S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Thor Sannæss – 8. oktober 2007

Opplevelsen av en lydmaskin

Verdensteatrets reise i Vietnam blir bokstavelig talt et bakteppe for forestillingen. Foto: Asle Nilsen


Publisert
8. oktober 2007
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/opplevelsen-av-en-lydmaskin/
Facebook

-Black Box-veteranene Verdensteatret har nå henfalt til å levere opplevelser. Mange forføres av deres intrikate maskiner, men jeg ønsker at de igjen skal ta opp kampen for et teater som mener noe mangetydig om verden, skriver vår anmelder, Thor Sannæss, om louder på Black Box Teater.

Forestillingsnavn: louder

Spillested: Black Box Teater, Oslo

Av og med: Lisbeth J. Bodd, Asle Nilsen, Håkon Lindbäck, Piotr Pajchel, Ali Djabbary, Marius Kjos, Mara Oldenburg, Petter Steen, Bergmund Waal Skaslien, Elisabeth Gmeiner, Christina Peios, Christian Blom og Rune Madsen

Co-produsent: Black Box Teater

Når Verdensteatret opptrer på Black Box Teater har det denne gang lite med teater å gjøre. Her er ingen skuespillere eller tekst som man forbinder med teater. Det kommer i og for seg ikke som noe overraskelse. Sammen med Baktruppen og Kjetil Skøyen har Verdensteater skapt en tradisjon i Norge for det som kalles performanceteater. Det er, som det ligger i ordet, et møte mellom to kunstarter. Performancens røtter går tilbake til Dadaistene i Europa og til Happenings i USA, og ble i utgangspunktet heller fremført i kunstgallerier enn på teaterscener. Teaterinnflytelsen kommer særlig fra eksperimentelt teater som problematiserer skuespillerkunst og teatertekst.

Verdensteatret har nå fått velfortjent anerkjennelse, i form av prestisjefylt pris og gevinst på statsbudsjettet, for deres mangeårige arbeid med performanceteater.

Opplevelsesinstallasjon

Med louder bekrefter Verdensteatret den tendens som kunne sees i deres prisbelønnede forestilling Konsert for Grønland. Teatret er ute av verden – performance står tilbake. Eller for å bruke et annet mer presist begrep fra billedkunstens verden: louder er en installasjon. Som Konsert for Grønland er louder en installasjon som gir sterke assosiasjoner til en maskin. En maskin som benytter både finmekanikk og elektronikk. Denne maskininstallasjonen bruker med stor bevissthet de to viktige komponentene rom og tid for å skape sin utstrekning. Foruten filmen på bakveggen og en stor edderkopp under taket, er det alle trådene som går på tvers over hele scenerommet og de mange høyttalerne på gulvet som skaper rommet. Fra høyttalerne kommer det kontinuerlig lyd, fra en spinkel streng til et volum på grensen til det ubehagelige. Så lenge maskininstallasjonen er i gang kommer det lyd, når maskinen stopper er det over og vi kan gå. Ser du en installasjon i et galleri er det du som bestemmer tiden. I teatret blir du oftest sittende til det er over.

Det er denne utstrekningen i tid og rom som gjør louder til en tilstand, – til en opplevelse.

Leter etter mer

louder blir en god opplevelse, en positiv erfaring i den grad rom og tid har den nødvendige intensivitet som skal til for å holde i sin tilmålte tid, – sitt tilmålte rom. Hvis intensiviteten ikke er sterk nok vil du lete etter mer.

louder er blitt til etter en reise Verdensteateret har vært på til Vietnam og Mekongelven. Det har, bokstavelig talt, blitt et bakteppe for forestillingen. På bakveggen vises filmklipp fra elven. Også i forestillingens lydspor finnes reminisenser av noe vietnamesisk i form av spinkel strengemusikk. Det er dessuten fremdeles vanskelig å reise i Vietnam uten å bli påminnet om krigen for over tretti år siden, og Verdensteatrets referanser til den krigen peker uunngåelig på USAs aggressive krigføring i vår tid. Så langt våger jeg å gå i et forsøk på å finne hva Verdensteateret ønsker å formidle i louder.

For hvis opplevelsen i seg selv ikke er nok spør man seg gjerne: Hva er det louder vil fortelle meg? Veien til svaret er kronglete når all kognitiv (erkjennelsesmessig) tekst er borte, aktørenes viktigste oppgave er å være maskinoperatører og dramaturgien kan beskrives med en bukett av poststrukturalismens begrepsblomster. (I den nylig utkomne boken ”Scenekunst nå” skriver Elisabeth Leinslie i kapitlet ”Nye dramaturgier” om Verdensteatrets rhizomorfe dramaturgi.)

Betydning

Kanskje har Verdensteatret kommet til at verden iscenesettes bedre utenfor teatret, og derfor må teatret skape sin egen verden. Men sterke opplevelser kan du få overalt utenfor teatret. Kunstens evne til å skape eksepsjonelle opplevelser ligger i ønsket om å ha betydning. Det er forholdet mellom ønske om å mene noe og frykten for entydige budskap som kjennetegner noen av Verdensteatrets beste forestillinger. Mange forføres av Verdensteatrets intrikate maskiner, men jeg ønsker at de igjen skal ta opp kampen for et teater som mener noe mangetydig om verden.

Fra 26. oktober til 2. desember vises Verdensteatrets to siste installasjonsverk på Kunstnernes Hus.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no