Kunsten å skrive søknader

Tekst: Nanna Baldersheim Ill.foto: sxc.hu. Portrettfoto: Haga.

Da teaterviter Gabrielle Haga undersøkte søknader om støtte til fri scenekunst, ble hun overrasket over å lese tekster som kunne høres ut som om de var skrevet av folk i næringslivet.

– De skriver som om det er en kunstbedrift som det lønner seg å investere i. I begynnelsen var jeg veldig overrasket over å finne så mye markedsspråk i søknadene, men etter hvert har jeg innsett at det er naturlig at det blir sånn, forteller Haga.

Tror du at søkerne tilpasser språket etter det de tror Kulturrådet vil høre?

– Det tror jeg absolutt. Og man kan jo stille seg kritisk til at kunstnerne kanskje må ta i bruk et språk som de ikke er vant til eller egentlig ikke vil bruke. Samtidig ligger det også store muligheter her. Om du som kunstner ikke har økonomisk makt, har du kanskje språklig makt og kan spille på de strengene som lønner seg slik at du får uttelling for søknadene dine og kunsten din. Men det er viktig at en ikke må gi opp sin kunstneriske integritet i prosessen, det er snakk om å være pragmatisk her. De som får til den balansegangen, de som knekker den språklige maktkoden, de har mye makt og kan lettere få innvilget søknadene sine.

Mange vil mene at å bruke begreper fra næringslivet og å skrive om publikumstall i en søknad om støtte til kunstneriske prosjekter er å selge seg?

– Bruken av dette markedsspråket er ikke nødvendigvis så problematisk i seg selv, det er kun når kunstnerne ikke kjenner noen annen måte å uttrykke seg på at det blir problematisk. Det er da vi kan si at “markedsspråket” utøver makt. Hvis man hele tiden må bruke et språk som man ikke kjenner seg igjen i, og tvinges til å formidle sin egen virksomhet gjennom et språk som er helt annerledes enn det man ønsker å bruke, så forsvinner noe av en selv på veien. Det er problematisk for det kunstneriske prosjektet.

Uten makt

En del grupper på det frie feltet har verken økonomisk, kunstnerisk eller språklig makt?

– Jeg undersøkte en annen gruppe i den kategorien. Søknadene deres bar preg av at kunstnerne ikke var innforstått med prosedyrene som man skal gjennom for å søke om støtte til fri scenekunst. Kunnskap om prosedyrene er ekstremt viktig. Kunstnerne følte at de var ekskludert fra ordningen for de fikk aldri begrunnelse for avslagene de fikk. De fikk ikke tilgang til kvalitetsbegrepet som kulturrådet og utvalgene arbeider ut i fra. Da ekskluderes man veldig fra diskusjonen. Åpenhet må være noe av det aller viktigste i en kvalitetsdebatt, selv om jeg forstår at Kulturrådet vil ha ryggen fri. Kulturdepartementet og -rådet relativiserer kvalitetsbegrepet bevisst. Hvis Kulturrådet definerer konkret hva de mener med kvalitet, blir det vanskelig for dem i det videre arbeider fordi de risikerer å ekskludere store deler av kunstfeltet.

Ikke tilgang

– Jeg intervjuet kulturrådet til oppgaven min, og de var klare på at det ikke var de som skal definere hva kvalitet er, det er kunstnerne ute på feltet som må det. Men da jeg spurte den lille teatergruppen om hva slags definisjon de hadde og om den ble hørt, fortalte de at de opplevde at kvalitetsbegrepet var noe de ikke fikk tilgang til. De fikk ikke vite definisjonen.

Haga understreker at hun har gjennomført en maktkritisk undersøkelse av språk, ikke av organisasjoner eller strukturer.

– Det er veldig lett å se kunstnerne som de maktesløse og myndigheten som dem med makt, men de gruppene – som Baktruppen – som har knekket koden, er ikke maktesløse ofre, tvert i mot. De bruker bl.a. markedsspråket bevisst og nyter godt av det. For den som knekker språkkoden ligger det enorme muligheter her. Men for å knekke koden, må de få kjennskap til dette språket, og forstå hvilket kvalitetsbegrep som gjelder.

Haga forteller at Baktruppen brukte beskrivelsene i myndighetenes årlige strategier som det gjeldende kvalitetsbegrepet. I mangfoldsåret er det mangfold som gjelder og som må understrekes i søknaden, når det skal satses på ny teknologi, er det det som gjelder – og så videre.

– Kunstnerne må være smarte, uten å miste seg selv på veien. De må se den enorme muligheten som ligger i å tilegne seg et språk og å bruke det i søknadsskrivingen eller en annen tekst, mener Haga.

Nye søknadsskjemaer

Men en del utøvere vil ha vanskelig for til å tilegne seg en slik språkbevissthet , derfor har de jo valgt andre uttrykksformer for kunsten sin enn den skriftlige. Kunne man gjort dette på en annen måte slik at kunstnerne ikke opplevde å være avhengige av å knekke språklige koder for å få tildelt penger?

– Ja, de kan få problemer. Da jeg intervjuet Kulturrådet, var det snakk om å utforme nye måter å søke for slik at det blir mindre skriving og litt mer utfylling av rubrikker og skjemaer.

Utøvere som ikke er språklig mektige kan få problemer med søknadsskrivingen, mener Haga.

Vi spiller ballen over til rådet selv, og spør om noe slikt er på trappene. Avdelingsdirektør Elisabeth Gustad svarer.

– Kulturrådet jobber nå med å innføre elektronisk søknadsbehandling, og planen er at dette skal være i drift fra og med første halvdel av 2013. Målet er bl.a. at brukerne skal oppleve at det blir enklere å søke på våre ulike ordninger. Det vil bli standardiserte web-baserte søknadsskjema med gode veiledninger til søkerne og tydelige krav til utfyllingen av skjemaene.