Foto: Erik Berg, scenograf og kostymedesigner Unni Walstad, lysdesign Kyrre Heldal Karlsen og videodesign Roger Gihlemoen

Scenografisk ferdaminne fra Fjaler # 5: Zett

Det begynner å bli en stund siden september og Teaterfestivalen i Fjaler. Scenograf Dordi Strøm har latt minnene modne, og skriver her om koblingene mellom De Utvalgtes forestilling Auka Røynd og Ane Dahl Torp og Sjur Miljeteigs Solaris Korrigert. Det er vakkert, skjørt og handler i bunn og grunn om hva det er å være menneske.

“Grunnstilling. Eg bruker den venstre handa mi til å halde hovudet ditt oppe. Eg bruker den høgre handa mi til å slå, eg bruker denne delen av handa – slik stoppar eg blodet frå å strøyme til hjernen din. Du kjenner deg lite granne svimmel i knea (ha ha). Eg tar ut kneet ditt. Eg knekker nakken din. Du være dau før du treffer bakken.”

Det er Zett som sier dette. Han sier det mange ganger og igjen og igjen. Han er med i forestillinga Auka Røynd, med De Utvalgte, oppe i skogen på Fagerborg tjue minutters kjøretur fra Dale sentrum. Auka Røynd er den siste forestillinga på festivalen for i år. Publikum er frakta hit med buss, vi har gått opp en lang bratt kjerrevei og nå sitter vi på sitteunderlag i en skråning og ser ned på Zett som står i en opplyst liten dal i skogen. Zett snakker på engelsk og ikke på norsk, og slett ikke på dialekt eller teaternynorsk.

Zett sin tekst er det første jeg tenker på når jeg våkner dagen etter, og jeg husker den nesten ordrett, men bare nesten og jeg klarer ikke slutte å tenke på de ordene jeg ikke fikk med meg og jeg drikker kaffe og sjekker Facebook og profilbildet til Ketil Zett dukker opp. Jeg kjenner ham igjen fra inni mørket da vi snakka sammen ved bålet oppe ved tjernet ved Fredensborg etter forestillinga og jeg tenkte om ham da og jeg tenker om ham nå at han er utrolig sympatisk og at han virker forferdelig snill. Han har en helt vanvittig historie og han ser dritskummel ut. På profilbildet er det lett å se at tegningen han har tatovert i ansiktet er av en hodeskalle og han ligner slett ikke på en katt eller på Bamsefar i Lia, han ser ikke ut som om han har fylt 50 som Bamsefar ennå heller. Jeg sender ham en venneforespørsel og en pm med det jeg husker av teksten han hadde som sine første replikker i Auka Røynd, minus de ordene jeg ikke husker og jeg spør om han kan sende meg dem. Og Zett er vennligheten selv og svarer og forklarer, derfor er det at jeg har hele teksten nå, på engelsk:

“Ground position. I use my left hand to hold your head up. I use my right hand to strike, I use this part of the hand, that way I stop the blood flow to your brain. You get a little bit dizzy in your knees, (ha ha). I take your knee out. I snap your neck. You be dead before you hit the ground.”

“You be dead, you be dead (before you hit the ground)”, skriver han i siste setning til meg i en pm på fb. You be dead, det er en slags slang, og will, you (will) be dead, var det jeg trodde han sa i Auka Røynd, men som han ikke sa, you be dead, sa han. Er det en slags gateamerikansk, eller armyslang eller gammel westernfilmindianerspråk? Du død før du treffer bakken betyr jo det og jeg tenker på språk og på klasse og på at jeg ikke vet hvilken klasse Zett føler at han tilhører eller har vokst opp i eller om han føler at han tilhører noen klasse i det hele tatt. Og jeg tenker på at jeg i hvert fall har en fordomsfull forestilling om at det er unge menn og kvinner fra svakere stilte familier som blir hyrt som leiesoldater for å drepe. Selv om det sikkert slett ikke er sant, eller kanskje det var sant før. Eller så er det sant fremdeles at hvis du ikke identifiserer deg med den kulturelle eliten (hvem nå det enn er), så er det ikke så farlig om du ikke snakker korrekt, der er det ikke så farlig med grammatikken. Eller så er dette tegn og kulturmerker eller sosiolekter som har oppstått, og ingen bryr seg med regler og slett ikke med grammatikalske regler, en har tvert imot laga sine egne regler, You – dead. Ferdig med det. Kort prosess, hvem bryr seg med skoleengelsk, hvem bryr seg med grammatikk når det skal skje fort, når en er leid inn for å få jobben gjort, raskt, det er ikke tid for alle ordene, det er ingen tid for korrekt grammatikk.

Jeg tenker at kanskje det er dette Aig sitt språk i Solaris korrigert kommer fra. At det kanskje er dette med klasse og arbeiderklassens sosiolekt i oljelandet i framtida i 2480 og den tunge angloamerikanske innflytelsen som Øyvind Rimbereid har tenkt på da han lagde det språket som Aig snakker til oss på. Kanskje, eller på Wikipedia står det i hvert fall at Rimbereid har laga et nytt språk basert på stavangerdialekt, engelsk, gammelnorsk, nederlandsk og dansk. Og på Facebook leser jeg også at Aig som Ane Dahl Torp gir sin stemme til slett ikke heter Eig hos Øyvind Rimbereid, men altså Aig – som kanskje er en blanding, eller kanskje, kanskje det er en sammentrekning av subjektet I på engelsk (ai) og det norske subjektet Eg. I hvert fall antar jeg det nå – og karakteren i Solaris heter slett ikke Eig som jeg hørte da jeg så Solaris korrigert på Trudvang i Dale. Jeg tenkte på Eig som i et subjekt, altså Eg, som ei(g)er seg selv, hun Eiger seg selv tenkte jeg, dette selvet er alt hun ei(g)er, dette siste, henne selv, jeget eller eget, er det ene som ingen kan ta fra henne tenkte jeg/eg. Men så viser det seg at det er Aig hun heter og det er det kloke Elin Høyland som gjør meg oppmerksom på i en kommentar på Facebook, og Aig det er mye finere så klart. Aig er en vanlig arbeider og ikke opprørsk eller revolusjonær som Evey i V for Vendetta, Anakin Skywalker i Star Wars eller Neo i Matrix-filmene. Han (det er en han hos Rimbereid) ønsker seg et vanlig liv, men nå har Mrs. Chan (sjefen til Aig) bestemt at menneskene skal evakueres gjennom å klones og de skal leve i en mirrorvorld, i Solaris:

SO kan ein modell

af meg lefa der inn, abstract-faktical

DEN ska ku existen long eftr meg.

DEN ska «din duplicata aig» vera,

dei seis, so humans eftr meg ku laera meg ou kenna.

MEN wat vul den [modellen/kloningen] self tenk an?

WAT vul den tenk om meg

som ein gang original existen?

VUL den tenk an meg vid luck or vid sorg?

I filmen Solaris av Andrej Tarkovskij er kloningen av Khari helt perfekt, men hun har mistet minnet sitt. I filmen Blade Runner av Ridley Scott har Rachel et designet minne, men hun vet det ikke selv. Hun er en vellykket replikant, sympatisk, empatisk, hun kan elske, kan hun elske? Roy, lederen for de rømte replikantene fra Mars, slåss for livet og dør oppe på taket når Deckard dreper ham til slutt. Men før det har han reddet Deckards liv. Roy har også et designet minne, og han er slave. Han er replikant i en voksen mannskropp, men er 3 år gammel. Han har rømt og han slåss for livet, han slåss for å slippe unna slaveriet på Mars. Er det gitt at en replikant eller en kloning vil føle empati, eller er evnen til empati det ene viktige som er genuint menneskelig? Kan empati klones? Hva drømmer replikantene om? Hva kommer den eksakte kopien av Aig til å drømme om?

Og hvis det er Eig som skal klones så spør hen kanskje på sitt eget språk – fritt etter Rimbereid og med bønn om at han tilgir meg: «Vul (kloningen) tenk an Eig vid rage? Vul den tenk an Eig og an anderen vid rage or vid hat?»

Kommer hen til å huske Eig i det hele tatt og hva slags språk snakker den, kopien av Eig som skal leve videre? Kommer kopien til å kunne dette språket som Eig snakker? Vil hen bli brukt som slave for en overmakt sammen med alle de andre kloningene? Vil denne slavehæren utvikle sitt eget språk, sitt eget sosiolekt? Vil Eigs kloning gjøre opprør mot slaveriet og må hen komme til å måtte slåss for livet? Som Roy? Som Zett? Vil hen drilles i de samme læresetningene som Zett? Og ikke på engelsk eller teaternynorsk og slett ikke på det vakre språket Aig snakker hos Rimbereid, men kanskje det ligner litt?:

«Grund position. Eig bruker left handa to hald ditt hovud upp. Eig bruker right handa til strike, Eig bruker dis part – for å stoppa blod frå å flomma to din brain. Du kjenner deg litt dizzy i knee. Eig knepp ditt knee (ha ha). Eig knepp din nekk. Du daud før du trefr grund».

«I’ve seen things you people wouldn’t believe. Attack ships on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the Tannhäuser Gate. All those moments will be lost in time, like tears in rain. Time to die.» (Hauer, Blade Runner, 1982)

 

Lindholm, A. (2008, 1.juli). FOR aig veit existen af vorld. Vagant. Hentet fra

http://www.vagant.no/for-aig-veit-existen-af-vorld-om-solaris-korrigert/

Hauer, Rutger (1982). Tears in rain/the C-beam-speech i filmen Blade Runner. Hentet fra

https://en.wikipedia.org/wiki/Tears_in_rain_monologue

 

 

 

 

 

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER