S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Julie Rongved Amundsen – 24. januar 2020

Ny kulturminister, gamle utfordringer

Skjermbilde fra Aftenpostens dekning av den nye regjeringen i januar 2020.


Publisert
24. januar 2020
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Kommentar Politikk

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/ny-kulturminister-gamle-utfordringer/
Facebook

Abid Raja tar over for Trine Skei Grande som kulturminister, men Grandes jobb er ikke ferdig.

Da Venstre gikk inn i Regjeringen for ganske nøyaktig to år siden, og Trine Skei Grande overtok kulturministerposten etter Linda Hofstad Helleland, skrev jeg at det var som om man kunne høre et lettelsens sukk over hele kultur-Norge. Etter flere år der Kulturdepartementet (KUD) hadde vært ledet av ministre som ikke så ut til å bry seg nevneverdig om kultur, kunne det virke som om departementet endelig skulle inntas av et menneske med forståelse og integritet. Trine Skei Grande fikk derfor en god start som kulturminister, og selv om det var skyhøye forventninger til henne så skulle det så lite til for at hun var bedre enn sine forgjengere. I løpet av sin tid som kulturminister har også Grande snakket varmt om kulturen og vært til stede på mange arrangementer og møter med feltet. Hun har fremstått som en lobbyist, én som har forsøkt å oppnå mye i en regjering som ikke har satt kulturspørsmål først, men de store resultatene har latt vente på seg.

Når jeg skriver at det har latt vente på seg er det ikke bare fordi resultatene har uteblitt, men fordi vi faktisk har ventet. Vi fikk etter hvert en ambisiøs kulturmelding som på tross av sine ambisjoner var forholdsvis innholdsløs. Det er vanskelig ikke å sette pris på den som overordnet dokument om betydningen av kunst og kultur for demokrati og ytringsfrihet, men den fikk i hvert fall meg til å lure på hva det ville bety i konkret politikk for fremtiden. Vi venter fremdeles på en lovet scenekunststrategi og en barnekulturmelding. Selv om Grande selv har snakket varmt om hva hun har fått til i budsjettsammenheng, har vi ikke sett store økninger til kulturfeltet. Det var en økning til kulturfondet i det første budsjettet hun var ansvarlig for, men den var øremerket kunstnerskapsfinansiering, og ble av mange lest som et bidrag til å redde Jo Strømgren Kompani (JSK). Ved fremlegget av budsjettet understreket Grande at det var opp til Kulturrådet å bestemme hvem som skulle få midlene på grunn av armlengdes avstand, men det er ikke tvil om at den armen akkurat da føltes veldig kort. Det har også skjedd satsninger på mangfoldsfeltet med en økning av midler til Balansekunst, men det er noe ufullført med Grandes tid som kulturminister.

Ubeskrevet blad Når Abid Raja nå overtar som kulturminister etter Grande er det derfor midt i et ufullført prosjekt, og spørsmålet er om han kommer til fortsette der hun slipper, eller om han vil skape sitt eget prosjekt. Abid Raja er et ubeskrevet blad i kulturpolitikken. Det sies ofte at kulturministerposten er en lettere post, og at det derfor er et sted man kan plassere uerfarne politikere med statsrådsambisjoner. Raja er også likestillingsminister, og CVen hans viser mye erfaring med mangfoldsspørsmål, men til tross for at han har vært innom mange av Stortingets komiteer har han aldri jobbet med kultur. Det er ikke alltid det er så farlig at en statsråd ikke har spesialkompetanse på feltet de har ansvar for så lenge vedkommende forstår nødvendigheten av å bruke byråkratene og kunnskapsbasen i departementet godt. Jeg kjenner allikevel på en usikkerhet omkring hva det er han kommer til å prioritere i de rundt 20 månedene som gjenstår frem til stortingsvalget i 2021.

Scenekunstfeltet står nemlig overfor problemstillinger som må løses politisk. Mest presserende er regionreformen der det er foreslått at finansieringen av regionteatrene skal overføres til fylkeskommunene, men KUD hele tiden gjentar at ingenting er bestemt. Fordi det ikke er klart for noen hvorfor regionreformen på teaterfeltet skal gjennomføres, trengs det tydelighet fra politisk hold om hvorfor reformen er til det beste. For det er ingen som tror at dette er bra for teatrene.

Det trengs også en avklaring på hva som skal skje med langsiktig finansiering i det frie scenekunstfeltet. Kulturrådet har gjort det enklere for scenekunstkompanier som mottar kunstnerskapsfinansiering å falle ut av ordningen etter én periode. Det har skapt mye rabalder og usikkerhet i feltet. Det er mulig det vil skisseres løsninger på dette i scenekunststrategien vi venter på, men jeg er spent på hvordan kulturfondet skal tilgodeses i de kommende budsjettene. Kulturrådet har selv etterlyst mer penger til tidsskrift og kritikk, og siden ytringsfrihet og demokrati er det bærende elementet i kulturmeldingen får vi håpe de følger opp dette også i praktisk politikk.

Utfordringer Det er mulig det er lettere å være kulturminister enn å være finansminister eller utenriksminister. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er viktige oppgaver en kulturminister står overfor. I dag opplever mange i kulturfeltet at kunsten er presset, og at det blir vanskeligere å drive med og uttrykke seg gjennom kunsten. Ways of Seeing og debattene som fulgte, der regjeringen ikke klarte å ta prinsipielt gode standpunkter, har vært et godt eksempel på hvor skjør den kunstneriske friheten i Norge er i dag. Abid Raja har markert seg som en politiker med hjerte for mangfold og ytringsfrihet, og vi kan håpe på at han nå tar det med seg inn på kulturfeltet. På Nyhetsmorgen på NRK P2 24. januar snakket kulturkommentator Agnes Moxnes om hva ”kulturbefolkningen” ville synes om Raja som minister. Da mener jeg det er viktig å huske på at kulturen skal være for alle, og at kulturministeren ikke bare er minister for de som lever av å skape kunst og kultur, men også for alle de som oppsøker ulike kulturuttrykk, for de som liker og de som misliker, de som irriteres og de som utfordres. Det skal være et felt for alle barn og unge, for rike og fattige, for bygd og for by. Norge skal ha et bredt kunst- og kulturfelt, og kulturministerens fremste oppgave må være å sikre oss at det skal være mulig.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no