Heddadagene er et initiativ fra Heddakomiteen og Norsk teaterlederforum (NTLF). 29 av NTOs medlemsteatre står som arrangører av mønstringen og er økonomiske bidragsytere til Heddadagene 2017. Det overordnede, faglige ansvaret er lagt til en styringsgruppe bestående av teatersjefene ved Rogaland Teater, Det Norske Teatret, Trøndelag Teater og Nationaltheatret. Norsk teater- og orkesterforening er formell eier og har prosjektansvar for Heddadagene.
ARRANGØRER OG GJESTETEATRE:
BIT Teatergarasjen, Brageteatret, Den Nationale Scene, Det samiske nasjonalteatret Beaivváš, Haugesund Teater, Hålogaland Teater, Kilden Teater, Nord-Trøndelag Teater, Nordland Teater, Norsk Scenekunstbruk, Rogaland Teater, Teaterhuset Avant Garden, Teater Innlandet, Trøndelag Teater og NRK Radioteatret.
I tillegg er Akershus Teater, Hordaland Teater, Sogn og Fjordane Teater, Teatret Vårt og Åarjelhsaemien Teatere med på å arrangere Heddadagene.
ARRANGØRER OG VERTSEATRE:
Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater, Den Norske Opera & Ballett, Black Box teater, Dansens Hus, Dramatikkens Hus, Riksteatret og Teater MANU.
I tillegg til gjestespillene presenteres et bredt utvalg av disse vertsteatrenes egne forestillinger og andre arrangementer, blant annet Norsk Dramatikkfestival som skal avholdes ved Dramatikkens hus i samme periode.
9.-18.juni i år vil den splitter nye festivalen Heddadagene arrangeres for første gang. De norske teaterinstitusjonene går med denne festivalen sammen for å vise et tverrsnitt av forestillinger fra hele landet. Scenekunst.no har snakket med Erik Schøyen, teatersjef ved Haugesund Teater, og scenekunstner Mette Edvardsen om forventningene til Heddadagene.
I en pressemelding skriver Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) at hele 29 scenekunstinstitusjoner står bak den ferske festivalen Heddadagene, som vil arrangeres rett i forkant av utdelingen av Heddaprisene 18.juni. Men der de Heddanominerte forestillingene velges ut av en samlet, uavhengig fagjury, er det meningen at festivalen skal vise forestillinger som de ulike institusjonene og kunstneriske lederne selv har plukket ut som sine foretrukne bidrag.
– Med Heddadagene har vi ønsket å lage en teateruke der publikum og bransje kan samle seg om scenekunsten, se forestillinger og gå på arrangement de vanligvis ellers ikke ville ha fått med seg. Da kjentes det naturlig å legge det til perioden rundt utdelingen av bransjens viktigste pris, Heddaprisen, sier Arne Nøst, teatersjef for Rogaland Teater, leder for Norsk teaterlederforum (NTLF) og talsperson for Heddadagene, i pressemeldingen.
– Heddadagene 2017 er like mye en mønstring som en festival, hvor hver av de deltakende institusjonene er invitert til å komme med én forestilling. Vi håper at dette kan være starten på et årlig arrangement i stadig utvikling, sier Nøst.
I festivalperioden skal rundt femti forestillinger vises i Oslo. Fjorten av disse er gjestespill fra teatrene rundt om i landet – og to av dem er verdenspremierer: «Vinduer» av Veronica Salinas fra Det samiske nasjonalteatret Beaivvas og Hålogaland Teater og «Solveigs andre sang» av Malmfrid Hallum fra Teater Innlandet og NRK Radioteatret.
Haugesund Teater er ett av teatrene som bidrar med et gjestespill til festivalen, og Scenekunst.no har snakket med teatersjef Erik Schøyen:
Erik Schøyen, teatersjef ved Haugesund Teater.
-Hvordan har du tenkt i din programmeringsdel av Heddadagene, og hvordan tenker du at dette spiller inn i festivalen som helhet?
Jeg synes det er veldig tøft av NTO å bare sette i gang dette prosjektet som man har snakket om i mange år, og det tøft at noen allerede i år har lagt sine urpremierer til festivalen! Men det er jo såpass kort tid fra denne festivalen ble bestemt til den gjennomføres for første gang, så i år har jeg måttet velge noe som var gjennomførbart, praktisk. Jeg håper at festivalen videreføres, og på sikt håper jeg da at man kan planlegge det mer inn i selve årsprogrammeringen av teatret. For vår del er vi glad for å ha med Pietá av Astrid Saalbach, som er en produksjon med en utøver fra Haugesund. Jeg hadde trodd at det skulle være mange flere ’små’ forestillinger i programmet, og er imponert over at det er så mange store produksjoner i programmet. Suksesskriteriet for Heddadagene tror jeg ligger i at det er de ulike teatersjefene som kuraterer her. Det er mange nok ordninger, som Heddaprisene, som reiser rundt for å se forestillinger – men Heddadagene er en annen måte å vise fram teatermangfoldet på. En festival med en desentralisert kuratering, det tenker jeg er positivt.
-Hvilke forventninger har du til Heddadagene?
Personlig gleder jeg meg til å se en del av forestillingene, særlig blir det fint å se noen av de forestillingene jeg som medlem av juryen til den nasjonale Ibsenprisen har lest manusene til. Det er ikke alltid man har mulighet til å reise land og strand rundt for å se forestillinger – for eksempel til Nord-Trøndelag. Og da er det gøy at Nord-Trøndelag Teater kommer til festivalen med Snøhula som er en forestilling jeg har hatt lyst til å se.
-Hvordan tror du Heddadagene vil påvirke norsk scenekunst?
For det første håper jeg at det både blir et bransjetreff OG en publikumsfestival. Bransjedelen gjør det mulig med mange faglige sammenkomster i løpet av festivalen, siden vi da er så mange på samme sted. Men jeg håper festivalen også kan vise bredden og mangfoldet i teatret i Norge.
No Title, Mette Edvardsen.
Sceneskifte gir ny kontekst
I tillegg til gjestespillene vil også de ti osloteatrene som er vertskap for festivalen presentere egne forestillinger. Noen av forestillingene vil da vises på et annet teater enn det som programmerer det. Mette Edvardsens forestillinger Black og No Title er Black Box Teater, BIT-Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Gardens bidrag til Heddadagene – men forestillingene skal vises på Nationaltheatrets Malerscene. Hvilken forskjell tenker Edvardsen selv at denne konteksten – altså festivalen – og Nationaltheatret som scene utgjør?
Jeg har vist både Black og No Title på Black Box Teater to ganger før, og det å kunne gjøre samme forestilling i samme rom etter at det har gått en del tid gjør noe med forestillingen – jeg kjenner på hva som har skjedd i mellomtiden. En ny kontekst gir en ny situasjon, selv om forestillingen er den samme så vet jeg jo ikke hvordan forestillingen vil resonnere i nettopp det rommet – altså Malersalen på Nationaltheatret. I disse forestillingene skapes jo alt i møtet med publikum og hva de klarer å forestille seg tilbake i det rommet, så jeg tror det vil vil bringe noe annet inn i forestillingen. Det blir spennende å bringe disse arbeidene inn på Malersalen – hvordan vil publikum som har sett dem på Black Box Teater oppleve dem i et annet rom? Forestillingene er de samme, men konteksten er viktig. Verkene forlater ikke min kontekst, men Heddadagene åpner opp for andre kontekster og andre rom. Jeg er opptatt av hvordan verk endrer karakter når de flyttes til et annet rom, den historikken som ligger i det spesifikke rommet og den ulike karakteren de forskjellige rommene har.
Festivalperioden avsluttes med utdelingen av Heddaprisene 18.juni.
Fullstendig festivalprogram kan leses på Heddadagene.no
Scenekunst.no A/S
Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.
Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.
