Illustrasjonsbilde av reise Foto: Illustrasjonsbilde av garytamin/sxc.hu

Savner UD i utlandet

UD deler ut 11 millioner kroner i reisestøtte slik at norske kunstnere kan få vist seg frem i utlandet. Hvorfor engasjerer ikke det utenrikstjenesten, spør kunstnerne selv.

Tidligere denne måneden inviterte Kulturforum til debatt på Litteraturhuset om norsk utenrikskulturell strategi.

— Har vi en norsk utenrikskulturell strategi, tenkte jeg da jeg ble invitert til debatten, sier Peder Horgen, leder for Norske Dansekunstnere.

— Jeg har bare sittet i lederstolen siden i sommer, og dette er et tema jeg ikke har vært borti noe særlig. Etter 11 år som danser, hvor jeg har reist hele tiden, har jeg jo mottatt UD-midlene som det er snakk om, uten å føle meg som en del av Norges utenrikskulturelle strategi, forklarer han.

Hvert år deler Utenriksdepartementet 11 millioner kroner i reisestøtte til kunstnere, hvorav 2,4 millioner kroner deles ut av Danse- og teatersentrum (DTS) til  utøvere innen scenekunst som kan få vist seg frem i utlandet. Resten deles ut av Norla (Norsk Litteratur i Utlandet), OCA (Office for Contemporary Art), Mic Norsk musikkinformasjon, Norske kunsthåndverkere, Norsk Filminstitutt og Norsk Form.

Ordningen er etterspørselbasert – det vil si at kunstnerne må være invitert fra en festival eller en arrangør i utlandet for å få støtten.

Men Horgen savner en ting:

— På alle mine reiser derimot, har jeg sett lite av utenrikstjenesten, sier han.

For til tross for millionene som UD bruker på å få norske kunstnere på utenlandske scener, så har ikke utenriksstasjonene en skikkelig oppfølging av dette, mener han.

Manglende bevissthet
— Jeg synes det er rart at det ikke mer kommunikasjon, og at det ikke er mer viktig for norske politiske myndigheter å utnytte potensialet som ligger der. Norske utøvere i utlandet er jo en flott måte å brande Norge på, og utøverne kan få nytte av nettverket til utenrikstjensten. De kan kommunisere til sine kontakter at en norsk gruppe skal opptre, sier Horgen.

Han mener det er UD selv som må fatte mer interesse for hva norske kunstnere gjør i utlandet, og at det ikke er kunstnerne som skal selge seg inn til UD:

— Men det er UD som må ta initiativ – og ikke kunstnerne som må rette seg mot ambassadene. For meg som kunstner, så er det ikke viktig å ha en ambassadør i salen, jeg kan leve godt uten, men UD kan være mer på banen – for det er de som vil promotere Norge og det vi har å by på, forklarer han.

– Det virker som det er manglende bevissthet rundt hva kulturbranding har å si.  Se for eksempel på Goethe instituttet – Tyskland bruker kunst og kulturlivet aktivt som en motor for å promotere landet og den tyske kulturscenen.

Egen portal
Og det er et stort ønske om å få norske kunstnere på plakaten:

— Av egen erfaring vet jeg at norsk dansekunst er verdsatt og etterspurt. Og det må være verdt noe for Norge. Hvor enn man reiser i verden kan man se landskoden ”NO” bak kompaninavn på plakater til prestisjefylte festivaler eller kredible undergrunnscener – jeg tror det er bra for å nyansere bilde av Norge som bare en olje- og fiskenasjon, sier Horgen.

Han foreslår at man kunne lage en nettportal hvor kunstnere selv kan legge inn hvor de skal opptre – slik at det tik en hver tid er enkelt å følge med.

— Det er mer enn dobbelt så mange som opptrer i utlandet enn dem som får støtte av UD til å gjøre det. Så det holder ikke at UD bare får beskjed om hvem som har mottatt reisestøtte. En slik portal vil være veldig lite arbeidskrevende for alle parter, sier han.

Vil ha mer i potten
Hauk Heyerdahl, styreleder i Norsk Skuespillerforbund, sier at ordningen er av stor betydning for deres medlemmer. Han skulle ønske at potten som deles ut kunne vært større:

 – Eksport av scenekunst til utlandet er investering i scenekunst nasjonalt. Dette er en ordning som fungerer bra, og vi er glad for det, men problemet er at det er lite midler, sier Heyerdahl.

For 2010 var det 110 som søkte om reisestøtte igjennom DTS, noe som tilsvarte 5,1 millioner kroner. Potten består av 2,4 millioner – dermed var det bare 73 mottakere.

— Det er ikke sånn at alle skal få, men det er en økende etterspørsel etter norske scenekunst i utlandet. Og grunnen er at kvaliteten har økt betraktelig, men også fordi det er her pengene finnes, selvsagt. sier Heyerdahl.

Fortsette å være fri
Tidligere var det slik at politikerne bestemte hvem som fikk penger til å reise, men siden 2003 er det utøverne selv, igjennom Danse- og teatersentrum (DTS) eller de andre interesseorganisasjonene som administrere utdelingene.

Slik må det fortsette å være, sier Horgen i Norske Dansekunstnere.

— Vi er opptatt av at utdelingen må fortsette å være på fritt grunnlag etter etterspørsel, sier Peder Horgen. 
 

UDs svar på Scenekunst.nos henvendelse er blitt forsinket pga ferieavvikling i departementet. Scenekunst.no kommer tilbake med UDs innspill til saken.

 

 

 

Ytringsfrihet og paragraf 100 i grunnloven er rammen rundt Dramatikerforbundets 75-årsmarkering. I den forbindelse er det opprettet flere skribentstipend, blant annet for Scenekunst.no. Denne teksten er finansiert av et slikt.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER