S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Hanne Bernhardsen Nordvåg – 23. november 2015

Premiere på ny utdanning


Publisert
23. november 2015
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Nyheter

Den nye Høyskolen for dansekunst vil tilby en bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning. Første kull tas inn høsten 2016.

Søknadsfrist er 1. mars 2016, og opptaksprøve avholdes i uke 14. Skolen kommer til å ta inn studenter i tre års intervaller.


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/premiere-pa-ny-utdanning/
Facebook

Høyskolen for dansekunst: Fra v.: Caroline Wahlström Nesse, Marius Kjos, Camilla Myhre. Foto fra samtidsdans.no

INTERVJU: Fra høsten 2016 blir Skolen for Samtidsdans til den nye Høyskolen for dansekunst. – Vi håper at vi får en like broket søkermasse neste år, som vi har hatt fram til nå. Alt fra klassisk trente dansere til forfattere, komponister og billedkunstnere, sier trekløveret bak den nye skolen til Hanne B. Nordvåg.

– Tanken om en høyskole har sikkert vært der i ti år, og så har vi snakket om det fram og tilbake og lurt på om det var noe vi faktisk kunne klare, med tanke på ressurser og lovverk, forteller Caroline Wahlström Nesse ved Skolen for Samtidsdans.

– Men for et par år siden bestemte vi oss for å gjøre en ordentlig vurdering.

Resultatet ble en omfattende søknad om akkreditering av en bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning. Tidligere i år ble søknaden godkjent av NOKUT, og fra høsten 2016 blir den toårige Skolen for Samtidsdans til den treårige Høyskolen for dansekunst.

Scenekunst.no møter Nesse, Camilla Myhre og Marius Kjos i den store prøvesalen ved studio- og produksjonslokalet Rom for Dans, som huser Skolen for Samtidsdans. Nesse og Myhre etablerte skolen i år 2000 i samarbeid med Ingebjørg Hippe, og nå har de altså i samarbeid med Kjos hevet lista fra fagskole til høyskole.

Tid til fordypning Med en bachelorutdanning blir Skolen for samtidsdans et mer fullverdig alternativ til andre danseutdanninger.

– Man kan jo spørre seg hva man egentlig skal med det papiret, men likevel er det sånn verden har blitt, sier Myhre.

– Studenter har ytret ønske om en bachelor, og med studiepoeng er det enklere å tilpasse seg et system og videre utdanninger.

Det nye studieåret skal ikke spekkes fullt av mer undervisning. Noe blir nytt – som for eksempel utveksling –, men skolen ønsker også å spre en del av den eksisterende undervisningen utover, slik at det blir mer rom for utvikling for den enkelte student innenfor hver oppgave. Studiet skal fokusere på individet og studentenes selvstendighet.

– Et viktig stikkord er tid. Det blir mer tid til oppgavene, sier Nesse, og suppleres av Kjos: – Det er snakk om fordypning, og nå legger vi bedre til rette for det.

Bort fra det klassiske I følge studieplanen har det nye studietilbudet "en kunstfaglig og utforskende tilnærming til all læring. Grunnleggende bygger studiet på en dialogisk, individorientert pedagogikk, der veiledning av studentens egne kunstneriske prosesser er en sentral arbeidsmetode. Kunstnerisk utøvelse, faglig praksis og teori likestilles og integreres i hverandre innenfor de ulike fagemnene. Studentenes egne erfaringer, interesser og valg settes i sentrum. Studenten virker som utøvende i egne verk, alene eller i samarbeid med andre medstudenter og under veiledning. Studieprogrammet vektlegger refleksjon, dialog og samarbeid”.

Med dette fokuset mener Myhre, Nesse og Kjos at de også utfyller et hull i tilbudet av bachelorutdanninger i Norge, nemlig det som går på kreative prosesser og koreografisk tenkning.

Andre norske skoler med bachelorutdanninger på dansefeltet er Norges Dansehøyskole, Universitetet i Stavanger og Kunsthøgskolen i Oslo. De to sistnevnte tilbyr også ettårige praktisk-pedagogiske fordypninger, og ved Kunsthøgskolen kan man ta mastergrad i dans og koreografi.

Mastergraden i koreografi erstattet det som fram til 2003 var en treårig lavere grads utdanning innenfor koreografi ved Kunsthøgskolen. Etter at denne ble avviklet, har det kun vært mulig å studere koreografi på masternivå i Norge. Dette er noe av grunnlaget for initiativet fra Myhre, Nesse og Kjos.

I tillegg til å være en skole som vektlegger det skapende, skal Høyskolen for dansekunst også utvikle utøvende dansekunstnere, men da med et større fokus på studentenes egne prosesser og bevegelsesmønster, og ikke med klassisk teknikk som utgangspunkt.

– Hvorfor skal de klassiske teknikkene være det riktige?, spør Nesse.

– At referansen hele tiden går tilbake til det klassiske, blir banalt, sier Kjos.

For dem handler teknikk om mye mer enn bare det å kunne hoppe høyt, men for eksempel også om rom, tid og møter.

– Dette har vi stilt spørsmål ved lenge, sier Myhre.

På sett og vis kan man si at denne utdannelsen har vært i emning helt siden trekløveret bak den nye høyskolen gikk ut fra Statens Balletthøgskole i 1989.

– Da vi kom ut i arbeidslivet, oppdaget vi at kartet ikke stemte overens med terrenget, forteller Nesse.

– Der stod vi fulle av jazz og Martha Graham-teknikk, og hadde til og med fått vite at det var en rett og en feil måte å improvisere på. Og så møtte vi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes i Dansdesign og ble introdusert for det å ta valg med bevegelse, sier Kjos.

Alle tre understreker hvor viktig de opplevde det å møte kunstnere som utfordret deres eget personlige danseuttrykk.

– Jeg husker mitt første møte med Eriksen og Hernes, og jeg fikk i oppgave å skape noe selv – det var som om det eksploderte noe inni meg, smiler Nesse.

Håper på broket studentmasse Det er altså denne eksplosjonsopplevelsen Høyskolen for dansekunst legger til rette for at deres studenter forhåpentligvis skal få. Myhre forteller at de allerede nå har begynt å få forespørsler fra potensielle elever, og det er tydelig at de er spente på hvordan tilfanget av studenter faktisk kommer til å bli i det nye løpet.

– Men vi håper at vi får inn en like broket masse som vi har hatt fram til nå. Alt fra klassisk trente dansere til forfattere, komponister og billedkunstnere, sier Kjos.

– Heterogene grupper lærer jo bedre enn homogene. Da smeller det liksom litt mer, ler han.

Scenekunst.no møter en engasjert, ivrig og idealistisk gjeng som gleder seg til å vise fram det de har laget, blandet med litt nervøsitet for om alt kommer til å gå bra.

– Vi vet hvordan vi skal drive utdanning, med tanke på faglig innhold og ivaretakelse av studenter, men når det blir en høyskole spiller også andre faktorer inn som vi ikke kan kjenne omfanget av, sier Myhre.

– Vi kaster oss uti det – det nye kullet begynner i 2016.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no