Sladderens logikk

Teater- og dansekritikerne Lillian Bikset og Sidsel Pape har gjennom en kronikk 16. mars løftet frem en tilsynelatende viktig diskusjon. Teatersjef Sven Åge Birkeland ved BIT Teatergarasjen i Bergen er gift med påtroppende teatersjef ved Black Box Teater i Oslo, Anne-Cécile Sibué-Birkeland. Vi har også et tredje programmerende teater, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, der Per Ananiassen er teatersjef, og Bikset og Pape spør derfor: «To av tre sjefer for norske avantgarde-teaterscener er gift med hverandre. Får vi kunstnerisk frihet da?»

Nei, vi får ikke kunstnerisk frihet når noen gifter seg. Kunstnerisk frihet får vi primært gjennom lovgivning (ytringsfrihet) og tildeling av midler (økonomi), men det er en annen diskusjon.

I utgangspunktet kan det virke uheldig at to av tre sjefer er gift med hverandre. Bikset og Pape mener at forvaltningslovens regler om inhabilitet burde ha kommet til anvendelse. «Hva med § 6 første ledd, bokstav b?» spør de. (De tenker nok på bokstav c.)

Bikset og Pape skriver at «på kafeer og i foajeer hviskes det iltert» om at Birkeland og Sibué-Birkeland er gift, og man kan fristes til å mene at diskusjonen primært hører hjemme nettopp på kafeer og i foajeer. Det er nettopp ved å trekke inn forvaltningsloven det blir klart at ansettelsen ikke er problematisk. Sibué-Birkeland søker ikke midler av Birkeland, og styreleder ved Black Box Teater er ikke gift med noen av søkerne. Det høres heller ikke spesielt gjennomtenkt ut når Bikset og Pape mener «Birkeland hadde kunnet redde situasjonen ved å gå av som leder ved Bergen Internasjonale Teater».

At to av tre er gift med hverandre, betyr ikke annet enn at det statistiske grunnlaget er særdeles lite. Bare en av tre sjefer har hovedfag i teatervitenskap (Ananiassen). Bare en av tre har økonomiutdannelse (Sibué-Birkeland). Får vi som publikum de beste impulsene fra utlandet når to av tre sjefer er norske?

Det frie scenekunstfeltet i Norge er lite, men det finnes faktisk flere aktører. Det skulle være nok å nevne Carte Blanche, Dramatikkens hus, Dansens Hus, Hausmania (hvis det er fortsatt er drift der), og utenfor de største byene Grenland Friteater og Figurteateret i Nordland. Listen kan gjøres lengre.

Bikset og Pape spekulerer på om «scenekunstnere er så stille om saken» og dens prinsipielle sider fordi de «frykter negative sanksjoner fra den ene eller begge teatersjefene om de kritiserer ansettelsen». (Sagt på en annen måte: Hvis du er uenig med oss, er du feig.) Jeg bidrar gjerne til en prinsipiell diskusjon, når som helst. Man da må vi komme oss bort fra sladderens logikk, slik som Bikset og Pape dessverre legger opp til.

Styreleder ved Black Box Teater, Øyvind Jørgensen, mener i et innlegg i Klassekampen 19. mars at Sibué-Birkeland var «den klart best egnede kandidaten». Spørsmålet var om hun skulle forkastes fordi hun har et privatliv. Det er her det prinsipielle kommer til syne.