Samkjørte om fri scenekunst

Det tette samarbeidet mellom de tre scenekunstorganisasjonene fortsetter etter at de i forbindelse med budsjettforliket på Stortinget trykket på for å redde de øremerkede midlene til fri scenekunst som lå i det rødgrønne budsjettforslaget.

Med Venstre og Kristelig Folkeparti i spissen lykkes dette, og budsjettforliket ga en påplusning til fri scenekunst i Kulturfondet på 17 millioner kroner sammenlignet med 2013.

Samme budsjettforlik avgjorde imidlertid at Kulturfondet totalt skulle ha samme størrelse som i 2013, 577 millioner kroner. I praksis har altså andre fagområder på det frie feltet under Norsk kulturråd måttet tåle kutt, blant dem litteratur og musikk.

Les mer: Opphever kutt (15.11.13), 17 millioner kroner mer til fri scenekunst (12.03.14), Gjennomgår Kulturrådets oppgaver (16.12.12)

For tiden arbeider et regjeringsoppnevnt utvalg med å gjennomgå Kulturrådets virksomhet.

Danse- og Teatersentrum, Norske Dansekunstnere og Skuespillerforbundet samarbeider i innspillsprosessen. Mandag 10. mars inviterte de til åpent innspillsmøte. Et tredvetalls representanter fra det frie scenekunstfeltet stilte opp og sørget for en livlig meningsutveksling.

– Møtet fant sted kort tid før innspillsfristen til regjeringens utredningsgruppe, som var 15. mars. Denne fristen er nå forlenget til utgangen av mars måned. Men folk stilte engasjerte og godt forberedt og jeg synes det var en veldig fin og nyttig samtale, sier Tove Bratten, daglig leder i Danse- og Teatersentrum.

– Det var en glede å høre folk snakke om viktigheten av å se Kulturrådets ulike bevilgninger som del av et helhetlig livsløp som tar høyde for alle faser i et kunstnerskap. Dette var jo Løkenutvalget inne på i sin tid, for øvrig en rapport som burde trekkes opp av skrivebordsskuffen nå.

Ikke en lekekasse Dette er DTS' gamle signatursak?

– Ja, men det er et perspektiv hele feltet har eierskap til. Fri scenekunst er ikke en slags lekekasse – det er et profesjonelt felt som er en viktig del av det norske scenekunstlandskapet. Det var veldig spennende å registrere såpass stor konsensus i de store sakene; alle er enige om at Kulturrådet primært er viktig å styrke fordi at hovedoppgaven er å utvikle kunst, ikke å drive med for eksempel distriktsutvikling, slik mange oppfatter at regjeringa vil.

Så fagutvalgene skal ikke tenke distriktspolitisk i forhold til bevilgninger?

– Jo, det bør de. Men vi er uenige i ideen om å desentralisere Kulturrådet. Kunstnerne understreker behovet for kompetente kunstfaglige vurderinger i fagutvalgene og stiller seg skeptisk til å lage modeller som kan pulverisere kravet om tilstrekkelig faglig kompetanse. Da er det viktigere å tilføre den eksisterende strukturen i Kulturrådet kompetanse som tar hensyn til distriktene, for eksempel at fagutvalgene settes sammen av folk som både har kunstfaglig kompetanse og kommer fra ulike regioner. Selve rådet som velges av Kulturdepartementet og statsråden, bør jo settes sammen av folk som kan noe om det feltet de skal arbeide for og med. Altså at man innenfor scenekunst henter folk som kan noe om det frie scenekunstfeltet.

Sosiale systemer Velferd var også et tema på møtet?

– Ja. Det handler om å ikke se kunstfeltet som en isolert boble i samfunnet. Det vrimler av folk som i kraft av sin frilansposisjon faller utenfor de sosiale systemene.

Men Kulturrådet har tidligere sagt at det ikke er deres jobb å forholde seg til disse problemstillingene?

– Nei, ikke direkte, men i høyeste grad indirekte, ved at budsjettene ved søknader bør inkludere alt som hører med av sosiale utgifter. Dessuten bør rådet også ha en mening om kunstnernes situasjon og levekår i Norge. Dette kan ikke sees løsrevet fra den kunsten som lages, det tror jeg de fleste er enige i.

Maktspredning var også et tema som kom opp?

– Ja, kunstnere liker jo godt at det finne flere tilskuddsordninger å søke på, slik at prosjektene blir vurdert av ulike utvalg. I denne forbindelsen var det også noen kritiske røster som påpekte at for eksempel Fond for Lyd og Bilde er for tett på Kulturrådet slik det er i dag. Det er viktig at vi har et mangfold av søknadsinstanser som er uavhengige av hverandre. Her ble jo Utenriksdepartementets reisestøtteordning som forvaltes av oss i DTS, framholdt som et godt eksempel på både maktspredning og uavhengighet.

Begrepspar Kultur og næring?

– Det er et begrepspar som det snakkes om hele tiden. Og ja, fri scenekunst er en næring – men en kunstnerisk basert næring, med spesielle forutsetninger i kraft av at det handler om kunstproduksjon og at de markedene kunstproduksjonen forholder seg til er estetisk betingete markeder. Den samfunnsmessige verdien av kunstproduksjon vil alltid være større enn selve ”produktet” i seg selv.

Samarbeid mellom det frie feltet og institusjonene ble også diskutert. Noen foreslo at institusjonene måtte forplikte seg til minst ett samarbeidsprosjekt i året?

– Ja, det var en av mange tanker som ble luftet. Det er viktig å stimulere til slike samarbeidsprosjekter, og det foregår jo allerede på mange steder rundt i landet. Likevel vil jeg understreke, og det var også en unison oppfatning blant møtedeltakerne, at Kulturrådets tilskuddsordninger fortsatt bør forbeholdes realisering av de frie produksjonene, og bare det. Samarbeid er selvsagt svært bra, men for å kunne ha miljøer som samarbeider, må det frie scenekunstmiljøet ha en solid ressursplattform å samarbeide ut fra, særlig finansielt! Det finnes jo mange samarbeidsmodeller, hvilket i seg selv er viktig. Men scenekunstfeltet bør sees under ett. Vi har ulike strukturer for fri scenekunst og for institusjonene. Det er bra med jevnlig gjennomgang av Norsk kulturråd, fordi kunstfeltene er i endring.

– Vi mener derfor at en gjennomgang av Norsk kulturråd også bør innebære en gjennomgang av det øvrige scenekunstfeltet, sier Tove Bratten som føler at hun har alle deler av det frie feltet i ryggen når DTS og de andre organisasjonene nå skal utarbeide innspill til regjeringens utredningsgruppe.

– Det som var fint, var at vi kunne snakke fritt og grunnleggende i tre timer i strekk om forholdet mellom kunstnerisk utvikling og Kulturrådets rolle. Denne type litt mer uformelle men likevel temafokuserte møterom tror jeg vi skal ta vare på og bruke ved flere anledninger.