Frikar Kung Fu

PITBLOGGEN: “8”

 «Myk er sterkere enn hard.»  (Kinesisk ordtak)

Wudangfjellene dypt inne i kina. Risåkre på markene og appelsintrær nedover fjellsidene. Frikar-grunnlegger og prisvinnende koreograf  Hallgrim Hansegård leker med ti år gamle Zhou Wenbin i The returning Dragon Temple. Gutten har håret bundet stramt opp i en knute, han har vært taoistdisippel i tre år allerede. Hansegård har vært her i fire måneder. Bare kung fu-mesteren kan noen få ord engelsk, ingen snakker hverandres språk. En danseforestilling øves inn uten tolk, det er kroppskommunikasjon og menneskelig forståelse det dreier seg om. 4 norske hallingdansere og 4 kung fu-munker øver inn forestillingen «8». I kina er 8 et lykketall.

The returning Dragon er gammelt og delvis i ruin. Zhan Sanfeng grunnla tai chi her for mer enn 800 år siden.  Nå lærer norske hallingdansere og kung fu-munker av hverandre. Kung Fu handler om å forstå tid, energi og tålmodighet. Tempelet venter på at dragen skal komme hjem.

Norrønahallen i Porsgrunn er et nedlagt industribygg. Elven ligger stille utenfor, og det er kinesiske skygger mot de grå betongveggene. Komponisten Marcus Paus har laget musikken. Trommer. Fiolin, cello, fele. Trommer igjen, hele tiden rytmer og strenger. 3 av munkene , 2 unge kvinner og en mann danser en krigersk ballett med lange staver. Det er mer enn det eksotiske som fascinerer, mer enn kroppsbeherskelsen. Det er noe med den skarpe presisjonen og de myke bevegelsene som formidler ydmykhet og respekt, sinn i balanse.

Hallingene vil lære. Hansegårds forestillingen er en utveksling av det norske mot det andre, men også noe dypere. Danserne leter etter lekenheten, etter barnets frie bevegelser, etter det opprinnelige kroppsspråket som forstås på tvers av kulturer. De bruker humor. Lille Zhou sitter på skuldrene til Hansegård og binder håret hans opp i en knute. Kinesiske taoistdispler ognorske frikarer danser sammen og forteller 8 forskjellige historier.

«8» ble spilt på festspillene i Bergen, i Dansens Hus i Oslo, nå skal hallingene og munkene videre til, Ål, Førde og Festspillene i Nord-Norge før munkene returnerer til Wudang-fjellene. Det myke og det sterke, de kinesiske bevegelsene er mer grasiøse enn de norske hallingkastene, men sammen skapes noe mer. Forestillingen har stram koreografi, derfor blir den slik Hansegård vil; leken, impulsiv og fri.

(MOBILFOTO: P. E. ANDERSEN) hallinger og munker leker.

 

 

 

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER