Bilde: Traverse, kompani Cie Arcosm, Showbox 2011

Kvalitet teller

Showbox feirer scenekunst for barn og unge, og tar knekken på en
myte eller to i samme slengen.

Tekst: Nanna Baldersheim
Foto: Traverse/Cie Arcosm/ Showbox/


Årets festival for scenekunst for barn og unge, Showbox, er i
full sving – hvordan ser det ut med besøket så langt?

– I år synes jeg det virker som om det er fullt på stort sett alle
forestillinger. Det er en kjerne på en 50-60 mennesker som følger
det meste av festivalen. Ellers har vi et fransk gjestespill i kveld som vi vil at flere skal
komme på, der er det fortsatt plasser ledig, forteller Ådne
Sekkelsten, daglig leder for Scenekunstbruket, som arrangerer festivalen.

– Kjernepublikummet er arrangører fra alle fylkene i Den kulturelle
skolesekken, scenekunstnere som deltar selv og som følger med på
det de andre gjør, og andre fagfolk. I år har vi i tillegg mer
publikum som kommer utenfra enn vi tidligere har hatt. Vi synes vi
har fått til den møteplassen vi ønsker å lage med forestillinger,
fagdiskusjoner og treff. Det kommer også scenekunstnere som ikke
deltar på festivalen selv, men som vil se hva andre holder på med
for tiden.

Myter

Sekkelstad forteller at han ofte støter på det han kaller myter
om scenekunst for barn og unge, som for eksempel at den kan skremme
skolebarna fra å gå på teater senere i livet.

– På P2 kulturnytt i dag var det et intervju med teatersjef ved
Sogn og Fjordane Teater Terje Lyngstad om hvor mye dårlig
scenekunst barn får servert. De plukket vel opp utspillet hans på
Scenekunst.no og i Nationen for en liten stund siden.
Det sier litt om media at de ikke oppsøker en festival som er rett
utenfor døren og som handler om dette og hvor de kan finne en masse
bra forestillinger. Dessuten hadde vi et seminar på mandag som
handlet om myter og påstander om scenekunst for yngre – da hadde de
fått med seg essensen i utviklingen som har skjedd innefor denne
kunstarten. Jeg opplever at mange sitter med et gammeldags bilde av
hva teater og dans er.

De vokste kanskje opp med en overdose av pedagogiske stykker om
hvor farlig dop er?

– Mulig. Den typen stykker dominerer ikke akkurat i dag.
Scenekunst for barn og unge – som for voksne – skal treffe et
menneske der det er i livet. Da er det jo naturlig at også slike
tematikker kommer inn i et kunstnerisk verk, men det som er viktig
for utøverne jeg snakker med er først å fremst å lage god
scenekunst. Scenekunstbrukets formål er å gjøre
kvalitetsvurderinger. Vi ser ikke etter tematikk.

Bilde: Ådne Sekkelsten Scenekunstbruket

– Det er en ny generasjon kunstnere på gang, forteller lederen
for Scenekunstbruket Ådne Sekkelsten om scenekunst for barn og
unge.

Variasjon

Ser du noen tendenser i scenekunst for barn og unge utfra
festivalforestillingene så langt?

– Tidligere år har vi kunnet se tydelige linjer, men hittil i år
har vi ikke kunnet lese en klar trend utfra forestillingene. Vi har
fått skryt for at det er så mye variert på programmet.

Sekkelsten forteller om et fruktbart samarbeid med relativt ulike
scener i Oslo. Den årvåkne leser som har tatt en titt i faktaboksen
til høyre på denne siden vil ha lagt merke til at det befinner seg
både institusjonsteatre og – skal vi si mindre institusjonelle
teatre – blant samarbeidspartnerne. Men nettopp denne forskjellene
er ikke Sekkelsten så interessert i å snakke om.

– Hvis man bare samarbeider, vil man til slutt ikke snakke om hvor
ting kommer fra.

Scenekunst.no følger festivalen, og neste uke kan du lese
anmeldelser av forestillingene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER