S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Lise Nordal – 25. oktober 2013

Publikumsrekord på CODA-festivalen

Lise Nordal. Foto: Ignacio Spadavecchia


Publisert
25. oktober 2013
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/publikumsrekord-pa-coda-festivalen/
Facebook

INNLEGG: – Scenekunst.nos kommentator har ikke enerett på hva samtidsdans egentlig er, skriver CODA-festivalens kunstneriske leder Lise Nordal. Hun forklarer også bakgrunnen for noen av prioriteringene Venke Sortland stilte spørsmål ved i sin kommentar.

CODA 2013 ble avsluttet på Dansens Hus og Den Norske Opera & Ballett søndag 6. oktober. Tema for årets festival var norsk koreografi, hvor både etablerte navn som Jo Strømgren, Ingun Bjørnsgaard, Ina Christel Johannessen, med flere, sammen med yngre norske kollegaer, som blant annet Anne-Linn Akselsen og Tale Dolven, samt Ludvig Daae, presenterte ulike verk som viste hvor vidt forskjellig samtidsdansens uttrykk kan være. Festivalen har satt publikumsrekord og tilbakemeldingene fra et begeistret publikum har vært mange.

Scenekunst.no mener imidlertid noe annet om årets festival, og nettstedets anmelder synes å ha enerett på å mene hva samtidsdans egentlig er. Eller – hva den i alle fall ikke er.

Venke Sortland fikk i oppdrag av Scenekunst.nos redaktør Hild Borchgrevink om å gå på forestillinger og skrive en kommentar om CODA festivalen. Sortland konkluderer det hele med å mene at "årets festival har spilt seg enda mer ut på sidelinjen av det norske scenekunstfeltet."

Tidlig i ”kommentaren” avslører Sortland at hun ikke har satt seg inn i festivalens tematikk:

1. NORSKE, ETABLERTE KOREOGRAFER OG KOMPANIER I INTERNASJONALT SAMARBEID Sortland skriver: "Verkene festivalen presenterer, viser også koreografenes stadig større internasjonale heller enn unike norske tilknytning; blant annet er både Bjørnsgaard og Strømgrens verker samarbeider med utenlandske kompanier, og Carte Blanche viser et stykke av en kinesisk koreograf."

Man forventer i det minste at en anmelder setter seg inn i festivalens programprofil.

2. YNGRE, NORSKE KOREOGRAFER SOM BOR OG ARBEIDER I UTLANDET Sortland skriver: "Det kan se ut som at å være utdannet på den internasjonalt anerkjente skolen P.A.R.T.S. i Brussel og jobbe ute på kontinentet har større status enn å være utdannet og arbeide hjemme i Norge. Tale Dolven viser work in progress i hovedprogrammet mens Live Strugstad viser en ferdig forestilling i fringe-programmet. Det kan se ut som at dans skal finne sted innenfor scenerommets fire vegger, hvor skillet mellom scene og sal ikke går i oppløsning. Katrine Kirsebom som viser sin installasjon i Operaens foaje, er ikke presentert på hovedprogrammet."

De presenterte forestillingene i CODA festivalens programkatalog er katalogisert etter arenaer. Tale Dolven danset på Dansens Hus, og festivalen har ikke et sideprogram som heter CODAwork-in-progress, slik vi har det på CODAimpro og CODAfringe. Arbeidet med en programkatalog er utfordrende, sidetall skal gå opp i forhold til de ulike evenementene, og som redaktør forsøker jeg etter beste evne å plassere verkene der de hører hjemme.

Sortland skriver: "CODAs norske fokus fremstår som ganske lite gjennomtenkt ved første gjennomlesing av programmet. Festivalen både åpnes og lukkes med internasjonale gjestespill."

Festivalen åpnet med det tyske kompaniet Sasha Waltz & Guests sin forestilling GEFALTET og avsluttet med norske Carte Blanche på Dansens Hus’ hovedscene. I tillegg avrundet Hamilton sin workshop med forestillingen i smooth crimson med kompaniet sitt Allen’s Line/Julyen Hamilton Company på Operaens prøvesal 1.

Gjestespillet GEFALTET ble programmert og kontraktfestet allerede i januar 2012 da jeg den gang hadde som intensjon å programmere dans i Norden og Nord-Europa. Livet og kunsten er i stadig bevegelse. Årets festival presenterte kun tre utenlandske gjestespill.

Jeg er imidlertid helt enig med Sortland i når hun sier at programmet etter min mening bare har så vidt skapt krusning i overflaten. Det er imidlertid begrenset hva man får til på 2 uker. Hun etterlyser de som i mange år har kjempet for å utfordre og utvide det norske miljøets oppfatning av hva dans kan være, som Hooman Sharifi, Mia Habib, Amanda Stegell, Camilla Myhre og Caroline Nesse, Siri og Snelle, Toyboys og Henriette Pedersen, for å nevne noen ytterst få.

Som en kommentar til dette, har ingen av de ovennevnte noen gang tatt kontakt med meg og CODA og vist interesse for å bli presentert som en del av CODA festivalen. Flere av disse kunstnerne er å finne i programmeringen til Oktoberdans og Black Box Teater, og er en del av deres nettverk.

Og videre skriver Sortland: "Hvor er de som la grunnen for dagens norske dansekunst?"

Er Sortland fullstendig historieløs? I 2011 løftet CODA-festivalen fram noen av disse kunstnerne i festivalen PAST PRESENT Age in dance, med rekonstruksjoner av koreografier av Dans Design, Lise Ferner og Sølvi Edvardsen. Dette var produksjoner som CODA sto som produsent for, og var et enormt løft for festivalen både økonomisk og ressursmessig.

Hvis det skulle være noen som helst tvil om hvorfor min generasjon koreografer ikke lenger er synlig i det norske dansekunstfeltet, bør Sortland i stedet henvende seg til tidligere medlemmer av scenekunstutvalget i den gang Norsk kulturråd. I løpet av en 20 års periode ble det sørget for at disse kunstnerne – én etter en, gang etter gang, fikk avslag på økonomisk støtte til prosjektene sine. I dag er så å si alle borte fra det norske dansekunstfeltet av de som la grunnmuren av norsk dansekunst, som Sortland selv sier.

Scenekunst.no gjennom redaktør Hild Borchgrevink bør for fremtiden sørge for å engasjere skribenter som har et litt mer nyansert blikk på både samtidsdansen generelt og dens rolle i (det norske) samfunnet. Ovennevnte kommentar avslører inkompetanse om det hun skriver om (festivalens innhold), historieløshet, samt mangel på kunnskap av dans som kunstform – hva dans kan være, som hun selv uttrykker det.

Samtidsdansbegrepet er langt mer nyansert enn som så.

Lise Nordal Festivaldirektør & kunstnerisk leder for CODA Oslo International Dance Festival

Lise Nordal er danser, pedagog og koreograf og er en av pionerene innenfor utviklingen av samtidsdansen i Norge siden tidlig 70-tallet. I 1974 var hun med på å etablere Collage Dansekompani hvor hun var en sentral person både kunstnerisk og i den administrative driften fram til nedleggelsen i 1995. Nordal var gjennom flere år tilknyttet Dagbladet og Morgenbladet som danseanmelder. Sammen med koreograf Odd Johan Fritzøe startet hun CODA festivalen i 2001, og i 2006 ble hun utnevnt som kunstnerisk leder og fra 2010 som festivaldirektør og kunstnerisk leder.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no