S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Brynjar Åbel Bandlien – 9. oktober 2015

Samtidsdans - en enda kortere bruksansvisning

Fig. 35. Eksempel på trin i slow-fox. Fra boken "Lær dem å danse selv" – et kursus på 41 leksjoner av Jack Charming – for nybegynnere.


Publisert
9. oktober 2015
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt

Brynjar Åbel Bandlien er dansekunstner, medlem i Kulturrådets fagutvalg for dans og faglig konsulent i Danseinformasjonen.


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/samtidsdans-en-enda-kortere-bruksansvisning/
Facebook

INNLEGG: Jeg vil gjøre et annet forsøk på å definere samtidsdansen, fortsatt uten å proklamere at dette på noen måte er den eneste lesningen. Brynjar Åbel Bandlien tar opp tråden etter Kenneth Flak.

Når noen oppriktig spør hva samtidsdans er, blir de ofte møtt med bortforklaringer og ytterligere forvirringer. Samtidsdans er en betegnelse som kan brukes på mange uttrykk innen dansekunsten, på samme måte som moderne dans og street dance er betegnelser for flere ulike uttrykk innenfor disse sjangrene. Men hva er samtidsdans?

Kenneth Flaks humoristiske og samtidig seriøse forsøk på å definere samtidsdans gjennom elimineringsmetoden (Scenekunst.no 23.09.15) kan være en god hjelp til å navigere gjennom virvaret av ulike meninger om hva samtidsdans er eller kan være. Jeg siterer: "Samtidsdans er ikke selskapsdans. Samtidsdans er ikke klassisk ballett. Samtidsdans er ikke teater. Samtidsdans er ikke showdans. Samtidsdans er så absolutt ikke musikal. Samtidsdans er ikke breakdance. Samtidsdans er ikke sport. Samtidsdans er ikke So you think you can dance." På denne måten kan man muligens komme noe nærmere en forståelse av hva begrepet i hvert fall ikke betyr. Til slutt sier Flak også at: ”det interessante er nemlig at samtidsdans ofte og gjerne tar i bruk elementer fra alt det jeg nettopp har sagt det ikke er.”

Den enkleste måten å gi et hint om hva samtidsdans kan være, er kanskje å gi eksempler på noen av de kunstnerne som definerer begrepet akkurat nå, eller nevne de scenene og teatrene som programmerer samtidsdans. Men dette er svar på spørsmålet hvem og hvor, og ikke svar på hva. Og om kort tid vil allikevel ikke disse svarene være gyldige, ettersom begrepet samtidsdans ikke står stille eller lar seg fanges av enkelte kunstnere eller knyttes til steder.

Jeg vil gjøre et annet forsøk på å definere samtidsdansen, og da gjør jeg det med samme fortegn som Flak, altså uten å proklamere at dette på noen måte er den eneste tolkningen. Ved å dele begrepet opp i sine bestanddeler samtid og dans, kan man kanskje få en bredere forståelse av hva begrepet samtidsdans, slik det brukes, kan bety:

Samtid substantiv maskulin-feminin: Ens egen tid, nåtid

Samtidig er alt som informerer seg ut ifra de umiddelbare omgivelser i sin tid. Her og nå. Altså alt som tar impulser fra, eller lar seg inspirere av det stedet i den tiden der arbeidet skapes, kan påberope seg å være samtidig.

Dans substantiv maskulin: Bestemt type dans

Dans, eller dansekunst som flere og flere kunstnere (inkludert meg selv) velger å kalle det, er alt som setter seg selv inn i sammenhengen av dansens historie som kunstform. Og dette gjelder da om dansen tar utgangspunkt i historien og tradisjonene bak formen, eller om den tar avstand fra dem.

Samtidsdans substantiv maskulin: Finnes ikke som søkeord i den norske ordboka

De to ordene satt sammen igjen betyr vel at samtidsdans tar impulser fra og lar seg inspirere av sine umiddelbare omgivelser i sin egen tid, og kan settes inn i en dansekunstnerisk historie, enten samtidsdansen følger denne opp eller tar avstand fra den.

Det som er samtidig i Oslo, er ikke nødvendigvis samtidig i Osaka. Men om forståelsen av umiddelbare omgivelser også gjelder impulser via internett, blir denne virkeligheten igjen nokså omfattende, og det som for eksempel er samtidig i Osaka vil raskere også bli samtidig i Oslo og vice versa. Hva som oppleves som samtidig endrer seg, og noen vil kanskje til og med si akselererer, i takt med tiden. Det er vel derfor det kan føles vanskelig å følge med på hva som er samtidig.

Dans som kunstform har en forholdsvis kort historie sammenliknet med musikk og teater. Det er vel bare film som har en kortere historie enn dansekunst. Som Flak også nevner, er klassisk ballett begynnelsen på dans som kunstform. Jeg kan legge til at det var Louis XIVs oppføringer ved hoffet i Versailles mot slutten av 1600-tallet, der han iscenesatte seg selv som universets midtpunkt (derav tilnavnet Solkongen), som regnes for å være forløperen til dansekunst som form. Det morsomme er at Louis XIVs forestillinger i sin tid kunne regnes for samtidsdans, på samme måte som Mozarts musikk kan regnes for sin tids pop. Det betyr jo ikke, som Flak også sier, at den fortsatt er det i dag.

Det å kunne se sitt kunstneriske virke i et større historisk perspektiv er vel noe enhver kunstner gjør på et eller annet tidspunkt i sitt kunstnerskap. Og da er det også naturlig å referere til den historien i sine kunstneriske arbeider, noe samtidsdans ofte har en tendens til å gjøre, men da gjerne med en ny tilnærming til estetikken og idéene bak den. Jeg vil i denne sammenheng påstå at det aldri har eksistert et estetisk uttrykk som ikke også har et ideal, en ideologi eller et visst tankesett bak seg.

Jeg er fullstendig klar over at denne definisjonen er så åpen at nesten hva som helst kan sies å være samtidsdans og nesten hvem som helst kan påberope seg å lage den. Så kan man være enig eller uenig. Det fine med det er at publikum selv kan være med på å definere om den dansen de ser, oppleves som samtidig eller ikke. Jeg mener uansett at det er mer interessant å åpne begrepet samtidsdans opp, fremfor ytterligere å lukke det.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no