Agnete Haaland. Foto: dns.no
Stafetten 6 - Agnete G. Haaland
Publisert
11. februar 2013
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/stafetten-6-agnete-g-haaland/
– Om jeg vil sette opp Vildanden, kommer an på hva slags kunstnerisk visjon regissøren har for stoffet, er teatersjef Agnete Haalands svar til filmregissør Hisham Zaman. Selv sender Haaland stafettpinnen til kulturminister Hadia Tajik.
Hisham Zaman har sender meg en stafettpinne og spør om jeg kan tenke meg å samarbeide med en regissør med bakgrunn fra flere kulturer om å sette opp Vildanden på Den Nationale Scene i Bergen.
Svaret er: Det spørs hvem instruktøren er og hva slags kunstnerisk visjon hun eller han har for stoffet. Jeg er som Zaman grunnleggende lei av at all såkalt flerkulturell aktivitet skjer som nisjeaktiviteter. Som noe vi pryder kaken med for å vise at vi er flinke til å integrere det flerkulturelle aspektet i den kunsten som skapes i Norge. Mangfoldsåret er historie. Nå er det på tide å se vårt samfunn slik det er: Mangfoldig og sammensatt. Det flerkulturelle aspektet er en del av hele samfunnet og dermed og en del av de sceniske uttrykkene som lages.
Så dersom spørsmålet er en jobbsøknad fra deg, Hisham Zaman, så ta kontakt og fortell hva ideen er. Det er interessant å høre hva du tenker, fordi du er en dyktig filmregissør som kan sikkert bringe nye tanker inn i en sceneversjon av Ibsens klassiker.
Selv er jeg akkurat nå mest opptatt av institusjonsteatrenes og Den Nationale Scenes fremtid.
Da jeg var leder av Norsk Skuespillerforbund, uttalte jeg skråsikkert at teatrene hadde altfor mange ansatte ikke-kunstnere. Nå som jeg er på innsiden, er jeg overveldet over hvor underadministrert vi faktisk er.
Hele 210 personer jobber i dag ved DNS. 19 jobber i administrasjonen, teknisk personale består av 117 mennesker og 74 er kunstnerisk ansatte. Alle instruktører, scenografer, koreografer, komponister og en stor andel av skuespillerne er ansatt på prosjektbasis. Sånn skal det være, for vi må sikre at mest mulig av budsjettet går til kunstproduksjon. Samtidig er det er utfordring vi må løse best mulig uten å ansette flere ikke-kunstnere.
Når vi rekrutterer flere, må vi ha på oss både «kjønnsbriller» og «mangfoldsbriller», slik at teatret faktisk reflekterer den virkeligheten vi lever i, og ikke segmenterer et blendahvitt samfunn fra femtitallet hvor menn regjerer.
Mitt spørsmål går videre til kulturminister Hadia Tajik : Hvilken rolle vil du at institusjonsteatrene skal spille om 20 år?
