Bilde: Illustrasjonsfoto av istykkertygget blyant av Protego/sxc.hu

Kunsten å skrive søknader

Det finnes språklige koder som utøverne må knekke for å få løst ut
penger, forteller teaterviter, som har analysert
scenekunstsøknader.

Tekst: Nanna Baldersheim
Ill.foto: sxc.hu. Portrettfoto: Haga.

Da teaterviter Gabrielle Haga undersøkte søknader om støtte til fri
scenekunst, ble hun overrasket over å lese tekster som kunne høres
ut som om de var skrevet av folk i næringslivet.

– De skriver som om det er en kunstbedrift som det lønner seg å
investere i. I begynnelsen var jeg veldig overrasket over å finne
så mye markedsspråk i søknadene, men etter hvert har jeg innsett at
det er naturlig at det blir sånn, forteller Haga.

Tror du at søkerne tilpasser språket etter det de tror
Kulturrådet vil høre?

– Det tror jeg absolutt. Og man kan jo stille seg kritisk til at
kunstnerne kanskje må ta i bruk et språk som de ikke er vant til
eller egentlig ikke vil bruke. Samtidig ligger det også store
muligheter her. Om du som kunstner ikke har økonomisk makt, har du
kanskje språklig makt og kan spille på de strengene som lønner seg
slik at du får uttelling for søknadene dine og kunsten din. Men det
er viktig at en ikke må gi opp sin kunstneriske integritet i
prosessen, det er snakk om å være pragmatisk her. De som får til
den balansegangen, de som knekker den språklige maktkoden, de har
mye makt og kan lettere få innvilget søknadene sine.

Mange vil mene at å bruke begreper fra næringslivet og å skrive
om publikumstall i en søknad om støtte til kunstneriske prosjekter
er å selge seg?

– Bruken av dette markedsspråket er ikke nødvendigvis så
problematisk i seg selv, det er kun når kunstnerne ikke kjenner
noen annen måte å uttrykke seg på at det blir problematisk. Det er
da vi kan si at “markedsspråket” utøver makt. Hvis man hele tiden
må bruke et språk som man ikke kjenner seg igjen i, og tvinges til
å formidle sin egen virksomhet gjennom et språk som er helt
annerledes enn det man ønsker å bruke, så forsvinner noe av en selv
på veien. Det er problematisk for det kunstneriske
prosjektet.

Uten makt

En del grupper på det frie feltet har verken økonomisk,
kunstnerisk eller språklig makt?

– Jeg undersøkte en annen gruppe i den kategorien. Søknadene deres
bar preg av at kunstnerne ikke var innforstått med prosedyrene som
man skal gjennom for å søke om støtte til fri scenekunst. Kunnskap
om prosedyrene er ekstremt viktig. Kunstnerne følte at de var
ekskludert fra ordningen for de fikk aldri begrunnelse for
avslagene de fikk. De fikk ikke tilgang til kvalitetsbegrepet som
kulturrådet og utvalgene arbeider ut i fra. Da ekskluderes man
veldig fra diskusjonen. Åpenhet må være noe av det aller viktigste
i en kvalitetsdebatt, selv om jeg forstår at Kulturrådet vil ha
ryggen fri. Kulturdepartementet og -rådet relativiserer
kvalitetsbegrepet bevisst. Hvis Kulturrådet definerer konkret hva
de mener med kvalitet, blir det vanskelig for dem i det videre
arbeider fordi de risikerer å ekskludere store deler av
kunstfeltet.

Ikke tilgang

– Jeg intervjuet kulturrådet til oppgaven min, og de var klare
på at det ikke var de som skal definere hva kvalitet er, det er
kunstnerne ute på feltet som må det. Men da jeg spurte den lille
teatergruppen om hva slags definisjon de hadde og om den ble hørt,
fortalte de at de opplevde at kvalitetsbegrepet var noe de ikke
fikk tilgang til. De fikk ikke vite definisjonen.

Haga understreker at hun har gjennomført en maktkritisk
undersøkelse av språk, ikke av organisasjoner eller
strukturer.

– Det er veldig lett å se kunstnerne som de maktesløse og
myndigheten som dem med makt, men de gruppene – som Baktruppen –
som har knekket koden, er ikke maktesløse ofre, tvert i mot. De
bruker bl.a. markedsspråket bevisst og nyter godt av det. For den
som knekker språkkoden ligger det enorme muligheter her. Men for å
knekke koden, må de få kjennskap til dette språket, og forstå
hvilket kvalitetsbegrep som gjelder.

Haga forteller at Baktruppen brukte beskrivelsene i
myndighetenes årlige strategier som det gjeldende
kvalitetsbegrepet. I mangfoldsåret er det mangfold som gjelder og
som må understrekes i søknaden, når det skal satses på ny
teknologi, er det det som gjelder – og så videre.

– Kunstnerne må være smarte, uten å miste seg selv på veien. De må
se den enorme muligheten som ligger i å tilegne seg et språk og å
bruke det i søknadsskrivingen eller en annen tekst, mener
Haga.

Nye søknadsskjemaer

Men en del utøvere vil ha vanskelig for til å tilegne seg en
slik språkbevissthet , derfor har de jo valgt andre uttrykksformer
for kunsten sin enn den skriftlige. Kunne man gjort dette på en
annen måte slik at kunstnerne ikke opplevde å være avhengige av å
knekke språklige koder for å få tildelt penger?

– Ja, de kan få problemer. Da jeg intervjuet Kulturrådet, var
det snakk om å utforme nye måter å søke for slik at det blir mindre
skriving og litt mer utfylling av rubrikker og skjemaer.

Bilde: Gabrielle Haga, teaterviter

Utøvere som ikke er språklig mektige kan få problemer med
søknadsskrivingen, mener Haga.

Vi spiller ballen over til rådet selv, og spør om noe slikt er
på trappene. Avdelingsdirektør Elisabeth Gustad svarer.

– Kulturrådet jobber nå med å innføre elektronisk
søknadsbehandling, og planen er at dette skal være i drift fra og
med første halvdel av 2013. Målet er bl.a. at brukerne skal oppleve
at det blir enklere å søke på våre ulike ordninger. Det vil bli
standardiserte web-baserte søknadsskjema med gode veiledninger til
søkerne og tydelige krav til utfyllingen av skjemaene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER