Regionale kompetansesentra for dans - vitale scenekunstmiljøer over hele landet

I et debattinnlegg på Scenekunst.no skriver Direktør for Dansearena Nord Susanne Næss Nielsen om Kulturrådets støtteordning Regionale kompetansesentra for dans. Ordningen har som formål å bidra til utvikling av regionale kompetansesentra for dans rundt om i landet. Disse skal bidra til økt kompetanseutvikling i profesjonelle dansemiljøer og styrking av produksjons- og formidlingsvilkårene for dansekunst.

Kulturrådet gir i dag årlige tilskudd til ti regionale kompetansesentra for dans; i Rogaland, Telemark, Hordaland, Akershus, Oppland (2), Østfold, Trøndelag (2) og Finnmark.

Kulturrådet mener bestemt at tilskuddsordningen bidrar til å styrke infrastrukturen i det norske dansefeltet. I utviklingen av ordningen har dialogen med sentrene vært viktig og administrasjonen har vært lydhør for de innspill som tilskuddsmottakerne har bidratt med. Innspillene er også videreformidlet til Faglig utvalg for dans. I tillegg kommer mange innspill gjennom søknadsmaterialet.

Langsiktighet og forutsigbarhet Næss Nilsen kritiserer særlig ordningen for ikke å ivareta virksomhetenes behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Kulturrådet har stor forståelse for dette behovet og arbeider på ulike måter med å tilfredsstille dette behovet for aktører i scenekunstfeltet. Imidlertid er det ingen av våre tilskuddsordninger som gir en forsikring om evige tilskudd. Fri scenekunst-ordningene kan gi flerårige tilskudd på inntil fire år. Det samme kan Basisfinansieringen av frie scenekunstgrupper. Over Arrangørstøtteordningen og Støtteordningen for regionale kompetansesentra for dans kan det gis tilskudd til henholdsvis fire og tre år. I tillegg har Kulturrådet den tverrfaglige driftstøtteordningen, som Næss Nielsen nevner, der tiltakene må søke årlig, men her blir forutsigbarheten ivaretatt på en annen måte. Dersom en virksomhet som mottar tilskudd over driftsstøtteordningen ikke vurderes til å oppfylle de formål, holde det kvalitetsnivå eller fylle den rolle i kunst- og kulturfeltet, som forventes for å motta driftstilskudd fra Norsk kulturfond, vil virksomheten utfases. Det årlige tilskuddet vil da reduseres over en treårsperiode. Vi har forståelse for at mange av våre søkere ønsker seg inn i denne ordningen, men Kulturfondets ordninger er prosjektbasert og det er et hovedprinsipp at søkerne vises til de støtteordninger som ivaretar deres behov, som i dette tilfellet Støtteordningen for regionale kompetansesentra for dans.

Innspill og dialog Kulturrådet er i løpende dialog med de tilskuddsmottakerne som mottar tilskudd over denne ordningen. Vårt forvaltningssystem fungerer imidlertid ikke slik at søkere får møte utvalg og råd for å argumentere for sin egen søknad. Hvis det er tilfelle at det er generell misnøye med ordningen og dialogen med Kulturrådets administrasjon, arrangerer vi gjerne et innspillmøte der representanter fra fagutvalgene er tilstede. Vi er i særdeleshet opptatt av at våre tilskuddordninger skal være tilpasset scenekunstfeltets behov og vi gjør hva vi kan for å oppnå dette innenfor våre støtteordninger og budsjettrammer.

Nasjonale eller regionale kompetansesentra for dans?

Nielsen omtaler tiltakene som mottar årlige tilskudd over ordningen som «nasjonale kompetansesentra». Helt fra etableringen av Pilotprosjektet for profesjonelle dansemiljøer, har ordningens formål siktet mot det regionale perspektivet, der det i tildelingene er tatt høyde for regionale og lokale variasjoner når det gjelder virksomhetenes innretning og prioriteringer. Vi har hele tiden vært oppmerksom på hvor viktig den lokale og regionale forankringen og investeringen er, derav ordningens krav til delt finansiering mellom Kulturrådet og regionalt/lokalt nivå.