Bilde: Bohm og Bøhmer 1

Om eventyr og livets gåter

Lars Vik er en dramatiker som behersker kunsten å skrive for
barn og unge. Det viser han igjen med Balladen om Bøhm og
Bøhmer som for tiden spilles på Det Åpne Teater.
Av IdaLou Larsen

På de store institusjonsteatrene er det langt mellom de
originale oppsetningene for barn og unge. Der satses det gjerne
trygt på Thorbjørn Egner og Astrid Lindgren, fortellingene som
foreldregenerasjonen kjenner og setter pris på, og gleder seg over
å se om igjen sammen med egne barn. Jeg har skrevet det før, og jeg
skriver det gjerne igjen: Ikke noe galt med klassikerne, nye
generasjoner trenger å bli kjent med kulturarven. Men barna bør
også få anledning til å møte nye historier, nye fortellinger, og
nye sceneuttrykk.

Skriver for barn og unge

Heldigvis har vi de frie gruppene, de gjør en stor innsats
nettopp for barna, og takket være Den kulturelle skolesekken får
stadig flere barn sjansen til å oppleve teater. Fint er det at også
Det Åpne Teater nå er opptatt av å utvikle ”historier for og med
barn” , og oppmuntrer såkalt ”voksne” dramatikere til å skrive for
et nytt publikum.
En av de som har tatt utfordringen er Lars Vik. Lars Vik er jo
nettopp en av våre meget få dramatikere som har skrevet mye for
barn og unge. Fomlesen – som for tiden besøker Cuba – er det svært
mange som kjenner, og for egen del husker jeg med glede
Aldrilivet, Rasmus og Juni og Mine barnslige
venner
– slik jeg minnes dem de mest egenartede og fineste
barnestykkene i nyere norsk dramatikk. Balladen om Bohm og
Bøhmer
viser at Lars Vik kan kunsten å få kontakt med de yngre
publikummerne.

En enkel fortelling

Fortellingen er enkel, så enkel at den nesten ikke er noen
fortelling, i den forstand at den ikke har noen ”intrige”. Bøhm og
Bøhmer er uteliggere, en gang har de jobbet på et bryggeri, men
bryggeriet er blitt kjøpt opp og produksjon er blitt flyttet til et
annet sted, og de har ikke fått seg noen ny jobb.
Overskuddsmennesket Bøhmer er godt fornøyd med tingenes tilstand.
Han er bare glad for å at han slipper alle det borgerlige livs
mange plikter og tildragelser. Bohm som av natur både er mer
engstelig, og heller ikke er like rask i hodet som kameraten,
savner litt god mat, en øl i ny og ne og utsikten til
lønningsposen.
Når stykket begynner, våkner de to kameratene til en ny dag blant
de avlagte tomme bryggerikassene sine. Snart er det klare til å
fylle dagen med historier, slik de har for vane å gjøre. Akkurat
denne dagen er Bøhmer opptatt av Døden. Det liker ikke Bohm. Han
vil helst lukke øyne og ører for de vanskelige tingene i livet, og
historier om Døden vil han ikke ha noe av.

Eventyrenes verden

Så begynner de å fortelle, først om den store farlige kjempen
som spiste opp alle innbyggerne i byen helt til barna klarte å lure
ham og så om den kloke fiskeren som nektet å bli rik. Slik går det
slag i slag, vi får høre om de tre dumme kongssønnene, om den
bittelille mannen og heisen, og de to kameratene forteller samstemt
og spenstig, og skifter med å spille rollene. Men på en eller annen
måte lurer Døden seg likesom inn bakveien i flere av eventyrene, om
ikke annet så i en bisetning, helt til Bøhmer til slutt går rett
på, og begynner på kveldens siste fortelling – eventyret om gutten
som ikke ville dø. Og så viser det seg at det var ikke så farlig
likevel, og Bohm får endelig forklart Bøhmer hvorfor han er så redd
for Døden: Han er ikke redd for at han selv skal dø. Det er Bøhmer
han er redd for.
Alle fortellingene har sin særegne sjarm, selv om det nok er mest
liv og spenning over eventyret om kjempen. Men så er det da også
det mest ”riktige” eventyret av dem alle.

En vellykket tekst

I Franzisca Aarflots tekstnære regi blir Rune Temte (Bohm) og
Helge Sveen (Bøhmer) noen riktig praktfulle eventyrfortellere, ikke
minst fordi de samtidig som de forteller, også videreutvikler sitt
eget dagliglivet og vennskapsbåndene som finnes mellom dem, og slik
får forestillingen hele tiden en fin resonans. Her er det ingen
dødpunkter, og det er en fin rytme i samspillet mellom Bohm og
Bøhmer.
Regi og skuespillere skal naturligvis ha sin av æren for at
forestillingen fungerer så godt. Men så har de også hatt det best
mulige utgangspunktet: En intelligent og følsom tekst som fjærlett
og várt tar opp livets gåtefulle og uforståelige sider i et språk
som ikke snakker ”ned” til barna, samtidig som heller aldri blir
vanskelig eller utilgjengelig. Attpå til er Balladen om Bohm og
Bøhmer
noe så sjeldent som en forestilling der voksne og barn
gleder og morer seg samtidig – og over det samme – de gode
replikkene, det ekspressive kroppspråket og det levende
spillet.

Det Åpne Teater og Grenland Friteater
Balladen om Bohm og Bøhmer
av Lars Vik
Regi: Franzisca Aarflot
Dramaturg Ragnhild Mærli
Scenografi/lys/kostymer Cathrine Kleivdal
Med: Rune Temte og Helge Sveen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER