Kulturrådets basisfinansieringsordning for scenekunst ble innført av kulturminister Trond Giske i 2007.
I 2012 mottar åtte basisfinansierte grupper rundt tre millioner hver årlig. Grupper som mottar basisfinansiering, kan ikke søke om prosjektmidler.
Ordningen skal sikre et fast tilskudd til utvalgte enkeltgrupper på det frie scenekunstfeltet over en flerårig periode. Ordningen skal kunne gi gruppen større forutsigbarhet og gi mulighet for planlegging av aktiviteter over et lengre tidsperspektiv enn det prosjektstøtteordninger kan gi.
FAKTAFEIL: NRK Kulturnytt må lære seg å lese og regne. – De slår fem års støtte sammen til ett, skriver teaterkritiker Idalou Larsen. Frigruppeproduksjonen Ifigeneia turnerte i fem år og nådde like mange som en forestilling på Nationaltheatret. – Institusjonene burde invitere inn nye produksjoner som går bra, sier Fredrik Hannestad fra gruppen Verk.
Om morgenen mandag 10. september var hovedoppslaget i NRKs Kulturnytt at «teater som få publikummere velger å se, får omfattende pengestøtte». Kulturnytts kommentator i saken, DinePengers sjefredaktør Tom Staavi, ga uttrykk for at det er «kulturstøtte på ville veier når mindre grupper som trekker få publikummere, får millioner av kroner i statlig støtte».
Basisfinansiering – et ukjent begrep
Jeg lyttet interessert og ble litt forbauset over at NRK/Kulturnytt ville ha det til at de frie gruppene vasser i statlige millioner, all den tid det motsatte jo er tilfelle: I 2012 er statens støtte til scenekunst på litt over 1,7 milliarder kroner. Dette er den største av alle postene på Kulturdepartementets budsjett. Av disse pengene kommer etter all sannsynlighet produksjonsstøtten til de frie teater- og dansegruppene i 2012 til å utgjøre cirka 72 millioner, dvs. litt over 4 prosent av det totale scenekunstbudsjettet. Kulturrådet fordeler 48 av disse millionene mellom ulike danse- og teatergrupper som har søkt om støtte. I vårens tildelingsrunde varierte denne støtten fra litt over 2 millioner til Grusomhetens Teater ned til 63 tusen kroner til danseprosjektet Vrangforestilling.
Men det som har forarget redaksjonen i Kulturnytt er ikke denne produksjonsstøtten, det er den nye støtteordningen for frie grupper, den såkalte «basisfinansieringen», som Kulturnytt for øvrig unnlater å sette navn på – kanskje fordi journalistene der ikke vet om den? Ordningen ble innført av kulturminister Trond Giske i 2007 for å sikre veletablerte frie grupper en viss økonomisk stabilitet. Basisfinansierte grupper slipper å søke Kulturrådet om penger hvert år: De mottar nemlig tre millioner årlig i fire år, med mulighet for forlengelse. Per dags dato er åtte grupper inne på ordningen, seks dansekompanier, og to rene teaterkompanier: Vegard Vinge/Ida Müller kom inn under ordningen i fjor, og Verk Produksjoner i år. Verk Produksjoner vil dermed motta tre millioner i årlig støtte fra og med 2012 til og med 2015. Dette er de «millionene av kroner» Kulturnytt refererer til.
«… 60 millioner i statsstøtte i år»!
Sendingen startet med å fastslå at «fem såkalte frie grupper har fått rundt 60 millioner i statsstøtte i år». Dette er direkte feil. De åtte basisfinansierte gruppene mottar i år i overkant av 24 millioner, dvs. rundt tre årlige millioner på hver, og kan ikke søke om spesielle prosjektmidler. Den eneste forklaringen på journalist Gjermund Jappées «rundt 60 millioner i statstøtte» er at han overhodet ikke har giddet å sette seg inn i prinsippene for basisfinansieringen. Han har nøyd seg med overskriften på pressemeldingen Kulturrådet sendte ut i mars. Noe misvisende hadde den fått tittelen «56,6 millioner til scenekunst», og tallet 56 millioner skyldtes at Kulturrådet hadde lagt sammen bevilgningene for i 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016, antakelig i den villfarelse at kulturjournalister setter seg inn i en sak før de skriver om den.
