. Jeg har ingen tro på at det går ut på dato, men samtidig er det mitt ansvar å passe luftfuktigheten og å ta vare på fiolinen, selvsagt.

Båtnes peker på at tanken om at Stradivarius plutselig skal bli dårlig muligens kan være uttrykk for ønsketenkning fra musikere og intrumentmakere.

— Instrumentene er jo så svinaktig dyre. Jeg har selvsagt ikke kjøpt den jeg spiller på selv. Jeg får bruke en Stradivarius fra Dextra Musica, som er sparebankstiftelsens instrumentsamling. Så det er nok mange som ønsker seg at det skal gå an å kjøpe noe nytt som er like bra, for ikke å snakke om å få til å lage noe som er like bra.

Hva er det som gjør en Stradivarius så spesiell?

— Det vet man ikke. Er det lakken? Det gamle treverket? Det finnes ingen klare svar.

Båtnes understreker at det finnes mange gode, nye instrumenter.

— Det er selvsagt mange nye fioliner som lages med en masse god klang. Og testen er morsom, den, og resultatet er finurlig, men om de hadde testet fiolinene i andre sammenhenger, tror jeg de ville kommet fram til helt andre resultater.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no