Dansens Hus – Nasjonal scene for samtidsdans: Dansens Hus er Norges nyeste scene for dans, og er den eneste rene dansescenen i landet. Dansens Hus er en gjestespillscene for dansekunst fra inn- og utland.
Ledelse fra 01.12.2011: Un-Magritt Nordseth, Kunstnerisk leder Vibeke Feldberg, Adminstrativ leder Erik Årsland, Kommunikasjonssjef Ketil Akerø, Produksjonsteknisk sjef
I 2008 åpnet Operaen og Litteraturhuset, to gigantiske publikumssuksesser. Dansens Hus, Nasjonal scene for samtidsdans, åpnet eget lokale skuddårsaften samme år. Hvorfor har ikke Dansens Hus blitt like stort?
Kommentar til Dansens hus skuddårsdag 29.02.2012.
I 2009 gjorde jeg et poeng av at Dansens hus geografisk befinner seg i det som på folkemunnet kalles dumpa på Grünerløkka. Dumpa er den bokstavelige beskrivelsen av et søkk i terrenget, gravd ut av Akerselva som fosser langs husveggen. Dansens Hus befant seg da i et økonomisk uføre. Siden det har huset vært omringet av en byggeplass. Ujevnheter på tomta er nå straks ferdig utfylt, bare et gjerde gjenstår å rive. Da har ikke Dansens Hus lenger noe å ”gjemme” seg bak.
Gammel og god? Bak ”gjerdet” skjuler det seg to dundrende underskudd, vel og merke under annen ledelse enn i dag. Kulturdepartementet har svart på økonomistyringen med å ta over utvelgelsen av styreleder og nestleder, ikke noe uvanlig i det. Om styret eller myter om dansekunst bestemmer mest, er et spørsmål. Blant dansekunstnere synes det å være lite aksept for at Dansens Hus skulle kunne ledes kunstnerisk av noen som ikke har gått gradene som profesjonell danser.
Dansefeltet er praksisnært og praksiskjært på grensen til det proteksjonistiske. Styret har ennå ikke utfordret denne holdningen, men kun valgt kunstnerisk ledere med dansefaglige kvalifikasjoner. Flere tidligere dansekunstnere har fått føle at å lede denne statlige institusjonen med mange ansatte ikke er det samme som å være selvstendig næringsdrivende koreograf. Det trenger ikke å være noen motsetning mellom å ha dansefaglig-, kunstfaglig og lederkompetanse, men det kan ikke være sånn at en god leder må være gammel danser, selv ikke på Dansens Hus.
Ny ledelse Fra 1. desember 2011 er ledelsen på Dansens Hus fornyet. Ny administrerende leder, ny teknisk sjef og forholdsvis ny markedssjef samarbeider nå med overordnet kunstnerisk leder. Om den nåværende lederkvartetten klarer å snu underskudd til overskudd, gjenstår å se. Publikumstallene skal opp uten at det skal gå på akkord med vedtekter og formål: Å være et nasjonalt møtested for dansekunstnere og deres publikum. Samtaleserier begynner å finne sin form, men Dansens Hus er fremdeles langt fra et sted som Litteraturhuset der folk flest og fagfolk møtes for å sosialisere.
Det ferske samarbeidet med DNO&B og Bærum kulturhus om felles reklamering, peker i riktig retning for publikumstallene. Det typiske publikummet på Dansens Hus er fremdeles dansekunstnere selv, men unntak finnes. Oslo Danse Ensemble, ODE, som presenterer ”so you think you can dance”-dans, var publikumsvinnere i 2011. Det kan sammenlignes med at hip-hop kompaniet Bounce har holdt liv i Dansens Hus i Stockholm de siste årene. Bounces forestillinger fyller salen uke etter uke, år etter år i Stockholm: ODE hadde fulle hus i Oslo i en uke i fjor.
Ikke alle i dansefeltet var like glade for ODEs suksess. Det sier også noe om en usunn mangel på sjenerøsitet i dansefeltet. At de fleste publikummere på Dansens Hus fremdeles er godt under skolealder og går på babyforestillinger, virker visst ikke like provoserende. Tankevekkende er det at samtidsdansens største publikum i Norge i dag er umyndige. Det kan love godt for Dansens Hus fjerne framtid.
Dropper garden Forventningene til Dansens Hus er store, så også håpet om å få forestillinger inn på deres program. Det sier seg selv at det ikke er plass til alle, men skuffelsen er proporsjonal med forventningen. Noe av problemet er at Dansens Hus ansatte også hentes fra dansefeltet. Kanskje blir det vanskeligere å både gi og få avslag når kunstnerkollegaer og danseklassevenninner forvalter husets maktposisjoner.
”Gjerdet” rundt Dansens Hus har hatt den uheldige virkning at det har vært vanskelig å trenge gjennom for dansekunstnere som vil synliggjøre arbeidet sitt. Mange som har forsøkt å selge seg inn har ikke fått svar, men blitt oversett. Å bli sett og deretter sett bort fra er oppskriften på skam og med det følger sinne. Dansefeltets forhold til Dansens Hus er preget av sterke følelser.
Ignorering er en hersketeknikk som burde være unødvendig fra en så mektig institusjon som Dansens Hus. Derfor endrer de nå sin uheldige kommunikasjonskultur og viser sterk vilje til å la ”gjerdet” falle. Dansens Hus har blitt mer profesjonelle i møte med alle mulige samarbeidspartnere.
Har dumpa Selv om mye vann har rent i havet siden den eruptive åpningen skuddårsaften 2008, har noe stått stille ved Dansens hus. Det går ikke lenger an å skylde på Snøhettas stilige og litt stive arkitektur. Det synes å være et misforhold mellom pretensjon og prestasjon, som om huset gir seg ut for å være flere størrelser større enn det er. I sannhet har Dansens Hus som institusjon allerede vokst ut av sine råflotte lokaler, huset er ikke stort nok til alt det skulle huse.
Selv om mye har skjedd den siste tiden, er denne nasjonale scenen for samtidsdans langt fra fylt med det faglige og sosiale innholdet som det var tiltenkt å romme. Når det gjelder kunnskap om, formidling av og brobygging for dansekunst og –kunstnere, ikke minst økonomistyring, har Dansens Hus dumpa. Det er tilbake til start. Jeg mener med det at institusjonen først nå begynner å ta tak i de oppgavene, de mål som ble gitt huset for åtte år siden. Dansens Hus har hatt eget hjem i fire år, men har fylt år bare én gang siden det, nærmere bestemt på dette årets skuddårsdag.
Skuddårsbarn bruker nødvendigvis lenger tid på å nå skjells år og alder. Dansens Hus er en historisk begivenhet, men betydningen av husets eksistens vil først vise seg etter at den tredje eller fjerde lederen har sittet åremålene ut. Lykke til og gratulerer med skuddårsdagen på etterskudd!
Ytringsfrihet og paragraf 100 i grunnloven er rammen rundt Dramatikerforbundets 75-årsmarkering. I den forbindelse er det opprettet flere skribentstipend. Denne teksten er finansiert av et slikt.
Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.
Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.
Ansvarlig redaktør Julie Rongved Amundsen redaktor@scenekunst.no
Fagredaktør for opera og scenisk kunstmusikk Hilde Halvorsrød hilde@scenekunst.no
Vil du annonsere på scenekunst.no?
Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no