Regionreformen skrotes

Da Norges 19 fylker skulle reduseres til dagens 11, var tanken at de ulike regionene skulle få større selvstyre. Det begynte med et ekspertutvalg, ledet av Terje Hagen, som i en rapport til Regjeringen i februar 2018, anbefalte overføring av ansvar og oppgaver fra stat til fylke på en rekke områder. Utvalget fikk raskt tilnavnet ”det såkalte ekspertutvalget”, og det forble uklart hva dette ville ha av faktiske konsekvenser for teatrene. Fra før har fylkeskommunenes viktigste oppgaver vært videregående skoler og veier, men mer ansvar inkluderte en tanke om at de skulle overta hovedansvaret for teatrene. Uten at det noen gang ble formulert helt tydelig i offentligheten akkurat hvordan dette skulle skje, møtte Kulturdepartementet stor motstand fra kulturfeltet som var redde for hva det ville bety når statens ansvar for institusjonene omkring i landet skulle bli mindre. Det ble sagt at dette skulle bli tydeligere i kulturmeldingen. Den ble lansert med brask og bram av daværende kulturminister Trine Skei Grande, og til tross for at det var en fin melding som fokuserte på kulturens betydning for ytringsfrihet og demokrati, var det lite som gav en håndfast forståelse av hva det var tenkt at regionreformen skulle bety for kulturfeltet. (Les min kommentar om reaksjoner på regionreformen fra januar her.)

Kulturdepartementet (KUD) gjennomførte deretter en rekke dialogmøter med kulturfeltet rundt omkring i landet. Offentlig sa de lite, og i min egen korrespondanse med informasjonsavdelingen i KUD, var holdningen at ingenting egentlig var bestemt, men at vi måtte vente på stortingsproposisjonen som skulle komme i mai 2020 og statsbudsjettet for 2021. Samtidig visste alle teatersjefer jeg snakket med at forslagene som lå på bordet blant annet innebar at enkelte teatre skulle overføres helt til fylkeskommunen, mens andre fremdeles skulle ha noe statlig støtte. Hvem det gjaldt skulle henge sammen med hvor mange institusjoner som fantes i regionen, men føltes ellers som relativt tilfeldig spill. Regjeringen klarte aldri å argumentere for at reformen var nødvendig, og det førte derfor til frykt og usikkerhet om hva som var formålet med den.

– Jeg liker det veldig godt Nå som vi har kommet til mai 2020 skulle svarene være like rundt hjørnet. Proposisjonen til Stortinget skal foreligge 12. mai. I den forbindelse har kulturminister Abid Raja i en pressemelding erklært at staten skal beholde ansvaret for teatrene, og at de ikke vil gå videre med arbeidet med å overføre et større ansvar for teatrene til fylkeskommunene. Det betyr rett og slett at de snur. Da Kulturdepartementet i prosessen sa at ingenting var bestemt, og at de lyttet til feltet, skal jeg innrømme at jeg ikke trodde på dem. Nå viser det seg at den massive motstanden som har kommet fra teatrene er blitt lyttet til. Man kunne tenke seg at Raja, som under koronakrisen har fått kritikk for å være usynlig i fagspørsmål, nå viser seg frem med gode nyheter for et felt i krise, men direktør i Norsk teater- og orkesterforening, Morten Gjelten, påpeker i en telefonsamtale med meg at dette er godt gjennomført politisk arbeid. Han er svært fornøyd med beslutningen:

”Jeg liker det veldig godt. Det er en klok og modig beslutning. Ikke minst er det en prinsipiell beslutning som er basert på to vurderinger: For det første skulle regionreformen være helhetlig, men de ser nå at helheten er umulig. For det andre sier de at de har lyttet til bransjen. Man kunne jo tenkt seg at de hadde utsatt beslutningen og begrunnet det med koronavirus og uro, men jeg liker at de nå har gjennomført en politisk prosess som har summert opp arbeidet i departementet og som ikke nevner at vi er i en annen type krise, og det synes jeg er et godt politisk øyeblikk for Abid Raja. Det er et fint øyeblikk også for oss at vi kan konstatere at vi kan nå langt med konsistent argumentasjon. Det skal man sette pris på.”

I pressemeldingen skrytes det også av den gode dialogen KUD har hatt med fylkeskommuner og institusjoner, og at de i fremtiden vil bygge videre på det. Gjelten sier også at han setter pris på at arbeidet med å skape god dialog mellom de ulike aktørene skal videreføres:

”Det ligger også i pressemeldingen at man må få bedre dialog mellom forvaltningsnivåene. Det var noe av utgangspunktet for å ville gjennomføre reformen, men man trenger jo ikke endre en hel finansieringsmodell bare for å rette opp et dialogproblem. Jeg mener også at denne beslutningen ellers er i tråd med Regjeringens kulturmelding. Når vi nå bare får på plass en god kulturlov så får vi en struktur på det. Det kan vi være stolte av.”

Korona og teaterpolitikk Med denne beslutningen viser KUD handlekraft og ikke minst at de er interessert i å finne de beste løsningene til tross for hva de tidligere har sagt eller jobbet for. Kulturministeren viser også beslutningsevne. Som Gjelten påpeker hadde det vært lett å vri dette i retning av koronaviruset og den usikkerheten som alle teaterinstitusjoner kjenner på akkurat nå, men dette handler om så mye mer enn kriseløsninger. Det handler om hvordan norsk teater skal finansieres i lang tid fremover. Da er det viktig at vi har en kulturminister som er tydelig på at det er staten som skal ta det ansvaret helt uavhengig av ytre faktorer. Samtidig er jeg glad for at regionteatrene nå har fått en ting mindre å bekymre seg for.