Oslo Nye Teater 1942

Prosjektteatret Oslo Nye – hvor ble det av?

KOMMENTAR: Da Oslo Nye Teater i 2013 ansatte ny teatersjef skulle han etter eierens, Oslo kommune, ønske gjøre det om til noe de kalte et prosjektteater. Nå er forhandlinger om ensemblets størrelse og ansettelsesforhold i gang. Men prosjektteatret lar vente på seg.

– Mer teater for pengene, var Oslo byråds bestilling til Oslo Nye og Oslo Nyes bestilling til danske Kim Bjarke da han ble ansatt som ny teatersjef for to år siden. Teatret var da i en presset situasjon, med synkende bevilgninger og forslag fra Fremskrittpartiet om å kvitte seg med hele teatret.

Og skal man dømme utfra besøkstall og økonomi har de allerede fått det. Ved sin tiltredelse varslet Bjarke mer komedie og mer musikkteater. I 2014 har forestillinger som Guys and Dolls og Jul i Blåfjell sikret en økning i publikumstilstrømningen på 28 prosent og en økning i billettinntektene på 37 prosent.

En annen bestilling fra kulturbyråd Hallstein Bjercke og byrådet var å omorganisere Oslo Nye til et såkalt prosjektteater. Hva det betydde i praksis var det knapt noen som kunne redegjøre for. Lufta i bystyresalen var stinn av begreper av typen ”utfordrende repertoar” og ”nyskapende” sammen med ”lavere kostnader” og ”høyere billettinntekter”.

Hva politikerne mener om repertoaret nå, to år seinere, er uvisst men Kim Bjarke varslet allerede ved sin tiltredelse at målet om mer teater for pengene ”lar seg dårlig forene med å invitere inn små eksperimentelle frigrupper”. – Jeg kommer ikke til å sette opp forestillinger der fem personer står med ryggen til publikum og ser på en stein, sa han. Noe som forøvrig fikk de ansatte på Black Box Teater til å publisere et bilde hvor de gjør nettopp det.

Men en ting var noenlunne sikkert: I politikernes øyne var nok begrepet prosjekteater sånn ca ensbetydende med en oppløsning, eller kraftig reduksjon, av det faste ensemblet. Da må det ha kommet som et sjokk på dem at Kim Bjarke ved sin tiltredelse framhevet nettopp teatrets faste ensemble som en av hovedgrunnene til at han søkte jobben som teatersjef!

Da teatret litt seinere på året, etter eiernes ønske, ansatte en administrerende direktør, Dag Sørsdahl, som er overordnet teatersjefen ble det bråk på nytt. Ifølge en uttalelse fra 55 administrative og kunstneriske teaterledere var det det samme som å sette kunsten under administrasjon.

Men nå er det tid for en realitetsorientering. Forhandlinger mellom teatret og Norsk Skuespillerforbund er i gang. Og en ting synes sikkert: Det skal fortsatt finnes et fast ensemble på Oslo Nye Teater. Det forhandlingene vil dreie seg om er hvor stort det blir og med hvilke typer kontrakter. De som allerede er ansatt har trygghet for at de ikke blir sagt opp. Til gjengjeld blir det, ifølge teatret, heller ingen nyansettelser og de som går ut i pensjon vil ikke bli erstattet. I framtida vil nye skuespillere tilbys åremålsstillinger og frilanskontrakter.

Det handler altså om å implementere en modell som allerede er i ferd med å realiseres over store deler av det norske teaterlandskapet.

– Faste stillinger er sjeldent, og ikke noe man nødvendigvis regner med å få noen gang når man går inn i dette faget. Den utviklingen der er ikke noe unge skuespillere er så urolige for, sier leder Hauk Heyerdahl i Norsk Skuespillerforbund til Aftenposten.

Han avviser i den forbindelsen at det generelt vil bli færre stillinger i bransjen.

– Det blir ikke færre hvis vi reforhandler. Antallet er låst til omtrent 160 faste stillinger totalt sett, og teatrene må regne med å reansette hvis de går under dette tallet, sier han.

Det mye omtalte og bejublete prosjektteatret Oslo Nye lar med andre ord vente på seg.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Hauk Heyerdahl :

    Det synes å være en utbredt oppfatning blant politikere og andre at et prosjektteater ikke kan ha faste ansatte, og at et prosjektteater – bare i kraft av navnet – alltid vil vise nyskapende og kunstnerisk interessant innhold. Det er selvsagt ikke nødvendigvis tilfellet.

    Det er både menneskelige, administrative, økonomiske og ikke minst kunstneriske argumenter for at ansettelser på mer enn tre måneder (vanlig lengde på stykkontrakt) er å foretrekke når man jobber innefor en kollektiv kunstart. Imidlertid er det også behov for en viss fleksibilitet i de kunstneriske stillingene. Nettopp derfor har forbundet inngått tariffavtaler med syv av de største teatrene som gir dem mulighet til å operere med midlertidige ansettelser utover det Arbeidsmiljøloven ellers tillater. Forutsetningen er at disse syv teatrene forplikter seg til også å ha et visst antall faste skuespillerstillinger – til sammen 164 stillinger til landets mer enn 1300 skuespillere.

    Oslo Nye er ett av de teatrene vi har avtale med, og denne er nå under reforhandling. Dersom avtalen med Skuespillerforbundet sies opp, må teatret forholde seg til AMLs bestemmelser, som ikke gir mulighet til åremålsansettelser. Da er det stykkontrakter og faste ansettelser som gjelder. Det er riktig at Oslo Nyes eiere ønsker å fase ut de faste stillingene. Men det kan de altså ikke gjøre, innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.

    Aftenpostens artikkel som det henvises til, ”Oslo Nye faser ut faste ansettelser” av 14. april, inneholder dessverre én faktafeil: Det sies at ”åremålsstillingene ligger to lønnstrinn over frilanskontraktene”. Dette er ikke riktig. Tvert i mot ligger skuespillere med stykkontrakt to lønnstrinn over de med faste ansettelsesforhold og åremålsstillinger. Dette som en kompensasjon for alle de ulemper det medfører å ha en korttidskontrakt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER