Forlatt scene. Foto: fra alicesline.com

Moderne teater – en scene fra en norsk dramatikkfestival

Er det egentlig en skuespiller som står der på scenen? Skuespiller og dramatiker Nicolay Lange-Nielsen har sendt oss en liten dialog om moderne teater.

Moderne teater – en scene fra en norsk dramatikkfestival

Det oppstår en dialog mellom en paneldebattleder og en vanlig publikummer som har gått feil og havnet salen på en norsk dramatikkfestival. En scene med to skuespillere er nettopp blitt spilt. Skuespillerne står fremdeles på scenen.

 

Paneldebattleder

Velkommen (peker på publikummer). Kan jeg få stille deg et spørsmål ?

 

Publikummer

Tjaa…

 

Paneldebattleder

(peker på en skuespiller og spør publikummer)

Er det egentlig en skuespiller som står der på scenen?

 

Publikummer

Du spør meg?

 

Paneldebattleder

Ja.

 

Publikummer (usikker)

Ja, det ser sånn ut…

 

Paneldebattleder

Ja, men er han ikke en karakter, da?

 

Publikummer

Hæh?

 

Paneldebattleder

Er han en karakter, eller er han en skuespiller som spiller en som ikke er ham selv? Eller er han noe som spiller noe, som ikke er noen av delene? Det synes jeg er interessant!

 

Publikummer

Ok.

 

Paneldebattleder

Ja! Og for å gjøre det enda mer spennende, hør nå:

 

Publikummer

Jeg hører…

 

Paneldebattleder

Det er en tekst.

 

Publikummer

Hva mener du?

 

Paneldebattleder

Ja det han sier har han ikke funnet på selv, ikke sant?

 

Publikummer

Ja, jeg skjønner jo det.

 

Paneldebattleder

Ja, og kan teksten stå alene selv om skuespilleren fremfører den? Kan den det? Det synes jeg er spennende.

 

Publikummer

Akkurat. Ja, men det blir jo vanskelig å høre den, hvis ingen sier den høyt?

 

Paneldebattleder

Å, du er så dum. Jeg mener uavhengig av om skuespilleren spiller en karakter på en scene som fremfører en autonom tekst, som ikke er skuespilleren, men heller ikke karakteren!

 

Publikummer

………….. ?

 

Paneldebattleder

Den inngår i en romlig diskurs, ikke sant?

 

Publikummer

Et….. rom-kurs?

 

Paneldebattleder

Nei, forstår du ingenting?

 

Publikummer

Jammen, jeg skjønner ikke hva du snakker om. Tror du at jeg ikke skjønner at det er en skuespiller der oppe som spiller teater ?

 

Paneldebattleder

Jammen, det som foregår på scenen er ikke virkelighet. Han bare later som han er en annen.

 

Publikummer

Ja? jeg har jo gått inn i et teater og kjøpt en billett? Jeg vet jo at det ikke er Dagsrevyen som foregår oppå der…

 

Paneldebattleder

Hvis skuespillere bruker banale psykologiske grep og vasser i innlevelse, så blir det manipulasjon og kjøkkenrealisme.

 

Publikummer

Jammen, jeg føler jo og er et menneske, og derfor liker jeg å se på at andre mennesker er som meg.

 

Paneldebattleder

Er skuespillere som deg?!

 

Publikummer

Ja, oppe på scenen, mener jeg. Da kan jeg på en måte se meg selv og livet litt utenfra, og tenke litt over det…

 

Paneldebattleder

Vil du ha manipulasjon og kjøkkenrealisme? Vil du det, er du fullstendig utdatert. Har du ikke høyere utdanning?

 

Publikummer

Nei, dessverre, jeg….

 

Paneldebattleder

Det handler om å avkle teaterets løgn, alle vet det er illusjon!

 

Publikummer

Ja, det er vel ikke en nyhet, akkurat. Det er jo det som er litt av moroa, på en måte…

 

Paneldebattleder

Teater er ikke moro.

 

Publikummer

Jeg blir forvirret av denne samtalen, jeg. Hva handler det om da?

 

Paneldebattleder

Handler om?

 

Publikummer

Ja, asså, hvorfor spiller man det stykket?

 

Paneldebattleder

Fordi det er aktuelt og uaktuelt. Stykket er gammelt, alle vet handlingen, derfor referer dette stykket bare til et stykke som alle vet handlingen i. Det er det som er det spennende!

 

Publikummer

Hva er handlingen, da?

 

Paneldebattleder

Handling har ikke noe på en scene å gjøre!

 

Publikummer

Å , jeg visste ikke det, Sorry…

 

Paneldebattleder

Vi skaper observerende distanse til eksistensielle øyeblikk.

 

Publikummer

Ok. Men hvorfor spiller man det da? Jeg mener, hva skal vi liksom få ut av det ?

 

Paneldebattleder

Dere. Hva mener du: Hvem vi?

 

Publikummer

Publikum.

 

Paneldebattleder

Å, dere ! Dere er jo teateret! Det er deres virkelighet som er interessant. Så dere skal opp på scenen og snakke selv.

 

Publikummer

Å (pause). Må vi?

 

Paneldebattleder

Ja, for da blir teateret sant, da er det ikke løgn.

 

Publikummer

Jeg har mest lyst til å sitte her, jeg.

 

Paneldebattleder

Nei. Skuespillere lyver. Du er best på scenen.

 

Publikummer

Nei, jeg er ikke det. Det er skuespillere som er det. Jeg mener det. De kan jo spille følelser som jeg kjenner igjen, og…

 

Paneldebattleder

Følelser?! Det har ikke noe i teater å gjøre. Skuespillere skal ikke føle, det er det publikum som skal.

 

Publikummer

Hvordan skal vi føle noe da? Hvis ingen føler noe på scenen?

 

Paneldebattleder

Jeg vet ikke, et eller annet, noe sant.

 

Publikummer

Kjedsomhet?

 

Paneldebattleder

Å herregud! Hør på meg nå: Følelser, vanlige mennesker, historier og gjenkjennelse har ingenting på en scene å gjøre!

 

Publikummer

Skjønner. Vet du om en kino i nærheten?

 

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Øystein Stene :

    Nicolay, det er min personlige oppfatning at jeg er av folket, og at jeg er en alminnelig publikummer. Ha mine studier, forfatterskap og mitt arbeid på Teaterhøgskolen unnskyldt, jeg kan forsikre deg om at mine forfedre var fullstendig fri for universitetsutdannelse og kulturell kapital iallfall ti generasjoner bak.
    Og likevel er jeg en fyr som velger film/tv-drama oftere enn teater. Som egentlig burde visst bedre, burde vært mer interessert i teater, burde kunne lokkes dit oftere. Og hvorfor gjør jeg ikke det? Jo; fordi teater alt for ofte fokuserer på karakter og fortelling og fjerdeveggsteater. Og fordi dette gjør filmen og romanen MYE MYE BEDRE!
    Altså stikk motsatt problem av det du beskriver. For hvorfor skal teateret drive med noe som de bare kan bli second best på?
    Så hva skal til for å lokke en alminnelig fyr fra arbeiderklassen — riktignok med en del studier, som jo tross alt barn av arbeiderklassen nå til dags har — inn i teateret? Jo, at teateret gjør det teateret er best på: Å forholde seg til publikum, til rommet vi er i, til her-og-nå, til live-stituasjonen. For story og karakter, den kampen har teateret allerede tapt for lenge siden.

  • Morten Bruun :

    Jeg oppfatter innlegget fra Lange-Nielsen som en lett satirisk kommentar rettet mot moderne teater generellt. Han ønsker å problematisere(forøvrig et populært ord innenfor moderne scenekunst…) publikums forhold til en del post-dramatiske uttrykk og konvensjoner. Lange-Nielsen tror visst at han fritt kan debatere på denne nettsiden for scenekunst, og at de som er toneangivende innenfor viktige institusjoner synes at det er greit. Hr. Johnsen setter han derfor behørig på plass ved å påpeke at en tidligere såpeskuespiller ikke har noe på dette forumet å gjøre. Nielsen fortjener rett og slett ikke den innføringen i Hans-Thies Lehmann og Knut Ove Arntzen han åpenbar mangler. Som om en tidligere Cæsar skuespiller plutselig skal få lov til å debattere tendenser i moderne dramatikk, frekk i tonen er han også…En slik respons fra Johnsen sørger dermed for at vi unngår debatter der deltakerne har forskjellige perspektiver og synspunkter, hva skal vi egentilig med disse?

    Sitat:
    The point of my work is to show that culture and education aren’t simply hobbies or minor influences. They are hugely important in the affirmation of differences between groups and social classes and in the reproduction of those differences.

    Pierre Bourdieu

  • Nicolay Lange-Nielsen :

    Jeg vet jo at et slikt humoristisk intellektuelt lavmål av et innlegg vil provosere, det er jo poenget, å skape en diskusjon. (Og at jeg utsetter meg for litt usaklig elitistisk nedvurdering. Det er ok. )
    Poenget med kinoen er at jeg tror det finnes en diskusjon om publikum, intellektualisering og fremmedgjøring som er viktig.
    Som TV (Netflix. HBO) jobber med historiefortelling, og karakterutvikling, det gjør film også , og romankunst har plass til både historiefortelling, karakterer og andre form grep. Og disse kollektive fortellingene er noe som det store publikummet vil ta inn, og diskutere. Det former vår opplevelse av verden fordi de kommenterer samfunnet, politisk og menneskelig. De skaper relevante og spennende kommentarer til den samtiden vi lever i. Og de som skriver, er både innovative og fornyer denne formen for karakterer og historiefortelling hele tiden. Jeg tror teateret også trenger den takhøyden.
    Dramatikere som vil skrive for scenen skriver også film manus, hvor er skjæringspunktet ? er det noen verdier i det ene som er fruktbart for det andre, eller er scenekunst en lukket verden for det håndverket og den erfaringen disse dramatikerne har ? Dramatikkens hus og dramatikerforbundet huser begge tradisjoner. Er dramatikk festivalen først og fremst en festival for scene dramatikk. ?
    Vi skaper kunst for et publikum, for verden der ute. Det innebærer for meg at vi også må være oppmerksom på at de formmessige grepene som interesserer oss, kan bli for interne, eller nerdete om du vil. Det betyr ikke at ikke vinkingen på årets dramatikk festival var verdifull. Vi må lete, og det finnes mange måter å skape god scenekunst på. Jeg har ikke noen fasit på hva som berøre meg som publikum, men berøre må det.

  • Victoria H. Meirik :

    Er virkelig publikum så entydlig forvirret? Gjenkjennelse og føleser oppstår i mange forkledninger. Også på film.

  • Kai Johnsen :

    Høres ut som du lengter tilbake til dine dager i Hotel Cæsar Nicolay! Men ikke kast bort tiden ved å legge turen om kinoen – der er det helt tomt for folk (de er lei av det du savner)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER