SCENEKUNSTKRITIKK: Stian Wallum, Adresseavisen

Kan du fortelle litt om hvordan din redaksjon jobber med scenekunst? Vi dekker Trøndelag Teater og Turnéteatret i Trøndelag nokså tett nyhetsmessig og anmelder de fleste premierene. I tillegg har vi noen større frigrupper vi følger tett, samt en enormt sterk Spel-tradisjon. Vi anmelder de fire-fem viktigste utendørsforestillingene (Spelene), samt har et blikk på Studentersamfundet, BUL Nidaros, og lokalrevyene som står sterkt i Trøndelag. De store humorshowene som gjester byen hender det også vi anmelder.

Hvilke scenekunstrelaterte prosjekter er du mest stolt av å fått til i din periode som redaktør? Har kun vært reportasjeleder siste to måneder. Før det, for to-seks år siden, hadde jeg sterkt fokus på å ha sentral anmelder på scenekunstfronten. Vi innførte terningkastanmeldelser uten å miste dybde og den økte leserappellen dette førte til har bidratt til en sunn diskusjon om dramatikk og kvalitet. Jeg har personlig en tro på at dette har bidratt til oppsving i kvaliteten ved teatrene i fylket (Heddapriser i fleng) og i Spelene (også Heddapriser).

Hva tenker du om de generelle vilkårene for scenekunstkritikk i Norge i dag? Scenekunstkritikken har bedre kår enn noen av de mer produktrelaterte anmelderformene. Forestillingene er hendelser med egen dramatikk og stor publikumspotensial som gjør det til takknemlig stoff for en god kritiker. Det er også unikt stoff, all den tid det foregår her og nå – og ikke er like utsatt for internasjonal konkurranse (som f.eks bøker, film, musikk). Det er mer krevende å forsvare anmeldelser av besøksforestillinger i den programmerte teaterverdenen, men vi gjør det innimellom, men ikke så ofte som før.

Hvilken rolle spiller din redaksjon i din regions scenekunstlandskap? Har dere en funksjon for offentligheten på dette feltet? En stor funksjon som den ledende kulturmeningsavisa i Midt-Norge.

Kulturkritikkens manglende oppslutning i dagspressen debatteres stadig vekk. Ser vi en endring i kritikklandskapet? Med en viss nedbygging av lokalredaksjonene i NRK ser vi stadig oftere at avisen er enerådende på meningsstoff om kultur og har størst bredde i kulturdekningen. Posisjonen avisen innehar blir mer tydelig også for de som prioriterer ressurser. Stoffet har utløst abonnement, noe også andre regionaviser forteller om. Det er et godt tegn for kritikken.

Hvordan tror du dette vil se ut i medie-Norge i fremtiden og hvordan vil dette se ut i din avis? Det er hardt press på prioriteringer, men jeg tror den sterke meningen (kritikken) av kunstarter med appell i befolkningen har gode utsikter. Dette gjelder kanskje i særlig grad scenekunsten.