Inghild Karlsens skulpturinstallasjon De syv muser foran inngangen til Hålogaland Teater. Foto: Hålogaland Teater

Med brukket rygg?

Situasjonen ved norske teaterinstitusjoner og grupper er mer sammensatt enn dommedagsprofetiene skulle tilsi.

«Norske teaterscener ligger med brukket rygg», erklærte kulturredaktør Mode Steinkjer i Dagsavisen 30. mars. Dette var basert på nyhetene om massepermitteringer ved de «fire store» i Oslo, Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Operaen, som ifølge Steinkjer «peker mot en krise for teaterbransjen som gir ringvirkninger langt forbi koronakrisens smertepunkt».

Men Norge er som kjent mer enn Oslo og scenekunstfeltet mer enn store institusjoner. En mail- og ringerunde til en del av teatrene og gruppene rundt omkring i distriktene forteller en litt annen og mer variert historie.

– Grunnleggende sett drifter vi som normalt, i hvert fall fram til sommeren, sier teatersjef Thorleif Linhave Bamle ved Teater Innlandet. – Bortsett fra at det selvfølgelig ikke er noe normalt ved at en så høyintensiv arbeidsplass som et teater er tomt, for både ansatte og publikum, føyer han til.

 Entusiastisk og avslappet
– Vi er primært et turnerende teater. Vi taper selvfølgelig billettinntekter, samtidig sparer vi en del på å ikke spille, så differansen blir ikke så voldsom som på Nationaltheatret og liknende. Forestillingen Møt meg ved morgengry som vi produserer i samarbeid med Nationaltheatret og som regisseres av Terje Strømdahl er satt på pause inntil videre. Vårt nyansatte ensemble jobber på spreng med digitale tiltak og utvikler i disse dager en helt ny forestilling basert på Aukrust sitt univers. Denne vil ha premiere over sommeren, mest sannsynlig også i en digital versjon.

Bamle har et entusiastisk og avslappet forhold til mulige digitale løsninger. – Vi har på mange måter pålagt oss selv enda flere oppgaver enn vi hadde. Vi har nettopp hatt et konseptmøte over nettet om Aukrustforestillingen, som var en stor opptur. Vi jobber på to fronter samtidig og tester ut ulike digitale løsninger med Kari Slaatsveen og nytilsatt dramaturg Jørgen Strickert. De er store kreative ressurser for teatret. Her er det mye spennende i vente.

Bortsett fra Møt meg ved morgengry går arbeidet med høstsesongen som planlagt. Teater Innlandets store høstsatsing, Den finast eg veit, basert på låtene til Hallingdal og Innlandets store sønner, Hellbillies, skal etter planen ha premiere 29. oktober. – Vi holder også på med en double bill, som skal turnere sammen til høsten og som vi produserer for filming og publikum parallellt: Dario Fos Mistero Buffo med Terje Strømdahl og Bjørnejegerskens bekjennelser med Kjersti Elvik. Der går vi i prøver over sommeren, sier Thorleif Linhave Bamle.

Teater Innlandet: Møt meg ved morgengry (Ine Jansen og Ingjerd Egeberg) Foto: Teater Innlandet

Streamingpanikk
Teatersjef Kristian Lykkeslet Strømskag ved Teatret Vårt i Molde har ikke samme trua på det digitale teatret. – Det er viktig å ikke få streamingpanikk. Vi har ingen konkrete planer om forestillinger på Facebook. Teater for internett krever en helt egen form for kompetanse og blir sjeldent godt nok. I denne situasjonen synes jeg internett er et rom som frilansere og selvstendige kunstnere skal få ha forrang på. De har mistet all inntekt over natta og trenger en ny arena, mener han.

– Vi setter alle våre ressurser inn på at forestillingene skal møte et publikum før eller siden og har satt alle avdelinger i sving med henblikk på høsten. Og blir det ikke til høsten, så blir det seinere. Vi jobber i øyeblikket med fire produksjoner. Prøvene foregår på Skype, verkstedene er i gang med å bygge og systua syr. Vi skulle uansett i gang med leseprøver nå, og jeg synes det går overraskende bra.

– Vi er imidlertid usikre på de ulike signalene som kommer fra myndighetene. På den ene siden er de tydelige på at hver institusjon må løse utfordringene på sin egen måte. Dette er vi glade for. Samtidig tydeliggjør unntakstilstanden de ulike betingelsene vi lever under. Andre kunstuttrykk, som musikk, har kanskje enklere produksjonsbetingelser akkurat nå. For oss er det en stor utfordring å finne det riktige handlingsrommet å bruke tilskuddet vårt i. Vi har et ansvar for våre ansatte og frilansere, men vi kan ikke lulle oss inn i vår lille kulturboble og holde hjula i gang på hvilke som helst premisser. Det arbeidet vi setter folk til å gjøre må ha en mening. Vi må kunne forsvare det som en investering i prosjekter som seinere skal møte et publikum. Vi setter alle våre ressurser inn i forarbeid med forestillinger som vi vet skal møte et publikum før eller siden.

 Hvordan ligger det an med permitteringer?

– Kulturdepartementet stiller krav til oss om forsvarlig sysselsetting. Det betyr at arbeidet som skal gjøres på teatret framover må ha relevans for høstens produksjoner. Arbeidsoppgavene til en del av våre ansatte har falt bort og vi har da en handlingsplikt, som Kulturdepartementet formulerer det. Vår bransje er ikke annerledes enn andre, bortfall av arbeidsoppgaver er permitteringsgrunn. For vår del betyr det at vi dessverre har måttet permittere ansatte i kaféen og billettluka, samt frilanserne med utgående kontrakter. Vi har hatt god og konstruktiv dialog med de tillitsvalgte i denne prosessen og vurderer situasjonen fortløpende med tanke på permitteringene, sier Kristian Lykkeslet Strømskag.

47 avlysninger
Hos den lille Trondheimsbaserte frigruppa Cirka Teater er situasjonen hakket mer dramatisk. Kompaniet, med sine kun tre fast ansatte og et stort antall frilansere og samarbeidspartnere, produserer hyppig for både turné og faste scener. I øyeblikket er til sammen 47 forestillinger avlyst, uten at de vet noe om framtida til oppsetningene. – Forestillingen Fyr hadde urpremiere på Studioscenen på Trøndelag Teater 15. februar. Vi var i gang med spilleperioden. 11 utsolgte forestillinger ble avlyst, skriver kunstnerisk leder Anne Marit Sæther på epost. – Garage hadde akkurat begynt vårturneen. 36 forestillinger i Møre og Romsdal, Innlandet, på Dansens Hus og på Rosendal Teater er blitt avlyst. Vi vet ennå ikke om de blir overført til høsten. Vi har en allerede planlagt spilleflate på Trøndelag Teater i slutten av august. Om denne spilleperioden gjennomføres og om vi får overført de 11 avlyste forestillingene er ennå ikke avklart. Vi vet heller ikke om Garage får en ny runde på de planlagte skolene og teatrene.

Cirka Teater skulle normalt ha vært i gang med produksjonen Drift, et samarbeid med Kammermusikkfestivalen 2020 i Trondheim med planlagt premiere 25. september. – Vi har drøftet framdriften med våre samarbeidspartnere. Vi avventer utviklingen og tar en ny vurdering i begynnelsen av mai. Alle prøver er uansett avlyst fram til juni, men det komponeres musikk og scenografisk bygging planlegges å begynne i mai/juni. Vi må begynne prøver i begynnelsen av august for å komme i havn med prosjektet, skriver Anne Marit Sæther.

– Som jeg skulle ha sagt det sjøl! utbryter Anika Mackenroth lattermildt når jeg leser høyt for henne det hun mailet til meg før påske. Hun er kommunikasjonssjef på Hålogaland Teater i Tromsø. Jeg ringer henne i mangel på respons hos den ene av det som viser seg å være brutto fire teatersjefer, inkludert én påtroppende. Mackenroth har oppdaget at mesteparten av mailene fra meg havner i spamboksen til teatret, noe vi kjapt blir enige om er den digitale versjonen av den berykta «søringkarantenen» som de holder på med der oppe i nord.

Cirka Teater: Fyr Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde

Mer robuste
– Vi sparer mye på ikke å lage teater, men det vi sparer må vi bruke fornuftig. Så er spørsmålet hva det vil si. Vårt utgangspunkt er at vi skal lage så mye teater som mulig, på en så bra måte som mulig, til så mange som mulig, innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Så får vi være kreative og tilpasse oss verden slik den er nå. Det er godt mulig vi nå bygger opp en kompetanse som kan gjøre oss mer framtidsrettet og mer robuste til et liv etter korona, sier hun. – Vi har utsatt én produksjon som passende nok heter Når det storme som verst på ubestemt tid. Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet, er foreløpig utsatt til høsten. Prøvene er i gang, med ensemblet inne på scenen med to meters avstand til hverandre, inspisienten på gangen og veldig mye antibac. Vi jobber foreløpig ut fra å kunne produsere flere av høstens forestillinger, men muligens til digitalt format. Prøvene har ikke startet enda. Teatersjefene har lagt en kunstnerisk beredskapsplan på kort og lang sikt. Den går ut på å kunne tilby og produsere scenekunst til et bredt publikum på digitale flater så lenge vi ikke kan ha folk i salene. Tanken er selvfølgelig at vi har et samfunnsoppdrag, at folk trenger kunsten kanskje mer enn noensinne, og at vi ønsker å ta vare på våre relasjoner til publikum.

Hvordan går det med det digitale arbeidet?

– Rent teknisk er jo ikke digitalisering noe nytt i vår bransje, og nå har vi anledning til å omfavne teknologien og finne på kreative sprell. Men vi famler litt, for det er jo ikke blitt produsert noe her før som kan vises som det er, så vi har en vei å gå. For HT som turnéteater er det selvfølgelig et pluss om vi nå kan utvikle digitale tilbud til alle de små stedene i vårt store turnédistrikt som ikke har kulturhus og som vi aldri ellers får besøkt med våre produksjoner. I det digitale formatet ligger det i det hele tatt et stort uutforsket potensial til å nå ut til nye publikumsgrupper. Så får vi bare jobbe på så godt vi kan mens vi venter på mer langsiktige retningslinjer fra Kulturdepartementet. Vi har samarbeidet tett med fagforeningene i denne vanskelige situasjonen og har fått til gode, fleksible løsninger slik at vi forhåpentligvis unngår permitteringer fram til sommeren, sier Anika Mackenroth.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER