Leken overskuddsHamlet

Hamlet spilles uken ut i Tønsberg: Den er en kunstnerisk
seier for teatret. Den har spilleglede, overskudd og humør, den er
visuell tilfredsstillende, og den makter å gjenskape en
elisabetansk atmosfære. Dette ville nok Shakespeare ha likt.
Av IdaLou Larsen

”Rå, rocka og sexy”: Slik skal ifølge programmet instruktør Lars
Vik ha definert den Hamlet han ønsket å lage. Jeg er ikke
helt sikker på om det er de tre adjektivene jeg ville ha brukt for
å beskrive den forestillingen Teater Ibsen for tiden viser på Husøy
Verft utenfor Tønsberg. Jeg vil heller si at den er en frodig,
lekende og lyslevende Hamlet, en i ordets beste mening
folkelig oppsetning som med fart, overskudd og spilleglede
forteller den kompliserte historien om prinsen av Danmarks
sørgelige skjebne.

Enkel og spennende handling

Lars Vik har med stort hell lagt vekt på selve handlingen.
Shakespeare er en suveren historieforteller, men hans intriger er
ofte kompliserte – det er nok å minne om Richard III.

I Lars Viks versjon blir selve handlingen
velsignet tydelig og klar. Han er ikke så opptatt av de filosofiske
aspektene ved Hamlet, dette er ingen dypdeborende tolkning,
og i Thomas Byes skikkelse er prins Hamlet ikke så melankolsk,
handlingsvegrende og sammensatt som han gjerne fremstilles. Her er
det faktisk svært lett å forstå hvorfor han reagerer som han gjør.
Denne Hamlet er en meget ung mann som brått opplever at hele hans
verden blir snudd opp ned: Hans far dør plutselig, og mindre enn to
måneder senere gifter hans mor seg igjen med hans onkel som nå blir
konge i Danmark.

Allerede før han møter Gjenferdet, er Hamlet
fiendtlig innstilt overfor moren og onkelen, og når farens Gjenferd
(Fredrik Rütter) forteller ham at han er blitt myrdet av sin bror,
blir Hamlet fullstendig knust og forvirret. Likevel holder han
hodet kaldt: Før han hevner sin far, må han bevise at Gjenferdet
har snakket sant. Men hvordan skal han få Kongen til å tilstå? Det
er først når skuespillertroppen kommer til hoffet, at han øyner en
mulighet til å avsløre Kongen som brodermorder. Hans plan lykkes,
og nå er Hamlet rede til å ta hevn.

Hamlet og Ofelia

Denne Hamlet er også langt mer erotisk forelsket i Ofelia enn
det vanligvis fremstilles. Det er det meget god dekning for i
teksten, der hennes bror Laertes advarer henne mot å gi etter for
Hamlets kurtise – han vil jo aldri gifte seg med henne som ikke er
av kongelig blod, og faren forbyr henne å ha mer med Hamlet å
gjøre, og tvinger henne til å sende tilbake alle Hamlets brev og
gaver.

Dermed står Hamlet enda mer alene, samtidig som
han blir dypt skuffet over det han nok tolker som Ofelias svik.
Shakespeare lar Ofelia gjenfortelle episoden der Hamlet brått
kommer inn på hennes soveværelse, griper tak i håndleddet hennes,
stirrer på henne uten ett ord, og styrter ut av rommet igjen.

Ved å la den utspille seg på scenen, vektlegger
Lars Vik Hamlets bitterhet over det han oppfatter som Ofelias svik,
samtidig som scenen kan tolkes dit hen at Hamlet svært gjerne
skulle ha delt sin sorg og sin angst med Ofelia. Den blir også et
riktig forvarsel om møtet mellom Hamlet og Ofelia, der han rasende
oppfordrer henne til å gå i kloster, når han skjønner at hun har
tillatt faren å lytte til deres samtale.

Hamlets forhold til Ofelia blir dermed en viktig
del av handlingen, og selve Ofelia er også langt mer sammensatt,
sensuell og jordnær enn hun ofte fremstilles: Det gir seg spesielt
uttrykk i vanviddsscenen der Kjersti Posti Høgli langt fra er et
kyskt og uskyldig blomsterbarn.

