Dudamel, dirigent Foto: Foto: Gøteborg Symfoniorkester

Kvinner kurses til kunstledelse

I scenekunstens verden er andelen kvinnelige sjefer 45 prosent, mens det i orkestrene er mennene som dirigerer. I vår starter lederkurset “Kunstens kvinner”.

Lederutviklingsprogrammet Kunstens kvinner retter seg mot kvinner som har lyst til å ha en ledende stilling innen scenekunst, musikk, film eller tv, og skal gi kompetanse og trygghet på eget lederskap.

Programmet ble gjennomført første gang i 2008 og 2009 med 17 deltakere fra alle fagområdene. Av de 17 er 7 i dag i en ledende stilling.

Er dere fornøyd med resultatene?

– Ja, svarer koordinator for Kunstens Kvinner 2012, Cecilie Priscilla Norseth enkelt og greit.

Har dere et mål om hvor mange av deltakerne som skal ha lederstillinger etter kurset?

– Nei, sier Norseth.

Hvorfor trenger vi egne kurs for kvinner i kulturledelse?

– For å sitere en av de tidligere kursdeltakerne: «Jeg lærte to ting: det ene er at jeg erfarte at jeg faktisk fikk veldig lyst til å bli leder, det andre er at jeg kan bli, og hadde kompetansen til å bli leder» Det sa Un-Magritt Nordseth, som nå er kunstnerisk leder av Dansens Hus. Kulturministeren uttaler at «ofte så føler kvinner at de ikke er kompetente, men så er de det allikevel. Jeg bruker mye tid på å overtale kvinner til å påta seg lederansvar som de er mer enn kompetente til å ta», forklarer Norseth.

Øyvind Pålshaugen er forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og er en av kursholderne. Han vil ikke gi et generelt svar på hvorfor det er flere menn enn kvinner i ledende stillinger.

– Det finnes mange svar på det. For eksempel at menn i posisjoner har sine egne nettverk og kanaler, slik at det blir selvrekruretterende. Eller at det i Norge er flere kvbinne renn menn som velger deltidsarbeid framfor å avansere i stillingen. Og så har vi noen kjente faktorer som sosialisering.

Programmet har tatt konsekvensen av de mange forklaringsmodellene og har utviklet et målrettet kurs.

– Noe av vitsen med Kunstens kvinner er å erkjenne at det er så mange forskjellige årsaker til mangel på kvinner i ledelse at man må lage kurs som er spesifikt rettet mot de kvinnene det gjelder i de virksomhetene det gjelder. Generelle tiltak er det vanskelig å få effekt av. I dette kurset selekterer vi de som i utgangspunktet har mot og lyst til å lede. Og så skal vi skape enda mer mot og lyst. Vi fokuserer på å utvikle en personlig lederstil.

Regissør og dramatiker Franziske Aarflot deltok på det første kurset, men er ikke overbevist om at det er nødvendig med egne kvinnekurs på alle kulturområdene:

– Innenfor scenekunsten er det ikke behov for egne kurs for kvinner slik jeg ser det idag. Kvinner er og har vært godt representert i lederstillinger gjennom flere år. Innenfor musikk og film ser det imidlertid annerledes ut.

Hva er annerledes?

– På den ene side har vi historisk sett hatt flere fremtredende kvinnelige sceneinstruktører gjennom forrige århundret – det har gitt gode forbilder, å være instruktør er å lede, og dette har nok igjen påvirket kvinners interesse for å lede teatrene. På den annen side er det sider ved spesielt filmproduksjon som i større grad er kommersielt innrettet, det står mye penger på spill, produksjonsmiljøet inkluderer investorer og så videre.

Nåværende teatersjef Janne Langaas, den gang bl.a. skuespiller og produsent, hadde stor glede av kurset, og unner andre den samme opplevelsen.

– Jeg opplevde det som godt å bare være kvinner. Det var befriende raust, overraskende raust. Det hadde sannsynligvis vært en annen tone med menn tilstede. Kanskje mer konkurranse? Samtidig oppleves det som ganske råflott å ikke tillate menn den sammen muligheten. Det er mange menn som ville hatt glede av dette også. I prinsippet er jeg mot enkjønnet kurs, men i praksis var det veldig fint.

Katrine Ganer Skaug etterlyser mer oppfølging i etterkant av lederkurset og forelår en mentorordning.

– Kanskje var kjennskapet til de andre deltakerne det aller mest  verdifulle ved kurset: Musikklivet er en liten boble, og det var befriende å gå inn i en tverrfaglig gruppe. Oppfølgningen – og dermed langtidseffekten – har muligvis ikke vært fullt så god, men det er nok en individuell erfaring. Det ble ingen mentorordning i etterkant, det hadde styrket effekten tror jeg. Men selv om vi som gruppe har mistet hverandre litt i hverdagens larm, stoler jeg på at vi er det for hverandre fortsatt, hvis og når behovet skulle oppstå.

Har du en lederstilling i dag?

– Ja det er en lederstilling, men i en bitteliten institusjon, og jeg ønsker å komme meg videre til større utfordringer.

Danser og festivalstyreleder Snelle Hall; kurset skal gi kvinner mer lyst til å bli leder og større tro på egne lederevner. Har dette slått til for din del etter at du deltok?

– Kurset har gitt større tro på eget lederskap. At det ikke er nødvendig å ta en MA på BI for i det hele tatt å søke på en jobb. Det tror jeg er typisk jentete – å aldri tro vi er flinke nok. Jeg tror vi trenger egne lederkurs for kvinner, selv om danse- og scenekunstsektoren, som jeg tilhører, neppe er den som har størst behov for dette. Det har kommet mange kvinnelige ledere her.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER