I dag klokken 10.15 holder Scenekunst.no sammen med Periskop og Ballade dette innlegget på innspillsseminar til kulturmeldingen på Sentralen i Oslo.
Scenekunst.no, Periskop og Ballades innspill til Kulturmeldingen
Ballade dekker profesjonell musikk i alle sjangre og bransjen omkring den, Periskop arbeider tilsvarende med kunstuttrykk rettet mot barn og unge og Scenekunst.no dekker det profesjonelle, utøvende scenekunstfeltet. Tidsskriftene er organisert nokså likt, med én ansvarlig redaktør og en journalist eller fagredaktør i deltidsstillinger som til sammen utgjør omtrent én 100% stilling. I tillegg er vi oppdragsgiver for et stort nettverk av frilansskribenter ulike steder i landet som får betalt pr. tekst. Alle tre tidsskrift drives etter redaktør- og vær varsom-plakaten.
Disse tre nettidsskriftene er alle ganske nylig blitt tatt inn på Kulturrådets ordning for driftsstøtte. Det er vi takknemlige for, og vårt hovedbudskap i dag er å si at driftsstøtten som finansieringsform er viktig. Den må opprettholdes og styrkes, fordi den fyller et tomrom i dagens virkemiddelapparat. Hver for oss har vi gjennom de siste 4-5 årene bygget opp fungerende tidsskrift som publiserer daglig, ved hjelp av prosjektstøtte. I en gründerperiode i starten av et prosjekt gir dette en fleksibilitet til å prøve ut ulike måter å gjøre ting på uten å stivne i en bestemt modell.
Men hvis prosjektet etter hvert viser seg å være bærekraftig, hvis det viser seg å fylle et behov, slik tilfellet er for våre tidsskrifter – i det vi har skribenter, lesere, og noen av oss har begynt å bygge opp egeninntekt gjennom annonser, så er det avgjørende å kunne jobbe mer langsiktig og forutsigbart. Dette kan skje med driftsstøtte.
Det er helt avgjørende å sikre offentlig diskusjon rundt kunstproduksjon som fellesskapet er med på å finansiere. Kritikk og debatt er avgjørende for å utfordre kvalitetsbegreper, og er samtidig med på å skape dem, for kvalitet er ikke en statisk størrelse. I levende kunstarter som musikk og scenekunst fungerer kritikk og debatt dessuten ikke bare som kvalitetsvurdering, men også som dokumentasjon og historieskriving – det åpner scenerommet for en større offentlighet.
I dag er situasjonen i pressen slik at stadig færre aviser prioriterer å dekke kunstproduksjon utenfor eget nærområde. Vi mener det er særlig viktig at det finnes landsdekkende fora, der regionale perspektiv kan sees i sammenheng. Vi opplever at tyngdepunktet i den kritiske dekningen av kunstfeltene er i ferd med å flyttes fra dagspressen til dagstidsskriftene. Det tar tid å bygge opp en ny kultur for offentlig meningsbrytning. Også for å sikre at vi får etablert et felt der skribenter, lesere og bransjene bet at det foregår kritisk virksomhet, er driftsstøtten essensiell.
At noe slutter å være et prosjekt, betyr imidlertid ikke at det blir en institusjon. Hvert av våre tidsskrift har nå driftsstøtte på rundt 1 million kroner i året. Det er en dråpe i havet hvis man sammenligner med en stor kunstinstitusjon eller mediebedrift. Men det genererer en omsetning som er 2-3 ganger så stor og gir veldig mye offentlighet for pengene. Dagens regjering er opptatt av at tiltak som får offentlig støtte, også skal tjene egne penger. Det synes vi både er riktig og en spennende utfordring. Allerede genererer våre tre millioner fra Kulturrådet både privat støtte og annonseinntekter. Men for å kunne tenke kreativt rundt mer egeninntjening, er det avgjørende med en viss langsiktighet og forutsigbarhet.
Mellomsjiktet mellom enkeltprosjekt og institusjon som Kulturrådets driftsstøtte dekker, har tradisjonelt falt mellom to stoler i virkemiddelapparatet. I praksis får staten enormt mye aktivitet, kvalitet og innovasjon igjen for hver investerte krone her. Det gjelder ikke bare for tidsskrift, men også for andre tiltak i samme størrelsesorden. Å styrke driftsstøtten er en god investering.
Hele arrangementet strømmes her.