Dramatikkens hus.

Ny norsk dramatikk for barn og unge

– Stor bredde og variasjon i språkstil, stemning, tema og form, skriver Mariken Lauvstad om seks norske barne- og ungdomsforfatteres dramatikerdebut for et fullsatt Dramatikkens Hus onsdag 15. mai.

Seks norske barne- og ungdomsforfattere hadde sin eksamen og debut som dramatikere for en fullsatt sal på Dramatikkens Hus onsdag 15. mai. Visningen markerte samtidig avslutningen på et treårig prøveprosjekt mellom Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Barnebokinstitutt (NBI) og Dramatikkens Hus, støttet av Norsk Kulturråd/Kunstløftet. Nå skal pilotprosjektet evalueres for eventuelt å etableres som en fast del av utdanningstilbudet på NBI.

Bredde
De seks debutantene viste en stor bredde og variasjon i språkstil, stemning, tema og form. Både fargesprakende glede og mørkeste alvor var representert i dramatikken, som er skrevet for et aldersspenn fra teaterets aller yngste publikummere og opp til ungdommer og unge voksne. Pilotprosjektet har ifølge initiativtaker Ragnhild Mærli fokusert på å favne bredden i teateret, fra radioteater, figurteater og både smale og bredere scenekunstuttrykk. Mærlie understreker at barneteatre, hvor barn gestalter rollene, også fortjener gode tekster.

Seks stemmer
Visningen startet med et utdrag av Alf Kjetil Walgermos muntre og sjarmerende barnemusikal Ellevill og Kranglefant, et klassisk, lekent barneteaterunivers med dynamisk og spennende handling for de minste hvor både musikk og tekst er skrevet av forfatteren.

Kvelden fortsatte med ungdomsstykket Skog, hvor vi ble introdusert for Milla og Tore, som er på hvert sitt sted i livet, men har det til felles at de står utenfor fellesskapet og drives av lengsel etter nærhet. De møtes på et chatroom på nettet, og selv om det ikke svarer til forventningene når de møtes i virkeligheten, dras de mot hverandre og fortsetter å treffes. Hva relasjonen etterhvert utvikler seg til, avdekkes ikke i det tyve minutter lange utdraget, men karakterene er besnærende konstruert. Det meste skjuler seg underoverflaten og avdekkes kun gradvis og i bruddstykker. Like under Millas påtatte skråsikkerhet bevrer sårbarheten, og dualiteten i denne indre kampen gjør henne til en karakter som vekker nysgjerrighet, medfølelse og latter på samme tid. Hun er både ekstremt keitete, tøff, angstdominert og klok samtidig, og det er lett å se avtrykket av mang en ungdoms kamp for å forstå og akseptere egne følelser, tanker og behov.

Reisen går videre i en helt annen retning, til Synne Leas poetiske scenedikt Alt er natt, om en gutt som lengter. Her er det mye mellom ordene. Vi befinner oss i Jon Fosses og Lars Noréns dramatiske tradisjon, hvor mye er abstrahert og det er tilskuerens oppgave å nøste sammen trådene. Igjen er lengsel og ubesvart kjærlighet tema. Abstrakt tekst for et barnepublikum er et ambisiøst dramatisk prosjekt. Den nedstrippede visningen på Dramatikkens hus mangler det visuelle bakteppet som kan støtte opp om bildene i teksten, og teksten framstår derfor som noe vanskelig å få tak på.

Enakteren Vaktaren av Helga G. Eriksen representerer et brudd i dynamikk og språk. Her er den risikofylte overgangen fra barn til voksen tema. Vi introduseres for jomfruen Rosa, som sitter i et tårn og ikke våger seg ut fordi vokteren Jeriko vokter grensen mellom det kjente og det ukjente. Eriksen har brukt det klassiske eventyret Tornerose som metafor og ramme for en fortelling som i et vekselspill mellom humor og alvor skildrer utfordringen i å forlate stedet man er når man mangler verktøyet for å komme seg ut og videre.

Når en sommerfugl gjør et hopp av Linde Hagerup tar for seg livets dypeste alvor og vår tids største tabu; døden. Vi møter en familie i krise. Miranda besøker sin dødssyke bror Henrik på sykehuset. Alle i familien kjemper med sin sorg og forsøker å finne strategier å håndtere den på. På Henriks rom på sykehuset er også en fremmed skikkelse som insisterer på alt det usagte, men som ingen vil, eller orker, å lytte til.

Kvelden avsluttes med Evig Ild og Kvite Bein av Sissel Horndal, som bygger på et russisk folkeeventyr. Stykket er skrevet for figurteater. På samme måte som i eventyrenes verden er skikkelsene ekstreme representanter for ondt og godt, og hovedpersonen Vasilissa må gjennomlide voldsomme prøvelser før hun sakte men sikkert bygger styrke til å følge sin egen stemme og stole på egne valg.

Hva nå?
25 barne- og ungdomsbokforfattere har til nå gått gjennom den ettårige fordypningen i scenetekst. Hensikten er å tilby norske institusjonsteatre og det frie feltet et større tilfang av nyere scenetekster for barn og ungdom.

De siste årene har fokuset på dramatikk for barn og unge fått en oppsving i Norge, blant annet gjennom NBIs pilotprosjekt og flere modige prosjekter som blant annet Det Norske Teatret har initiert.

Også dramatiker Tale Næss og Propellen Teater i Trondheim har gjennom ulike fagsymposium satt søkelys på hva som kjennetegner god dramatikk aldersgruppen barn og unge. Ifølge Ragnhild Mærli har mellom 40% og 50% av forfatterne kommet i dialog med teaterprodusenter, både på institusjonsteatre og det frie feltet. Behovet er altså reelt, og timingen riktig i sett i lys av at ambisjonsnivået for barne- og ungdomsteater i Norge nå har fått et solid løft. Om den NBI-initierte dramatikerutdanningen gis en framtid, avgjøres likevel av politiske og økonomiske bestemmelser, og svaret ligger fortsatt i det åpne.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER