S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Sidsel Pape – 14. desember 2011

Reine møkkadansen

På seminaret bidro Kristine Karåla Øren med en presentasjon av Animal Magnetism II av Henriette Pedersen. Øren og Pedersen har sammen utviklet en personlighet som henvender seg aktivt til publikum og henter inspirasjon fra dem til å snakke og danse fransk.


Publisert
14. desember 2011
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt

Et seminar til møkkadansens fremme er gjennomført takket være Dramatikkens hus: “Ord og bevegelse, seminar om tekst og dans” Dramatikkens hus, 10.-11.12.2011

Bidragsytende kunstnere: Helle Levang Moum og Magnhild Rem Fossum Marianne Skjeldal Per Roar og Peder Horgen Tone Gellein Helle Siljeholm og Sara Christophersen Brynjar Bandlien Kristine Karåla Øren og Henriette Pedersen Siri & Snelle Liv Hanne Haugen Cathrine Bjørndalen, Claire de Wangen og Silje Steinsvik

Ordstyrer og observatør: Anette Therese Pettersen og Karoline Skuseth Fagansvarlig og produsent: Sidsel Pape


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/reine-mokkadansen/
Facebook

Dersom ren dans er den dansen som rendyrker kropp i rom, kan ikke dans med tekst være like ren. I så fall kan hybriden ord og bevegelse kalles møkkadans, skriver Sidsel Pape i dette essayet.

”Ren kunst” er navnet på modernismens formeksperimentering og rendyrking av det sentrale materialet i den enkelte kunstform. ”Ren dans” er tilsvarende den dansekunst som baserer seg på kroppens fysiske bevegelsesuttrykk. Forskjellen er at fenomenet sannsynligvis oppsto først på 1970-tallet i dansekunstens postmodernisme. Som vanlig henger dansekunst etter med egen diskursutvikling. Det er uvisst hvor lenge begrepet ren dans har vært i bruk i Norge. Siden Oslo Internasjonale Dansefestival CODA (re)introduserte uttrykket i 2007 og Dansens Hus fulgte i 2010, har talemåten bredt om seg i det norske dansefeltet.

Hybrid

Begrepet ”ren kunst” er sterkt kritisert i postmoderne kunstteori. ”Ren dans” har vært heftig debattert, men ikke forkastet, kanskje av mangel på bedre alternativer. Et mulig synonym er ”kropp i rom”. Det antyder foraktende at fenomenet ikke åpenbart har noe med verken dans eller kunst å gjøre. Vi snakker med andre ord om en form for dansekunst som blir sett ned på av noen, men som beundres av andre i dansefeltet. Ren dans utgjør sågar et ideal som annen dansekunst måles opp mot.

Ren dans høres mer fascistisk ut enn ren kunst, til tross for at den rene dansens dyrking av kroppens fysiske bevegelsesuttrykk skjedde i etterkrigstiden. Kanskje gir ren dans feil konnotasjoner fordi dansekunst nesten alltid framstår som hybrid, sterkt preget av andre kunstformer. Dette gjelder fra klassisk ballett til samtidsdans, eller ”framtidsdans” som noen fremadstormende yngre dansekunstnere introduserte nylig (Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas, Ann-Christin Berg Kongsness, Marte Reithaug Sterud). Framtidsdans er ikke bare hybrid, den er dertil besudlet av et samfunnsengasjement langt større enn post/moderne dans. Uansett, ingen historiske eller framtidige dansekunstneriske former kan lenger påberope seg å være rene.

Rein møkkadans

I dag ser vi en omfattende bruk av kombinasjonen tekst og dans i scenekunst generelt og i dansekunst spesielt. Hvis vi skal ta uttrykket ren dans bokstavelig, så er for eksempel tekst en kunstform som gjør dansekunst uren, reine ”møkkadansen” så og si. Om ikke det var nok, så er heller ikke tekst en ren størrelse: Stemmelyd, ord, språk, dialog, monolog som er skriftlig, muntlig eller musisert hører inn under tekstbegrepet.

Ikke bare tekst, men også film og video har blanda seg inn og i noen tilfeller vippet ren dans av pinnen som bærende element i forestillinger. Slik møkkadans kan fort bli til besvær for en programmør som Dansens Hus. Deres formål er å være en profesjonell scene og et profesjonelt produksjonssted for visning av dansekunst på høyt nivå. Når Dansens Hus har tiltrodd sin koreograf en helaften og verket han presenterer minner mer om en iscenesatt dreiebok med et massivt manus, melder spørsmålet seg om slik møkkadans tilsvarer den dansekunst som Dansens Hus skal fremme. Et eksempel på dette er Alan Lucien Øyens forestilling "Fugl i magisk regn med tårer" som hadde premiere på Dansens Hus i september.

Danseutvalg

Men møkkadans utfordrer ikke bare vår nasjonal scene for samtidsdans. Møkkadans er også til besvær for bevilgende myndigheter. Norsk kulturråd har i en tid fordelt scenekunstsøknader mellom fri scenekunst dans og fri scenekunst teater som henholdsvis behandles av danseutvalget og faglig utvalg for scenekunst. De som driver med møkkadans må følgelig definere sitt arbeid som dans eller teater i søknader om produksjonsstøtte.

