eivind morch

PITBLOGGEN: – Tar ikke kvelden ennå

– Dette er første gang jeg har sett forestillinger uten å sovne. Ikke fordi de er dårlige, men som hjelperansvarlig blir det nesten ikke søvn. Et par dager etter festivalslutt, er stresset glemt. Da savner jeg det faktisk, betror Eivind Mørch.

Han stapper inn en pølse med lompe, svarer på en telefon og setter seg ned i festivalkantina. Han er ikke alene. Flere spiser, drikker kaffe, ligger på en benk for å hvile ryggen eller sjekker ut siste nytt foran PC-en. I en vogn ligger PIT-festivalens yngste frivillige. Kun fem uker og kan ikke annet enn å sove akkurat nå. Festivalens frivillige er innom for en rast og rundt bordet til Eivind Mørch sitter latteren løst. Heidi Christiansen og Katrine Berntsen er to av 110 frivillige som Mørch gir oppdrag de fem dagene festivalen pågår. Rundt bordet spør de ham hvordan det går og han forsøker seg på noen svar i pausene mellom tyggingen.
– Joda, alt er i rute, forsikrer han og vi tror ham på det rolige blikket.

Lever i en boble
– Er du alltid like rolig?
– Utenpå ja, men ikke alltid like rolig inni. Det er jo stress, og godt når festivalen tar slutt. Men samtidig vemodig. Særlig i år fordi dette er avskjeden som hjelperansvarlig. Har vært det i flere år nå, men satser nok på å jobbe som kun frivillig neste år. Jeg har tenkt litt, det er viktig å la ungdommen overta. Sjøl begynner jeg å nærme meg femti, så nå lever jeg på erfaring – ikke pågangsmot. Men jøss, dette er gøy da. Vi lever i en boble de dagene her. Lite søvn, lite mat, mange, mange telefoner, sier han og rekker å sluke siste bit av pølsa.

Får nye venner
– Hva gjør de forskjellige hjelperne?
– Noen kjører, andre lager mat, rigger opp og ned, er vakter, pynter byen eller tar seg av artistene
– Skjer det mye uforutsett?
– Ja, plutselig står et lass fast i tollen som må være på plass før en forestilling. Men vi drar det i land, hjelperne er så allsidige.
– Hvem er den typiske hjelper?
– Seksti prosent kommer igjen år etter år, både unge og godt voksne. I tillegg har vi kanskje folk som er nye i byen og som vil bygge nettverk. For dette er en super mulighet til å bli kjent med nye folk og få venner, sier Mørch som har vært med i festivalen i 16 år.

Oval, ikke firkanta
– Hva er oppskriften for å få det til å fungere?
– Det handler om å være oval, ikke firkanta. At folk strekker seg i begge ender. Det er det viktigste – det å få folk til å skjønne det.
– Og lønna, er den i himmelen?
– Ja, men dette er mer enn en festival. Mye mer.
– Dette er en stor festival og mange frivillige. Er du en logistikkens mester?
– Jeg er lei av navnelister, for å si det sånn. Men dette er samarbeid og man må være god til å delegere.

Drømmeoppdraget
Til vanlig jobber Eivind Mørch med å sertifisere heisekraner. Festivalen er langt mer rock`n roll, forsikrer han.
– Jeg har innført følgende begrep for festivalen: Raushet, lidenskap og rock`n roll. Klarer vi det, er dette en festival vi kan være stolte av.
– Det er vel store muligheter for at du jobber som frivillig neste år, uansett? Hva er drømmeoppdraget?
– Å, det må være husansvarlig i det nye kulturhuset i byen. Det hadde vært gildt, gliser Mørch.


KJAPP PAUSE: Det blir tid til en kjapp matpause for hjelperansvarlig Eivind Mørch under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. På hjelperkontoret på Meierigården slår han av en prat med Heidi Christiansen.
(FOTO: ASTRID BORCHGREVINK LUND)

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER