Foto: Håkon Jacobsen, bilde hentet fra Regjeringen.no. Sylvi Listhaug følger med på Venstre.

Ny kulturminister, gammel regjering: Å hoppe etter Eddie the Eagle

Det er nesten som man kan høre lettelsen kombinert med forsiktige, men anspente håp rundt i hele kultur-Norge etter at Trine Skei Grande overtok kulturministerposten etter Linda Hofstad Helleland. Har vi imidlertid noen grunn til å forvente endringer i politikken?

Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland viste gang på gang kunnskapsløshet på kulturfeltet. Det var egentlig ikke så farlig, kulturfeltet er stort og én politiker uten formell kulturbakgrunn kan ikke vite om alt som rører seg. Det verste med Helleland var ikke hva hun ikke visste, men at det heller ikke virket som om hun ville lære eller forstå. Hun ville heller drive med idrettspolitikk og jobbe for å fremme kultur som ideologi og kultur som næring. Dette betydde en kulturminister som opererte med et svært snevert kulturbegrep og det førte til at hun undergravet kulturfolks kunnskap og levebrød, og da hun ville ta fra kunstnerne oppnevningsretten til stipendkomiteene hadde hun mistet absolutt all tillit.

Derfor er det kanskje ikke så rart at det nå bobler litt i forventningene rundt omkring i feltet. Vi har kanskje fått det underligste regjeringsprosjektet i norsk historie, men Trine Skei Grande virker hardtarbeidende og etterrettelig. Vil hennes inntreden i departementet føre til faktiske endringer på feltet? Eller er kulturministerposten, som det har vært antydet, en lite viktig symbolstilling?

For de som lever av kultur og av de pengene som til enhver tid bevilges til kulturformål er ikke kulturministerposten bare en symbolstilling. Det er vel allikevel begrenset hva vi kan forvente av en statsråd. Linda Hofstad Helleland gjorde seg selv svært upopulær, men det var begrenset hva hun faktisk klarte å ødelegge. Dessuten er næringskonseptet, det at kultur skal ses på som næring og at de største kultursuksessene er de som blir eksportert til utlandet og klarer å tjene penger selv heller ikke fremmed Venstre-politikk, og det er derfor lite sannsynlig at det kommer store endringer i synet her.

Samtidig virker det som om Venstre forstår at mange kunstnere er gründere uten at det betyr at de skal finne opp hjulet og bli steinrike. Det virker som om Venstre forstår at kunst har egenverdi og at det er kunsten det jobbes for. Linda Hofstad Helleland forstod ikke kunstens egenverdi, og hun forstod ikke hva kunstnerisk kvalitet er. Hun var heller ikke en forkjemper for ytringsfrihet eller meningsbrytning. Med ny kulturminister kan man håpe på at kulturuttrykket og kunsten blir anerkjent som ytring, horisontåpner og kommentator. Vi kan håpe at det løftes en hånd for å skape mer stabile arbeidsforhold i det ustabile, og vi kan håpe på respekt, forståelse, nysgjerrighet og læringsiver.

Å bli kulturminister etter Helleland er ikke som å hoppe etter Wirkola. Det er mer som å hoppe etter Eddie the Eagle, den britiske skihopperen som ikke egentlig kunne hoppe på ski. Det er lov å håpe at Trine Skei Grande får til å lande rundt K-punktet.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Karen Sofie Foss :

    Den nye kulturministeren uttaler i Klassekampen at hun ønsker at prisen for åndsverks-arbeid, bla i fbm musikaler går ned – slik at Dirty Dancing ol kan spilles også i Norge.

    Å utarme åndsverks-rettighetene til kunstnerne – er vel ikke den beste starten på forvaltning av – minister posten? Det kan vel nærmest oppfattes i tråd med forrige ministers innsats: Lite forstående for kunstnerne som yrkesgruppe – og veldig forstående bare til fordel for et publikum – som altså kan leie Dirty Dancing dvdn for ca 35, – kr på den lokale videosjappa evt. låne GRATIS på det nærmeste biblioteket –

    Det er mulig at alle norske kulturministre regner at kunstproduksjon er sammenfallende med underholdning for festlige lag i folket, og hvor man derfor kan gå etter pris lappene – men så er det faktisk slik at en rekke kunstneriske innsatser er å betrakte som kunnskapsutvikling – på lik linje med annen kunnskapsutvikling – Det interessante er hvilke priser som betales for hva, mht status på kunnskapsutvikling: Fx at det er billigere å holde kvinner i drift enn menn – hvor man altså legger de høyeste prislappene både på menns lønninger + helse-forskninger – mens kvinner altså er …

    å betrakte som eslene som drar lasset? Siden når skulle man ikke betale en kunstner som hoster opp et godt skript/manus/produksjons-løsning og siden når kunne ikke det oljerike Norge ha råd til kunstnerne? Siden høyre politikerne sluttet å lese både egne og andres rapporter. Det er ikke liberalt å nedvurdere kunstnere og deres husleier: Verken kunstnerne eller husleiene finnes? Hvor får de dette fra, disse politikerne, at kunstner-livene er mindre kostnads-krevende enn alle andres? I et land hvor middelklassen altså i fleng og flertall driver fram et stadig mer krevende kostnadsnivå og samtidig velger disse politikerne som ender med å mene at naboene har vi ikke råd til, bare oss selv? Snart har vi vel ikke råd til … oss selv ..?

    I beste fall er den nye ministerens uttalelser basert i en rekke misforståelser.
    I verste fall – er hennes uttalelser ikke et oppløftende signal om kunstnerisk framtid i berglandet Norge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER