Bilde fra Fem forestillinger om døden av De Utvalgte som de nettopp har vist på Teaterfestivalen i Fjaler. Foto: De Utvalgte

– Må alle være politiske aktører?

Hva skal de etablerte kompaniene gjøre når de mister kunstnerskapsstøtten? Nå ser det kritisk ut både for De Utvalgte og Verk produksjoner.

Det er blitt en årlig foreteelse her på Scenekunst.no å lage saker om etablerte kompanier som faller ut av kunstnerskapsfinansieringen. Grunnen til det er at bortfall av denne støtten rykker opp med roten det kompaniene har bygget opp over år. Det er ikke bare et prosjekt som ryker, det er livsgrunnlaget. Det har lenge vært snakket om hvordan man skal ivareta de etablerte kompaniene økonomisk, og ordningen som nå heter Fri scenekunst – kunstnerskap og før het basisfinansiering, ble opprettet nettopp for å ivareta etablerte kompanier. Når Verk produksjoner og De Utvalgte faller ut av ordningen, står to av de mest etablerte teaterkompaniene uten støtte fra 2022. (Se hele tildelingslisten her.)

De Utvalgte har laget teater sammen siden 1994 og har mottatt basisfinansiering eller kunstnerskapsstøtte siden 2014. De har nå fått avslag på søknad om en ny femårsperiode i årets tildeling av kunstnerskapsstøtte. Når jeg snakker med Boya Bøckman på telefon fra Fjaler der kompaniet er i gang med opprigg av forestillingen Fem forestillinger om døden på teaterfestivalen, er han oppgitt over at De Utvalgte faller utenfor Kulturrådets prioriteringer. Vi har fått tilbakemeldinger om at vi har et verdifullt kunstnerskap på høyt nivå og har levert en sterk og solid søknad, men at de velger å prioritere region, barn og unge og dans i denne omgangen. Han påpeker at kriteriene for å få støtte har endret seg siden de fikk basisfinansiering første gang.

– Da vi fikk basisfinansiering var det et krav om at man måtte ha hatt flerårig støtte flere ganger for å kvalifisere, men nå stiller vi på lik linje med nyetablerte kunstnere. Vi ønsker nye grupper velkomne og synes det er bra at de slipper å vente i 20 år slik vi gjorde, men Kulturrådet burde ha sikret forutsigbarhet for de etablerte kompaniene før disse endringene trådde i kraft. Må vi nå forme søknadene våre etter politiske føringer?

Én av grunnene til at dette oppleves så prekært for De Utvalgte er at de har brukt 10 år på å sette i stand et sårt tiltrengt prøve- og visningslokale på Nesodden de har kalt Naustet. De har fått offentlig støtte og har nedlagt utallige dugnadstimer på å få det i stand, og det vil komme mange andre kunstnere til gode. Det kan i dag leies av andre scenekunstnere til kostpris. Hvis de står uten jobb fra 1. januar er de redde for at de ikke kan beholde det: «Det er slitsomt. Naustet er blitt kjempefint, og vi skulle endelig få et ordentlig arbeidssted hvor vi kan utvikle kunstnerskapet vårt. Dette hadde jo aldri skjedd i en annen statsfinansiert arbeidsplass.»  De Utvalgte har sett seg nødt til å sende brev til en rekke politikere fordi de mener at den manglende støtten og forutsigbarheten må løses politisk.

Nå har jo Regjeringen i scenekunststrategien varslet at de skal opprette en «pilotordning for driftstilskudd for etablerte kunstnere med helårsdrift» på statsbudsjettet. Hva tenker du om det som løsning?

Dette ønsker vi selvfølgelig velkommen selv om det ikke har kommet konkrete forslag om øremerkede midler, og det er prekært for oss og andre etablerte kompanier som har mistet støtten at ordningen ikke trer i kraft før 2023. Jeg mener også at det burde være kunstneriske fagutvalg som skal vurdere hvem som skal få støtte, ikke politikere. Jeg stiller også spørsmål om hvordan det skal administreres og om at det skal kunne påvirkes av særinteresser. Det må være kunstneriske kriterier som legges til grunn for å komme inn under ordningen.

Bilde fra Verk produksjoner Opening Night som skal ha publikumspremiere etter koronautsettelse på Black Box teater 27. september. Foto: Vegard Kleven. Scenografi: Jakob Oredsson

Må kvitte seg med produsent
Også Verk produksjoner står nå uten støtte fra 1. januar. Fredrik Hannestad sier på telefon at det først og fremst går utover infrastrukturen. De må kvitte seg med lagringsplass og produsent når de ikke har sikkert inntekt lenger. Det er også tidkrevende å finne andre finansieringskilder og uten produsent må de bruke mer tid på det praktiske og administrative selv, noe som betyr mindre tid til å konsentrere seg om kunstneriske prosjekter. – Mest av alt er det irriterende at man føler at man er i ganske god driv. Vi har hatt mye spennende på gang og hadde tenkt å satse mer på romlige konsepter som krevde mer, så rent kunstnerisk vil det bli vanskeligere å lage de tingene vi hadde tenkt. Det finnes heller ikke noen helhetlig plan eller tankegang bak den ordningen. Det har det vel heller aldri vært. Det var ikke Kulturrådet som ivret for opprettelsen av basisfinansieringen i sin tid, og det er ikke en ordning de har vært forkjempere for å utvikle eller videreføre.

På spørsmål om den varslede pilotordningen for driftstilskudd som ligner den Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret får i 2021, svarer Hannestad at han savner en helhetstenkning. -Vi har et scenekunstfelt med gode aktører, noen er eldre og noen er yngre. Hvordan skal man tilrettelegge for et felt som garanterer utvikling i kunstnerskap og en forutsigbarhet? For å gå fra full pott til null og radere ut kunstnerskap er så lite gjennomtenkt! Hvis det fantes et mål, en tenking man kunne strebe etter, så kunne vi jobbet mot andre mål, men nå er det som om de synes vi har fått lenge nok, nå er det noen andres tur. Enten er det alt eller så er det null. Om det neste er finansiering gjennom departementet, så er det greit nok, men da må man vite om det på forhånd sånn at man kan forberede seg på det.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER