S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Janne Langaas – 7. desember 2011

Skal vi telle eller snakke om kunst?

Janne Langaas er teatersjef for Teater Innlandet


Publisert
7. desember 2011
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/skal-vi-telle-eller-snakke-om-kunst-2/
Facebook

Igjen har debatten om Teater Innlandet i Oppland blusset opp, og igjen handler det om matematikk. Som teatersjef må jeg si jeg gleder meg til at vi får en debatt om teatrets kunstneriske profil, men ok, jeg svarer gjerne på kritikken.

Teater Innlandet, mer enn forestillinger

Først og fremst er det viktig å understreke at Teater Innlandet har 48 spillekommuner. Vi ser på Innlandet som ett område, og ønsker å spre vårt tilbud til beste for hele vårt publikum. Besøk av Teater Innlandet handler selvsagt først og fremst om forestillinger, men det er også slik at vi er ute i andre sammenhenger; møter med lokale kunstnere og institusjoner, foredrag, kurs og workshops. Vi samarbeider med kunst og kulturinstitusjoner, vi inviterer grupper på arrangementer, vi bidrar med faglig kompetanse og rådgivning innen dramaturgi, regi, lysdesign eller produksjonsledelse.

I Oppland har vi i 2011 samarbeidet med Sol av Isfolket og Peer Gynt-stemnet og bidratt med vår kompetanse til Bronsebukkene. Vi er også i startfasen av en co-produksjon med Frikar. I tillegg inviterer vi alle scenekunstnere i Innlandet på gratis workshop, vi bidrar med kompetanse og støtte til frie kompanier og er vertskap for DUS (Den Unge Scene). Ikke noe av dette gir seg utslag på turnélistene, men det handler i stor grad om tilstedeværelse og bidrag til utvikling av kunst og kulturmiljøet.

Det vil være helt feil å telle disse bidragene i kroner og ører, for å se om Hedmark og Oppland har fått like mye bistand og kompetanse. Men når det telles antall forstillinger og ikke seter i salene, så må det jo være kroneverdien man fokuserer på? Ellers ville vel ingen påstå at de ikke forstår hvorfor det spilles en gang i Maihaugsalen, som har 700 plasser, og syv ganger på Hamar, der salen har 100 seter. (Et raskt regnestykke viser, for ordens skyld, at antall seter vi spiller for er tilnærmet likt i Oppland og Hedmark!)

Ikke bare kulturhus

Teater Innlandet er det regionteatret i Norge som har størst turnèdistrikt, og mange faktorer spiller inn når turnéer legges.

Hvorfor er turneplanen slik den er?

Ulike forestillinger vil være beregnet på ulike rom. Vårsesongens Mannslagerhola og Babettes Gjestebud ble spilt på grendehus og på storgårder i begge fylkene. Babyforestillingen vår, Høyt oppe i fjellet, ble spilt på bibliotek, i kommunestyresaler og i ulike foajéer. Når kompaniet The Great Pretenders tipser oss om at vi bør produsere forestillinger tilpasset andre lokaler enn kulturhus, så gjør vi allerede det.

I høst har vi sågar spilt forestillinger i en fabrikk og på et museum. Viljen til å finne alternative lokaler har hele tiden og absolutt vært tilstede.

Men et regionteater bør også fylle kulturhussalene, og Jeppe på Bjerget, som har premiere i Gjøvik 29. september, er beregnet på disse. Da har vi samme krav til kulturhusene som Riksteatret. Scenerom, teknikk og garderober skal oppfylle profesjonelle kriterier. Gunnar Tore Stenseng spør om Teater Innlandet har større krav til visningsstedene enn Riksteatret, og svaret er selvfølgelig nei.

I Oppland spiller Riksteatret fire steder: Lillehammer, Otta, Fagernes og Gjøvik eller Raufoss. Det gjør vi også. I tillegg gjester vi jevnlig kulturhusene på Vinstra, Vågå, Dokka, Skreia, Hov, og Segelstad bru. For øvrig gleder vi oss til Hadelands nye storstue som kommer neste år, og som vil gjøre det mulig for oss å besøke sørfylket med våre store oppsetninger.

Turnèplanlegging

Når vi har besluttet at en produksjon hører hjemme på kulturhusene, slik som i tilfellet Jeppe på Bjerget, kommer planleggingen av turneen. Vi er pålagt å følge regler og tariffer for arbeid og reisetid for alle som er på turné. I tillegg er det eksterne faktorer som spiller inn. Spilleperioden skal harmonere med andre arrangementer som fyller kulturhusenes scener. Korps, kor, amatørteatre og revyer er flittige brukere. Vi skal selvsagt ikke fortrenge den lokale kulturaktiviteten, og må aldri fungere som deres konkurrent. Når lokale initiativ har booket husene forsøker vi å komme på et tidspunkt som ikke ligger for tett opptil dette arrangementet.

