Nydans Oslo åpner denne uken

Onsdag denne uken, 10. februar, finner den offisielle åpningen av Nydans Oslo sted. De gamle lokalene til Nasjonalballetten i Nydalen skal nå romme produsentkollektiv og produksjonsstudio for scenekunst. Dette er et resultat av om lag fem års arbeid fra Kirre Arnebergs side.

– Jeg kom over disse lokalene på Finn.no i desember 2010 – arealet lå ute, fiks ferdig med barrer, dansegulv og alt. Det var ikke til å tro – dette var jo et lokale som var skapt til å lage dans, forteller Arneberg. – Så jeg var raskt på visning, allerede uken etter, og tok kontakt med kommunen og departementet.

Arneberg kunne vise til flere stortingsmeldinger og rapporter som har poengtert at det frie scenekunstfeltet mangler lokaler der man kan skape kunst. Dessuten har feltet selv meldt behov for prioritering og utvikling av scenekunstprodusenters funksjon og rolle.

Kunsten først Likevel var det ikke umiddelbart enkelt å få hjulene til å gå rundt. Først 1. februar i år fikk de flytte inn.

– Det var egentlig bare flaks at lokalene stod ledige nå, sier Arneberg.

Scenekunst.no er innom for en liten forhåndstitt, og hun kan fortelle om lange prosesser og møte på møte.

– Det tar tid å skape forståelse hos det offentlige, sier hun. – Kulturrådet kastet seg på umiddelbart, men kommunen og departementet krevde litt mer arbeid.

Arneberg forklarer at det i første omgang dreide seg om å få kommune og departement til å forstå hva et produksjonslokale faktisk er, og hvorfor det var viktig at det ikke skulle være fast dansetrening eller kveldsskole her i tillegg.

– Her skal det kunne stå scenografi fremme døgnet rundt, og det skal være mulig for en koreograf å legge beslag på studioet i flere sammenhengende uker, sier hun.

Hos Nydans Oslo er det kunsten og utarbeidelsen av den som kommer i første rekke.

– Men det er også rom for produsenter her, og det er et viktig aspekt. Produsentene kommer tettere på kunstnerne, man kan dele kompetanse, utveksle erfaringer, skape spennende samarbeid og backe hverandre opp, sier Arneberg.

Plass til 250 mennesker Nydans Oslo leier ut et 400 m2 stort studio med flytende gulv – det siste av Nasjonalballettens tidligere studioer i Nydalen.

– Her er det plass til 250 mennesker, så dette studioet kan også fungere som visningsrom, informerer Arneberg.

Hun understreker at rommet primært skal brukes til produksjon og utvikling. De kan skilte med et skikkelig lydanlegg og vurderer også å sette opp lys etter hvert, men har absolutt ikke har noen ambisjoner å skulle skape et nytt Dansens Hus.

I tillegg til det store studioet har de til leie et mindre studio på ca. 50 m2, samt ti kontorplasser i hovedsak tiltenkt produsenter.

Først og fremst glad Arneberg er nå daglig leder og produsent for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt på tiende året – en erfaring som har gitt henne førstehånds kunnskap om behovet for lokaler som Nydans Oslo nå har. Arbeidet med å etablere Nydans Oslo har hun drevet parallelt med jobben for IBP.

– Det har gått litt i rykk og napp, men det har absolutt blitt mer enn vanlig arbeidstid de siste årene, ler Arneberg.

– Men jeg har fått mye støtte av gode kollegaer, blant annet Tone Øvrebø Johannessen i Skuespiller- og Danseralliansen og Norske Dansekunstneres leder Peder Horgen.

Arneberg er dog ikke for blyg til å si at hun har dratt størstedelen av lasset, og at hun er svært stolt over det hun har fått til.

– Men først og fremst er jeg glad!

Nå som Nydans Oslo har flyttet inn, er Arneberg heldigvis ikke alene lenger – hun overlater roret til litauiske Justina Brazaite, som skal fungere som prosjektleder for lokalene. Brazaite har mange års erfaring fra Danseinformasjonen i Litauen, og gjennom flere tilfeldigheter har hun i tillegg pendlet til og arbeidet frilans som produsent i Norge de siste årene.

Blant annet har hun arbeidet med den nordiske festivalen Ice Hot, med “En kveld” – et konsept som viser korte sceniske verk – og Praxis Oslo, der scenekunstnere deler og presenterer sin kunstneriske praksis.

Kirre Arneberg og Justina Brazaite

– Dansefeltet i Norge er større enn det er i Litauen, her er det flere muligheter og nye muligheter, sier Brazaite om hvorfor hun har ønsket å arbeide i Norge og med Nydans Oslo.

Arneberg har kjent Brazaite en del år og forteller at god timing og et godt kjennskap til det norske dansemiljøet sørget for at det var nettopp hun som fikk tilbud om å styre sjappa.

Faglig fellesskap Men selv om Brazaite skal ha hovedansvaret for den daglige driften, kommer Arneberg til å være til stede ved Nydans Oslo i det daglige. Hun er styreleder for driftsselskapet, og driften av Ingun Bjørnsgaard Prosjekt flytter inn med fast kontorplass.

Også Ina Christel Johannessens kompani Zero Visibility Corp. flytter inn på fast kontorplass, og dansefestivalen Ravnedans har reservert en av de åtte midlertidige kontorplassene i det åpne kontorlandskapet. De resterende plassene er up for grabs, og både Arneberg og Brazaite håper at scenekunstprodusenter i Oslo-området omfavner muligheten.

De brenner begge for å fremme produsentrollen og ønsker å skape et miljø for kompetanseutveksling og –utvikling. De presiserer at det å ha et faglig fellesskap er viktig.

– Da jeg begynte å arbeide i Norge, så jeg at det var et miljø for kunstnerne, men det var ikke et tilsvarende for scenekunstprodusentene, forteller Brazaite.

Derfor er et av hennes mål for prosjektlederjobben nettopp å skape dette miljøet. Men først skal den rent praktiske siden av kontoret opp og stå:

Is i magen Tross navnet er det ikke bare dansere som er potensielle leietakere hos Nydans Oslo. Lokalene kan huse dans, teater, performance, sirkus, mer kommersielle aktører, og så videre – alle er velkomne.

– I utgangspunktet er det åpent for hvem som helst – det jeg ønsker, er at det skal være folk her hele tiden, sier Arneberg.

Hun kan fortelle at det allerede har begynt å komme inn bookinger.

– Dette har kommet raskt på for mange, så nå i vår har vi fortsatt en del ledig plass, men til høsten begynner ting å se bra ut, sier hun.

I høstsemesteret har Nydans Oslo allerede måttet si nei til noen forespørsler på grunn av manglende kapasitet. Nettopp det understreker behovet for lokalet. Likevel er Arneberg spent på hvordan det faktisk kommer til å gå.

– Hvordan det går det første året blir kritisk for videre drift, sier hun.

– Men vi må bare ha is i magen og tro!