Hvorfor er det så viktig med produksjonslokaler, Kirre Arneberg?
– For å skape nye danseforestillinger trengs store arealer, helst tilnærmet like store som den scenen forestillingen skal presenteres på. Hovedscenen på Dansens Hus er for eksempel 288 m2. Ingen frie, profesjonelle dansekunstnere kan leie et lokale av den størrelsen til markedspris.
Hva slags arbeid gjøres i et slikt produksjonslokale?
– Her jobber koreografer og dansere sammen på gulvet om å utvikle bevegelsesmateriale. Man bygger scenografi, prøver ut og tilpasser lyd og lys, man prøver kostymer, tester video og teknikk, diskuterer og utforsker alt det som til slutt blir en ferdig forestilling. En slik skapende prosess varer ofte i 6 – 14 uker, og produksjonsrommet er i bruk hele dagen, til tider også om natten.
Fra prøver på Ingun Bjørnsgaard Prosjekts forestilling This Night of No Moon i Carte Blanches produksjonslokaler i Bergen. Foto: Yaniv Cohen
Prosjektet Nydalen Samdans jobber for gjenbruk av Nasjonalballettens tidligere prøvelokaler i Nydalen til produksjonslokaler for det frie, profesjonelle dansefeltet. – Nå frykter jeg at sjansen glipper for andre gang, sier produsent Kirre Arneberg. Kommunen har innstilt til støtte i 2015, men i statsbudsjettet står det ingenting, og Kulturrådets bevilgning kan forsvinne ved årsskiftet.
Før Operaen flyttet til Bjørvika, investerte Kulturdepartementet nesten ni millioner kroner i prøve- og produksjonslokaler for opera og dans i Nydalen. Nå er disse lokalene leid ut til helt andre formål.
Siden 2010 har produsent og daglig leder for kompaniet Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Kirre Arneberg, arbeidet for gjenbruk av lokalene til produksjonsrom for frie dansekunstnere. Prosjektet har fått navnet Nydalen Samdans.
– Da jeg kom over lokalene i 2010, sto de tomme. Man kunne faktisk flytte rett inn og starte produksjon av forestillinger umiddelbart, sier Arneberg.
Det mangler produksjonslokaler for scenekunst i Oslo. I budsjettforslaget for 2015 skriver Oslo kommune at "det er et stort behov for lokaler til produksjon av kunst og kultur" (s. 15). Dette er nye takter etter at kommunen i 2013 forsøkte å si opp leieavtalen med Jane Hveding som leier et av de få studioene som finnes, på Frysja.
Arneberg har sett på flere alternative lokaler, men mener Nydalen er klart mest samfunnsøkonomisk gunstig.
– Det er investert stort i disse lokalene allerede, med skattebetalernes penger. Å skulle utvikle et nytt areal kan koste flere titalls millioner, sier Arneberg.
Planen er å etablere et A/S som skal leie ut produksjonslokaler på like vilkår til hele det profesjonelle norske dansekunstmiljøet, samt til internasjonale kompanier som gjester festivaler og programmerende scener.
Penger på vent
I 2011 fikk Nydalen Samdans tilsagn om 250 000 i investeringsmidler fra Norsk kulturråd. Året etter ga Kulturrådet 400 000 kroner til lydanlegg. Begge bevilgninger ble gitt under forutsetning av at Nydalen Samdans fant finansiering som ville sikre fremtidig drift.
.
Arneberg søkte kommunen og Kulturdepartementet i 2012. Kommunen svarte med å innstille prosjektet med 350.000 kr, og i desember 2012 bevilget KUD også 350 000.
Hvorfor satte dere ikke i gang prosjektet og leide lokalene på dette grunnlaget?
– Vi bestemte oss for å gå i gang, til tross for at kommunen ikke hadde gitt hele søknadssummen. Jeg kontaktet utleier umiddelbart, men da var lokalene akkurat leid ut, med én ukes margin, sier Arneberg.
Siden har hun vært i flere møter med departementet og Oslo kommune, både sammen og hver for seg. Siste møte med begge fant sted 4.april i år.
Bevilgning kan forsvinne
Midlene fra Kulturrådet kan forsvinne ved utgangen av 2014 hvis de ikke benyttes.
– Hvis et prosjekt ikke kommer i gang innen to år etter at det er bevilget penger, kan bevilgningen bli omdisponert til andre formål, forklarer seksjonsleder for scenekunst i Norsk kulturråd, Yrjan Svarva. – I dette tilfellet har tilskuddsmottaker fått flere utsettelser ut over denne normalregelen, den siste utsettelsen er gitt i brev av 12/6-2014 og gjelder ut året.
Han sier at Kulturrådet er klar over at produksjonslokaler er et uttalt behov fra det frie scenekunstfeltet, både for dans og teater.
Kommunen støtter
I kommunebudsjettet for 2015 er søknaden innstilt med full pott, 400.000 kroner. Men i statsbudsjettet står det ingenting. Arneberg søkte om 240 000 kroner.
– For det offentlige er dette et billig prosjekt. Vi kan håpe på budsjettforhandlinger i Stortinget, men da kan det være for sent igjen. Jeg er redd for at utleier, Aberdeen Asset Management, ikke venter på oss til desember, sier Arneberg.
Nåværende leieavtale utløper 1. april 2015. De som leier lokalene i dag, vil forlenge. Aberdeen Asset Management har meldt at de ikke kan holde av lokalene til Nydalen Samdans, men kan vurdere muligheter dersom prosjektet blir en realitet.
Arneberg mener at hvis regjeringen mener alvor med sin satsning på kultur og næring, burde gjenbruk av lokalene i Nydalen til dans være innlysende.
– Et produksjonsfellesskap for dans skaper ikke bare arbeid for dansekunstnere, men også for produsenter, teknikere og andre i apparatet rundt en forestilling, sier hun.
Det frie feltet
I regjeringserklæringen til Høyre og FrP er det frie feltet og frilansere et uttalt satsningsområde. Hvorfor har Kulturdepartementet valgt å ikke støtte et slikt prosjekt, som både departementet tidligere og kommunen stadig altså har gått inn for?
Kommunikasjonsrådgiver Wenche Stadheim Nybo i Kulturdepartementet formidler følgende på epost:
– Kulturdepartementet er klar over situasjonen, men visste først om kommunens bevilgning etter regjeringens budsjettkonferanse. Nå ligger budsjettet i Stortinget. Kirre Arneberg i Nydalen Samdans har bedt om et møte med departementet. Det skal hun få. Vi kan ikke kommentere saken nærmere før etter dette møtet.
Kulturdepartementet. Foto: Alejandro Decap/Wikipedia cc
Scenekunst.no A/S
Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.
Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.