Etter å ha servert oss de «60 millionene», intervjuet Gjermund Juppée Fredrik Hannestad, kunstnerisk leder for Verk Produksjoner som sa at gruppen ønsker å nå ut til «folk som er interessert i å komme og se noe nytt». Uten å vite det underbygget han dermed indirekte kommentator Tom Staavis påstand om de frie gruppene henvender seg til «en snever og elitistisk krets». Hannestad ga også Gjermund Jappée anledning til å fyre av poenget med hele saken: Verk Produksjoner mottar altså en haug med millioner i statlig støtte, men «i gjennomsnitt har bare tusen personer i året sett Verks forestillinger siden 2009, viser nye tall». Det betyr at de få som har kjøpt billett til Verks oppsetninger, har mottatt «nesten fjorten hundre kroner i gave fra staten». Til dette vil jeg bemerke følgende: Ja, tatt i betraktning på den ene siden besøkstallene som er blitt meldt inn til Kulturrådet, på den andre støtten som Verk har mottatt i perioden, er det riktig at staten har subsidiert hver enkelt billett med kr. 1400.
Men staten subsidierer alle teaterbilletter i Norge: Tallene for 2010, de siste som er er tilgjengelige, viser at til tross for at Den Norske Opera har rekordbesøk, kostet hver billett staten 1598 kroner. Samme år kostet hver solgte billett på Nationaltheatret staten 798 kroner, på Den Nationale Scene i Bergen 661 kroner, på Riksteatret 772 kroner, og på Det Norske Teatret 873 kroner. Den som koster staten minst per solgt billett er faktisk en fri gruppe, Jo Strømgren kompani, som ble basisfinansiert allerede i 2008, og som er blitt sett av så mange at staten i 2010 bare subsidierte hver solgte billett med 111 kroner. Litt av en rekord som Gjermund Jappée gjerne kunne trukket fram, i stedet for å gjøre et poeng av at flere andre av gruppene som slik han ser det vasser i millioner, heller ikke har hatt mer enn «noen tusen besøkende i snitt».
Hvordan måle publikumsinteressen
Men så kan man spørre om det er riktig å beregne besøkstallene til de frie sceniske gruppene ut fra de samme prinsippene som institusjonsteatrenes besøkstall. Jeg følger Gjermund Jappées eksempel, og spør Fredrik Hannestad, kunstnerisk leder for Verk Produksjoner.
– Vi er jo ikke et teaterhus som spiller forestillinger jevnlig, svarer Fredrik Hannestad. – Hvis man vil se sammenhengen mellom publikums interesse for de frie gruppenes produksjoner, og statens bevilgninger, vil det være riktigere å måle besøkstallene på Black Box Teater opp mot den støtten teatret mottar.
Her har Hannestad et godt poeng. Jeg foretar et raskt overslag som viser at i 2011 mottok Black Box Teater 3,318 millioner fra staten, cirka 6 millioner fra kommunen, og hadde 14 267 tilskuere. Støtten fra det offentlige lå altså på 653 kroner per solgt billett, det vil si som for teaterinstitusjoner flest.
Fredrik Hannestad fortsetter med å minne om at en fri scenisk gruppe som Verk ikke nødvendigvis produserer en ny oppsetning hvert eneste år.
– Publikumsinteressen måles derfor best ved å følge en forestilling fra første til siste gang den blir spilt, sier han. – Vår tolkning av Finn Junkers Ifigeneia spilte vi i fem år, og den hadde faktisk flere publikummere enn en vanlig oppsetning på Nationaltheatret.
Verk produksjoner: Ifigeneia. Foto: Signe Becker
- Men er det ikke også et problem at de fleste forestillingene som skapes av det frie feltet har svært kort spilletid? På Black Box Teater spilles de som regel bare tre-fire ganger etter hverandre. Og for at publikum skal få vise sin interesse, må jo forestillingen være tilgjengelig?
– Det er riktig at det kan være et problem at vi bare har ett programmerende teater som Black Box i Oslo. Det hadde vært fint om for eksempel Nationaltheatret som disponerer fire-fem scener kunne vise noen av de frie gruppenes produksjoner. Jeg er ikke i tvil om at mange av dem vil kunne appellere til langt flere enn bare Black Box-publikummet, sier Hannestad.
Han legger til at en av grunnene til at Verk ønsket basisfinansiering, nettopp var at en bedre økonomi ville gjøre det mulig for dem å arbeide mer målrettet med å nå ut til publikum gjennom å få spilt en forestilling flere ganger, og flere steder.
Konklusjon
Denne artikkelen er ment som et forsøk på å rette opp noe av den kunstfiendtlige propagandaen som NRK Kulturnytt fant det på sin plass å sende ut til lytterne 10. september. Antakelig ganske forgjeves, ettersom de fleste aldri vil se artikkelen, men fortsette å tro at de frie sceniske gruppene mottar masse millioner for å lage forestillinger som bare interesserer den intellektuelle fiffen. Et standpunkt som utvilsomt vil begeistre Fremskrittspartiet. Men er det dem NRK er blitt talerøret til?
Artikkelen er hentet fra forfatterens blogg www.idalou.no, der den var publisert 19. september 2012.
Scenekunst.no A/S
Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.
Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.
