- Riktig, viktig og modig

– Å gi den internasjonale Ibsenprisen til Peter Handke var en riktig, viktig og modig beslutning, sier teaterforskeren Hans-Thies Lehmann.

– Ibsen var en revolusjonær både for selve teaterkunsten og for refleksjonen rundt teater. Å være trofast overfor den tradisjonen betyr noe annet enn å reprodusere den dramatiske realismen, noe som bekreftes ved hedringen av poeten Peter Handke.

Dette sa den sentrale teoretikeren innenfor det postdramatiske teatret, professor Hans-Thies Lehmann, i sitt foredrag på Ibsenkonferansen i Skien i går. Konferansens første dag var i sin helhet viet Peter Handke, som mottok prisen ved en seremoni på Nationaltheatret på søndag.

Håpløst politisk konforme Lehmann kom også inn på den massive kritikken som er blitt rettet mot Handke for den rollen han har spilt, på serbernes side, i kjølvannet av krigen på Balkan:

– Hvorfor i himmelens navn skal ikke en forfatter – i lys av den komplett ensidige offentlige diskursen – ha rett til å følge sin tilbøyelighet til å snakke for serberne? Man gjør seg jo ikke i kraft av det til talsmann for krigsforbrytelser, som jo fant sted på alle sider den gangen. Reaksjonene på dette, de hatefulle angrepene, syntes jeg alltid var idiotiske og enda verre: Håpløst politisk konforme, sa Lehmann, før han gikk over til å omtale Handke som dramatiker.

– Gjennom sin distanse til teatret har Handke inspirert til en forandring i måten vi ser på teater på. Det spesielle ved ham er at han redefinerer teatret på sin egen måte, ikke fra dramatikerens, men fra forfatterens perspektiv. Selv hans ordløse stykker er poetiske tekster, og ikke bare sceneanvisninger, sa Lehmann i sitt foredrag.

Ikke god nok Både han, Handkes forlegger Karl Ove Knausgård, og den østerrikske forfatteren og litteraturviteren Fabjan Hafner hyllet Peter Handke gjennom å avholde lange faglig funderte foredrag, men etterpå gjorde Handke det han kunne for å redusere sin egen betydning som dramatiker. I en samtale med regissør og kunstnerisk leder for Berlinerensemblet Claus Peymann, benektet Handke at stykkene hans er politiske, og de inneholder så visst ingen humor!, noe Peymann var dypt uenig i. I det hele tatt mente Handke selv at han ikke er en god nok dramatiker.

– Ibsen visste om seg selv at han var dramatiker. Det gjør ikke jeg. Jeg er ikke ambisiøs nok og har ikke klart å følge opp mitt potensial. Jeg har sett hva som var mulig, men jeg realiserte det ikke. Jeg tror på at jeg kunne vært en veldig god dramatiker, men jeg har dessverre ikke vært seriøs nok, sa han.

(En uttalelse som får meg til å tenke på fotballikonet Maradona som fortvilt har uttalt: – Tenk hvilken fotballspiller verden kunne hatt, hvis jeg ikke hadde dopet meg så mye!)

Scenekunst.no kommer tilbake med mer om Ibsenkonferansen.