Vi kan heller ikke spille for tett opp til Riksteatret eller andre profesjonelle forestillinger og konserter. Det hender altså at vi må si nei til et spillested fordi kabalen ikke går opp.

Til sist er det faktisk slik at noen av kulturhusene ber oss ikke besøke dem dersom vi spiller det samme stykket på nabokulturhuset, fordi de i realiteten har samme publikum. Dette gjelder eksempelvis Vågå, Vinstra og Otta. Derfor forsøker vi å variere hvilket av disse tre husene vi besøker. På samme måte alternerer vi mellom Gjøvik og Raufoss, Dokka, Skreia og Hov.

Vi lytter til lokal erfaring og ønsker ikke at kulturhusene opplever at de ikke når et stort nok publikum, fordi publikum allerede har sett forestillingen på nabokulturhuset. Ingen ønsker seg glisne saler.

Oppland finansierer ikke Hamar Kulturhus

Påstanden om at Oppland er med å finansiere det nye kulturhuset i Hamar har også dukket opp igjen. Det er rett og slett feil, og en grov undervurdering av det store økonomiske bidraget Hamar kommune og Hedmark Fylkeskommune går inn med. Teater Innlandet har akutt behov for tilrettelagte produksjonslokaler. Uten en uttalt vilje til finansiering fra kommunen og fylkeskommunen ville vi ikke vært i nærheten av en løsning.

Teater Innlandet har det så trangt og uhensiktsmessig idag at et nytt teaterhus vil være eneste alternativ til Hamar Kulturhus. Det blir i så fall en mye dyrere løsning. Vi søker departementet om øremerkede midler til dekning av økte husleiekostnader nettopp fordi vi ikke ønsker å belaste Oppland med disse. Produksjonsbudsjettet skal ikke berøres av de økte kostnadene som følger av de nye, hensiktsmessige produksjonslokalene og prøvelokalene.

Da Opplands politikere sa ja til et felles regionteater med Hedmark, sa de samtidig ja til at teatret skulle ha adresse i Hamar. De sa også ja til profesjonell drift. Det nye kulturhuset var varslet, og teatrets behov for nye produksjonslokaler like så.

Jeg stiller meg stadig mer undrende til den tilbakevendende debatten om disse detaljene. La meg gjenta at det nye kulturhuset ikke vil være vår hovedarena. Vi vil fortsette å være et turnerende teater. Vi vil fortsette å jobbe for å nå ut til flest mulige kommuner.

Scenekunst for hele Innlandet

Personlig ønsker jeg meg engasjerte politikere som forstår at kunsten og kulturen definerer oss som nasjon, skaper identitet, samhold og felles referanser. Vi trenger de emosjonelle møtene, vi trenger å løftes ut av hverdagen sammen med andre. Vi har godt av å puste i takt i en teatersal, leve oss inn i andre skjebner, oppdage glemte tanker i oss selv. Det bør være mer interessant å diskutere innholdet i teatrets reportoar enn å telle antall forestillinger.

Jeg vil oppfordre de politikerne som er skeptiske til Teater Innlandet til å ta kontakt med meg. Jeg har tro på dialog, og lytter gjerne til kloke innspill. Teater Innlandet skal bli et teater hele innlandsbefolkningen kan være stolte av. For å få til det må gode krefter gå sammen. Vi trenger kloke tanker og varme hjerter.

Teatret skal steg for steg bygge tilhørighet og eierskap ute i kommunene. Det skjer ikke på en høst, men er en del av en langsiktig strategi. Å vurdere hva vi spiller hvor og hvor mange ganger kan ikke være et halvårsregnskap, men må sees over tid.

Mitt fokus er en jevnere fordeling av spillesteder, men vi trenger mer enn noen få måneder på å bli kjent med Oppland. Hvordan fungerer de ulike kulturhusene? Hva legger lokale begrensninger for våre turneplaner? Hvor lang tid i forkant må vi booke akkurat den og den salen? Vi har av naturlige årsaker større kjennskap til de ulike mekanismene i Hedmark, men etter ett år som regionteater i Oppland er vi i ferd med å bygge opp kunnskap om de ulike utfordringene også i det nye fylket vårt.

Allerede 14. januar 2012 har vi forøvrig urpremiere i Lom på et stykke med lokal forankring i Innlandet. Det skal ikke spilles på kulturhus, men nå publikum på helt andre arenaer.

Velkommen!


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no