Når tradisjonelt sett teatrale elementer som tekst inngår i et prosjekt det søkes støtte for, kan det være en utfordring for dansekunstneren å avgjøre hvor hun skal stile søknaden til. Da kan spørsmålet om utvalgenes medlemmers estetiske preferanser fort bli avgjørende for kunstnerens definisjon av egen kunst.Danseutvalget har færrest medlemmer. De mottar færre søknader enn scenekunstutvalget (teater), men har nesten like mye penger i avsetningen. Selv om slike forhold kan synes som særbehandling av den ”smalere” dansedelen av den frie scenekunsten, trenger danseutvalget slett ikke være noen fordel for møkkadans. Man kan derfor lure på hvem ordningen egentlig tjener. Når søknaden ligger på scenekunstkonsulentens bord, kan hun og utvalgene vurdere om de er enige med kunstnerens plassering av sin søknad. Det sier seg selv at det ikke er enklere for dem å kategorisere møkkadans som enten dans eller teater. Det gjør det ikke enklere dersom det ligger strategiske og ikke kunstneriske vurderinger til grunn for plasseringen.

Ord og bevegelse

I slike hybride tider er det godt at Dramatikkens hus kjenner sin besøkelsestid. Målet deres er ”å være et utviklingssenter som skal arbeide opp mot hele det norske teatermiljøet [ ] mhp å optimalisere det samtidsteatret som på ulike måter har sitt omdreiningspunkt og potensial i ny scenetekst”. Det Johnsen har sett, er at scenetekstutvikling også foregår innenfor dansekunst. Han ga undertegnede arbeidet med å kartlegge interessen for og utvikle et seminar for å åpne opp og ringe inn problemstillinger innenfor dans og tekst.

Den 10.-11. desember 2011 holdt Dramatikkens hus et seminar kalt Ord og bevegelse . 10 scenekunstnere og deres samarbeidspartnere, de fleste med dansefaglig bakgrunn, viste sine arbeider, omtalte og beskrev sin metodikk og målsetting. Kunstnerne hadde svart skriftlig på en etterspørsel etter presentasjoner til seminaret, som var åpent for alle som ville og kunne bidra eller delta. En slik demokratisk form var et viktig utgangspunkt for å skape en trygg og tillitsfull utveksling.

Kunstnerisk utviklingsarbeid

Hensikten med seminaret var å bidra til kunnskaps- og teoriutvikling, synliggjøre og verdsette tekst og dans som selvstendig kunstnerisk metodikk og uttrykk. Seminaret var praktisk orientert og teoretisk motivert. Det som ble undersøkt var scenekunstneres egne erfaringer av ord og bevegelse brukt som scenisk uttrykk. To ordstyrere ledet samtalen som fulgte, teaterviterne Anette Therese Pettersen og Karoline Skuseth, som dessuten oppsummerte seminaret elegant og presist.

Kunstnerne som bidro tok presentasjonen med stort alvor og mye humor. Myten om tause dansere ble brutt en gang for alle. Behovet for å dele sin praktiske kunnskap syntes påtrengende og viktigere enn å enes om problemstillingene. Deres presentasjoner vitnet om at forholdet mellom form og innhold ikke bare er essensielt i deres kunst, men også i formidling av egen erfaring og kunnskap. Seminaret kunne leses som en introduksjon av en scenekunstnerisk sjanger der omtalen og beskrivelsen av kunstens målsetting og metodikk utgjør en del av kunsten selv. Det er denne sjangeren som best fortjener benevnelsen kunstnerisk utviklingsarbeid.

Urørt dans

De temaer i tekst og dans som kunstnerne ringet inn ved hjelp av sine ordstyrere, var mange. Maktforholdet mellom ord og bevegelse var et gjennomgangstema. Seminarets første dag konkluderte en kunstner med at ord ikke kunne eksisterer uten bevegelse. Dagen etter slo en annen kunstner fast at ”alt er tekst”. Bevegelse ble ofte brukt synonymt med kropp og ord synonymt med stemme. Begrepet dans sto nærmest urørt. Dialog, balanse og orkestrering mellom ord og bevegelse var gjentagende tema.

En problemstilling flere følte på var hvordan ta seg retten til å bruke ord som dansekunstner uten skuespillerutdanning, noe som overført kunne forstås som utfordringer ved å finne sin egen kunstneriske stemme. Hvordan utvikle manus for ord og bevegelse var et annet spørsmål der gode ideer ble delt. Spørsmålet om slike manus kunne settes opp av andre var et frigjørende forsag til dansekunstnere uten for høye tanker om egen skriftlig produksjon.

Selvstendig

En kunstner brukte ord som veiledning til opplevelse av bevegelse, en slags instruktiv verbal programtekst. Flere brukte dansestudio som skrivestue og skrivepraksis som daglig trening. Å forstå seg selv, sin kropp, som levende ord i bevegelse var også gjentakende. ”Jeg er et satsingsområde”, sto det på en T-skjorte. Andre beskrev seg selv både som nasjonaliteter og nasjoner i sine forestillinger. Forståelsen av kroppen som et sted der ord og bevegelse avfødes, virket utbredt.

Takket være Dramatikkens hus er det kryssa kunstutrykket tekst og dans nå løftet og drøftet ut av dikotomien ren- versus møkkadans. Seminaret åpenbarte at det finnes utallige spor å følge for å videreutvikle diskursen rundt ord og bevegelse som selvstendig kunstnerisk uttrykk. Viljen til å gå veien er stor. Den institusjonen som tar på seg vertskapet for oppfølgingsseminarer vil bli godt besøkt.

Ytringsfrihet og paragraf 100 i grunnloven er rammen rundt Dramatikerforbundets 75-årsmarkering. I den forbindelse er det opprettet flere skribentstipend. Denne teksten er finansiert av et slikt.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no