Om eventyr og livets gåter

På de store institusjonsteatrene er det langt mellom de originale oppsetningene for barn og unge. Der satses det gjerne trygt på Thorbjørn Egner og Astrid Lindgren, fortellingene som foreldregenerasjonen kjenner og setter pris på, og gleder seg over å se om igjen sammen med egne barn. Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det gjerne igjen: Ikke noe galt med klassikerne, nye generasjoner trenger å bli kjent med kulturarven. Men barna bør også få anledning til å møte nye historier, nye fortellinger, og nye sceneuttrykk.

Skriver for barn og unge

Heldigvis har vi de frie gruppene, de gjør en stor innsats nettopp for barna, og takket være Den kulturelle skolesekken får stadig flere barn sjansen til å oppleve teater. Fint er det at også Det Åpne Teater nå er opptatt av å utvikle ”historier for og med barn” , og oppmuntrer såkalt ”voksne” dramatikere til å skrive for et nytt publikum. En av de som har tatt utfordringen er Lars Vik. Lars Vik er jo nettopp en av våre meget få dramatikere som har skrevet mye for barn og unge. Fomlesen – som for tiden besøker Cuba – er det svært mange som kjenner, og for egen del husker jeg med glede Aldrilivet, Rasmus og Juni og Mine barnslige venner – slik jeg minnes dem de mest egenartede og fineste barnestykkene i nyere norsk dramatikk. Balladen om Bohm og Bøhmer viser at Lars Vik kan kunsten å få kontakt med de yngre publikummerne.

En enkel fortelling

Fortellingen er enkel, så enkel at den nesten ikke er noen fortelling, i den forstand at den ikke har noen ”intrige”. Bøhm og Bøhmer er uteliggere, en gang har de jobbet på et bryggeri, men bryggeriet er blitt kjøpt opp og produksjon er blitt flyttet til et annet sted, og de har ikke fått seg noen ny jobb. Overskuddsmennesket Bøhmer er godt fornøyd med tingenes tilstand. Han er bare glad for å at han slipper alle det borgerlige livs mange plikter og tildragelser. Bohm som av natur både er mer engstelig, og heller ikke er like rask i hodet som kameraten, savner litt god mat, en øl i ny og ne og utsikten til lønningsposen. Når stykket begynner, våkner de to kameratene til en ny dag blant de avlagte tomme bryggerikassene sine. Snart er det klare til å fylle dagen med historier, slik de har for vane å gjøre. Akkurat denne dagen er Bøhmer opptatt av Døden. Det liker ikke Bohm. Han vil helst lukke øyne og ører for de vanskelige tingene i livet, og historier om Døden vil han ikke ha noe av.

Eventyrenes verden

Så begynner de å fortelle, først om den store farlige kjempen som spiste opp alle innbyggerne i byen helt til barna klarte å lure ham og så om den kloke fiskeren som nektet å bli rik. Slik går det slag i slag, vi får høre om de tre dumme kongssønnene, om den bittelille mannen og heisen, og de to kameratene forteller samstemt og spenstig, og skifter med å spille rollene. Men på en eller annen måte lurer Døden seg likesom inn bakveien i flere av eventyrene, om ikke annet så i en bisetning, helt til Bøhmer til slutt går rett på, og begynner på kveldens siste fortelling – eventyret om gutten som ikke ville dø. Og så viser det seg at det var ikke så farlig likevel, og Bohm får endelig forklart Bøhmer hvorfor han er så redd for Døden: Han er ikke redd for at han selv skal dø. Det er Bøhmer han er redd for. Alle fortellingene har sin særegne sjarm, selv om det nok er mest liv og spenning over eventyret om kjempen. Men så er det da også det mest ”riktige” eventyret av dem alle.

En vellykket tekst

I Franzisca Aarflots tekstnære regi blir Rune Temte (Bohm) og Helge Sveen (Bøhmer) noen riktig praktfulle eventyrfortellere, ikke minst fordi de samtidig som de forteller, også videreutvikler sitt eget dagliglivet og vennskapsbåndene som finnes mellom dem, og slik får forestillingen hele tiden en fin resonans. Her er det ingen dødpunkter, og det er en fin rytme i samspillet mellom Bohm og Bøhmer. Regi og skuespillere skal naturligvis ha sin av æren for at forestillingen fungerer så godt. Men så har de også hatt det best mulige utgangspunktet: En intelligent og følsom tekst som fjærlett og várt tar opp livets gåtefulle og uforståelige sider i et språk som ikke snakker ”ned” til barna, samtidig som heller aldri blir vanskelig eller utilgjengelig. Attpå til er Balladen om Bohm og Bøhmer noe så sjeldent som en forestilling der voksne og barn gleder og morer seg samtidig – og over det samme – de gode replikkene, det ekspressive kroppspråket og det levende spillet.

Det Åpne Teater og Grenland Friteater Balladen om Bohm og Bøhmer av Lars Vik Regi: Franzisca Aarflot Dramaturg Ragnhild Mærli Scenografi/lys/kostymer Cathrine Kleivdal Med: Rune Temte og Helge Sveen