Utendødpunkter

Oppsetningen har et beundringsverdig tempo, og er helt uten
dødpunkter. Den har også en fin rytme, og de mange presise,
elegante og morsomme danseinnslagene – koreograferte av Un-Magritts
Nordseth – danner en effektfull kontrast til den tragiske
handlingen.

Profesjonelle dansere, amatører og andre
medvirker sterkt til å skape en leken og visuelt imponerende
Hamlet, og i sin overdådighet er Mona Irene Grimstads
kostymer rett og slett en fryd for øyet. Med sine lett rocka rytmer
kler Jørgen Munkebyes stiliserte musikk forestillingen. Hans Georg
Andersens scenografi og Erik Septs Sandviks lysdesign utnytter det
gamle verftet fullt ut, og med få, men effektive virkemidler
flyttes handlingen elegant og overbevisende til stadig nye arenaer.
Svært vellykket og stemningsskapende er den tunge porten som åpnes
mot sjøen ved flere anledninger – når Ofelia dør, når hun
gravlegges og sist men ikke minst, i sluttscenen når Fortinbras
kommer – og så lukkes igjen med et brak.

Vekslende

Skuespillernes innsats er vekslende. Men merkelig nok – tatt i
betraktning av at det er selveste Hamlet det dreier seg om –
er det ikke så viktig. Det er sikkert ikke så lett å få svært ulike
skuespillertradisjoner til å smelte sammen til en helhet: Joakim
Dan Jørgensen (Kong Claudius) og Dronningen (Anne-Sophie Erichsen)
har begge bakgrunn fra Grenland Friteater, deres fysiske uttrykk er
ekspressivt og sterkt, men de har ikke samme håndlag med
teksten.

Det blir spesielt tydelig fordi Sigmund Sæverud
(Polonius og 1. graver) briljant og infamt vittig forener ordet og
kroppspråket – hans Polonius er en fryd å følge. Også Duc Mai-The
som Laertes har ordet i sin makt.

Det er svært unge skuespillere som her har fått
ansvaret for Hamlet (Thomas Bye), Ofelia (Kjersti Posti Høgli) og
Horatio (Jonatan Filip Johansen). Det kler forestillingen, og det
gir deres tolkninger en sympatisk, ung spontan sjarm.

Teatermagi

Å spille Hamlet er en krevende oppgave for en helt ung mann, men
Thomas Bye – som har helt riktig alder for rollen – kommer svært
godt fra det, og får nettopp fram det sårbare ved prinsen, og hans
ungdommelige veksling mellom skråsikkerhet og manglende tro på seg
selv.

Teater Ibsen høstet mange lovord for sin Peer
Gynt
-maraton i fjor, også den i regi av Lars Vik. Jeg vil påstå
at denne Hamlet er en langt betydeligere kunstnerisk seier
for teatret.

Ikke et øyeblikk vandret mine tanker bort fra det
som skjedde på scenen, jeg satt bergtatt og fengslet. Dette var en
forestilling helt uten jålete pretensjoner, ekte teater tvers
gjennom – helt til den fantastiske måten ensemblet tok imot
applausen på, og virkelig fikk fram at denne Hamlet har hele
ensemblet – profesjonelle og amatører – løftet fram sammen. Det
visste et henrykt publikum å sette pris på: Snart 400 år etter sin
død har Shakespeares tekster fremdeles beholdt sin magi.

Husøy Verft, Tønsberg
Teater Ibsen viser
Hamlet
av William Shakespeare
Oversatt av Øyvind Berg
Musikk: Jørgen Munkeby
Regi: Lars Vik
Scenografi: Hans Georg Andersen
Kostymer: Mona Irene Grimstad
Koreografi: Un-Magritt Nordseth
Lysdesign: Erik Spets Sandvik
Med Thomas Bye, Joakim Dan Jørgensen, Anne-Sophie Erichsen, Sigmund
Sæverud, Kjersti Posti Høgli, Duc Mai-The, Mads Jørgensen, Jonatan
Filip Johansen, Even Bolstad, Fredrik Rütter, Leif Winther, Lise
Tiller, Henriette B. Sævarang, Tinna Grétarsdóttir, Jan Ivar Lund,
Mikkel Olsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER